Standard No Results
apr
07
2017

Er det virkelig sant?

Posted 253 days ago ago by Ellen Stavlund
Ellen Stavlund

 

Det er behov for vaksine mot falske nyheter, sa Anthony Leiserowitz nylig i et TVintervju.

- Slik vi styrker immunforsvaret med riktig vaksine, må vi også vaksinere oss mot falske nyheter, mente han. Leiserowitz er forsker og vant til å forholde seg til fakta.
Derfor undret han seg over hvordan vi kan være så ukritiske til nyhetene vi får servert gjennom ulike medier. Som for eksempel historien om at 1000 sinte muslimer hadde brent ned Rainhold kirken i Dortmund, egentlig en liten takbrann, forårsaket av en nyttårsrakett, som ble slukket umiddelbart. Den falske nyheten ble delt 17 000 ganger.

Gjennom forskningen sin fant han noen positive tendenser. Jo mer fakta vi har, eller får, om påstander vi blir utsatt for, jo mer vil vi reflektere over om det virkelig er sant.

Nyheten om at 31000 forskere hadde signert et opprop der de bekreftet at klimaendringene ikke er menneskeskapt, viste at de som kjente til oppropet, ble mer skeptiske til påstander fra klimaskeptikere.

Det var interessant å oppleve Anthony Lesorowitz sin entusiasme over resultatene fra forskningen, for min første reaksjon var: Jammen det er da ikke nødvendig med forskning for å skjønne at vi må ha kunnskap som beskyttelse når vi blir usatt for sjokkerende nyheter i et medium. Som journalisten i intervjuet sa; vi må rett og slett lære å reflektere over det vi hører. Vi må lære å stille gode spørsmål; hvor rimelig er det at dette er sant? Hvem har nytte av at vi tror på historien? Men for å kunne være kritiske, må vi ha kunnskap nok til å forstå fakta. Kunnskap beskytter hjernen mot desinformasjon, sa forskeren.

Jeg hilser forskningen velkommen. Vi kan aldri vite nok til å vurdere sannheten i alt vi hører, men vi kan lære å være kritiske, lære å søke kilder og andre versjoner av nyheten. Vi kan lære å stille noen kritiske spørsmål - til oss selv eller den som serverer nyheten.

-Hvem skal sørge for vaksinen, spurte journalisten?

Skolen, lærere, mediene, familien, samfunnet rundt oss, sa forskeren, medisinen kan ha mange kilder. For min del vil jeg føye til frivillige organisasjoner, sivilsamfunnet, voksnes læringsarenaer.

Kunnskapen gir oss mulighet til å plukke nyhetene fra hverandre, søke alternative kilder, heller enn å bruke dem som underholdning eller, som ikke er uvanlig, å få styrket politisk overbevisning. Det må oppleves som klokere, smartere å forholde seg til den enkle, kanskje litt grå sannheten enn den fargerike, saftige løgnen. Mange trykte likes, uffet seg over gale folk, og delte da nyheten om muslimfaren som nektet barnehagen å servere lussekatter, fordi de lignet pupper, for over landet. Etterpå skulle nok mange ønsket at de hadde vært kritiske – og klokere.

Det er mange kategorier løgner i omløp.
Vi har den løgnen som skal gi noen en fordel, en mulighet, oppnå noe. Og vi har den livsfarlige løgnen; splitt og hersk løgnene, der målet er å ramme en gruppe eller enkelt mennesker.
En løgnarena kan også gi inntekter. En saftig nyhet, sann eller usann, får mange klikk og likes - og sponsorer.

Løgn(sladder)har vi hatt til alle tider, og den har rammet hardt. Mange liv ødelegges. En ung asylsøker i Berlin var så heldig å få ta en selfie med Angela Merkel – og la den ut på facebook. Det skulle han aldri ha gjort. Bildet ble illustrasjonen til falske nyheter, som at han var terrorist, han gjenkjennes og trues – og han kjemper for å få slettet løgnene.
Dette er bare en av historiene som viser at sladder og usannheter har større slagkraft enn noen gang gjennom sosiale medier; løgnen spres fortere enn vi kan forstå. Nå er vi i ferd med å miste skillelinjene, falske nyheter brukes bevisst for å oppnå noe, og begrepet brukes for å slå i hjel en nyhet man ikke er enig i.

De redaktørstyrte mediene har levd godt i gråsonen mellom løgn og sannhet. Der heter det vinkling Drivkraften er lesere og økonomi. Måten en nyhet presenteres på, fakta som ikke tas med i historien, kan gjøre vondt for den det gjelder og oppleves som løgn. Medienes berømte vinklinger er under press. Når er det vinkling og når er det usannheter?

Det er behov for medisin og noen har startet kuren. Correctiv Berlin er en mediebedrift som leter opp sannheten, eller mangel på, nå må den øke bemanningen, arbeidsmengden øker. Heldigvis. Den har spesialisert seg på å lete opp kilden til mistenkelige nyheter og å vurdere troverdigheten.

Fake news er gammelt nytt, men Donald Trump har sparket oss bak, gitt oss innsikt i hva de kan brukes til. Kunnskapsformidlere, mediebrukere og mediene må sammen ta ansvar og starte medisineringen.
Det er faktisk et spørsmål om tillitt, demokrati og en bærekraftig utvikling!





Mest

comment fed artikel ...

Nyeste billeder