NVL-bloggen
NVL-bloggen innehåller personliga inlägg av bloggare från hela Norden. De skriver om kunskapssyn, lärande, Norden, hållbar utveckling, integration, yrkesutbildning, validering, personliga berättelser och reflektioner. Varje bloggare står för sina egna åsikter.

okt
04
2017

Er folkbildningen politisk?

Posted 12 days ago ago by Sturla Bjerkaker
Sturla Bjerkaker

 

Mange har definert politikk:

Politikk er å gjøre det nødvendige mulig. Politikk er det muliges kunst. Og Olov Palme: Politikk er å ville. Jeg vil legge til: Politikk er meninger og meningsbrytninger, debatt og dialog. Politikk representerer forskjeller. Om alt var likt og alle hadde det like bra, hva ville da ha vært politikkens oppgaver? Men så lenge full likhet er en utopi, har politikken mer enn nok å gjøre.

Hos oss i Norden er demokratiet politikkens rammeverk. Det er innenfor en demokratisk kontekst politikk spilles. Parlamentsvalgene som nyss er gjennomført i Norge og Tyskland følger det representative demokrati. Vi stemmer på politiske partier som gjennom sine interndemokratiske prosesser har nominert personer som vi stemmer på. Dette er ulikt fra samfunn til samfunn og fra en tid til en annen. For 150 år siden hadde vi for eksempel ikke politiske partier i Norge. Man stemte på personer, og langt fra alle hadde stemmerett. Som begrunnelse for partier sa bl.a. den norske dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson at «Det må da i alle henseende være bedre å samles om en idé enn om en person».

Er folkbildningen politisk?

Ja, både før og nå, blant annet fordi den er «ideburen». Bildningen er tuftet på og løftet opp av ideer og ideologier, på meninger og holdninger. Kanskje mer før enn nå: For 50år siden var det utenkelig for en sosialdemokrat å ta et kurs i de konservatives studieforbund. Og omvendt. Hva ser vi her: At politiske bevegelser og partier hadde og delvis fortsatt har sine egne studieforbund – sine egne bildningsorganisasjoner.

Frigjøring er også politikk, og folkbildningen er frigjørende. Før som nå. Opplysningstiden skulle frigjøre folk fra uvitenhet. Under 1800-tallet fant man ut at dette måtte skje organisatorisk, gjennom folkehøgskoler og arbeiderforeningene. På den tiden var opplysningen «top – down». Senere – når arbeiderlederne sa at den frigjørende bildningen måtte være arbeiderklassens eget verk – «för folket, genom folket» - ble bildningen «bottom – up» og vi fikk studiesirklene. På 1960-tallet introduserte Paolo Freire sin «frigjøringspedagogikk» i Brasil. Fattige bønder skulle frigjøres gjennom kunnskap. Folkbildningens frigjørende dimensjon i dag ligger mer på det individuelle planet. Men det er godt nok. Og viktig nok.

Så visst er bildningen politisk. Skal være det. Må være det. Ellers dør den.

Sturla Bjerkaker





Tags

Seneste fotos