Bærekraftig kunnskap

 -Klimaendringer er både et lokalt og et globalt problem.(…)Klimasaken krever en offentlig og demokratisk debatt som vi alle må delta i dersom vi skal skape et bærekraftig velferdssamfunn for barnebarna. 

Dette skriver[1] Asuncion Lera St.Clair, forskningsleder ved CICERO og Karen O`Brien, professor ved Universitetet i Oslo. Begge er hovedforfattere av den siste delrapporten til FNs klimapanel.

For at folk flest skal kunne delta i debatten og i tillegg bidra ved å endre livsstil og forbruk, er det behov for kunnskap, innsikt og holdningsendringer. Kunnskap nok til å fatte alvoret, innsikt nok til å skjønne at det er nødvendig med endringer, og en holdning som gir mot til å handle aktivt og endre livsstil – individuelt og i felleskap. Derfor finansierer Nordisk Ministerråd (NMR) en pilot for en nordisk etterutdanning. Den skal gi lærere, pedagoger og tilretteleggere av kurs og utdanning for voksne kunnskap om hvordan vi kan samarbeide om å utvikle gode, bærekraftige lokalsamfunn: ”Et godt liv i et hållbart Norden.”[2]

Styrke handlingskompetansen
Siden 2006 har Nordisk nettverk for Voksnes Læring (NVL) ønsket å bidra til en større bevissthet rundt de største globale utfordringer i vår tid og hvilke muligheter lokalsamfunn og hver enkelt av oss har til å skape endringer lokalt. En seminarserie satte sammenhengen mellom folkeopplysning, demokrati og bærekraftig utvikling i fokus. Viktige spørsmål som gikk igjen i seminarene er hva slags kunnskap og muligheter for engasjement og deltakelse som tilbys voksne, og hvordan kan en forståelse av alvoret føre til handlinger? Hva slags tiltak kreves for at vi som befolkning skal ønske og ville endre livsstil i tråd med den kunnskapen vi nå har om sammenhengen mellom forbruk og klimaendringer?

Nødvendige tiltak
På oppdrag fra NMR og i samarbeid med NVL utarbeidet VOFO og Stiftelsen Idébanken (2011) rapporten «Kunnskap for bærekraftig utvikling». Dette var en kartlegging av voksnes muligheter til å få kunnskap om hvordan en bærekraftig utvikling kan sikres og hvordan de selv kan bidra.
Rapporten pekte på at de nordiske landene har utviklet strategier og fagplaner for bærekraftig utvikling i forskning og utdanning. Flere universitet og høyskoler har strategier for implementering av kunnskap om bærekraftig utvikling i sin utdanning. Voksne er nevnt i noen dokumenter, særlig i sammenheng med livslang læring. Men det har ikke resultert i en offentlig tiltaksplan for hvordan voksne og sivilsamfunnet kan involveres i planer og utvikling og hvilke ressurser man er villig til å bruke for å motivere voksne og legge til rette for kunnskap og engasjement i lokalsamfunn og nærmiljø. Til tross for gode policydokumenter, mangler den praktiske oppfølgingen – spesielt med hensyn til sivilsamfunnet og den voksne befolkningen. Arbeidet med rapporten viste også at utdanning må få et utvidet innhold og omfatte mange læringsarenaer og læringsformer. Og ikke minst er det et stort behov for å styrke kompetansen til lærerne og de pedagogiske tilretteleggere innen folkeopplysningen. Rapporten ble drøftet i et bredt nordisk nettverk som representerer ulike sektorer innen formell og uformell utdanning for voksne. Formålet med dette arbeidet var å komme frem til konkrete forslag til praktisk oppfølging.

 

Norden ved en skillevei
Til tross for intensjonen om å være en forgangsregion, står Norden ved en tydelig skillevei når det gjelder bærekraftig utvikling. Internasjonalt rangerer vi høyt på områder som økonomisk vekst, velferd og utdanning, men når vi måler vårt økologiske fotavtrykk kommer vi dårligere ut. En rettferdig global fordeling krever drastiske forandringer. Både i tidligere og nåværende nordiske strategier for bærekraftig utvikling vektlegges formell og uformell utdanning som en sentral innsatsfaktor dersom man skal lykkes med den nødvendige omstillingen til et bærekraftig samfunn, forstått som «Et godt liv i et hållbart Norden». NVLs nettverk mener det må handles utradisjonelt, bredt og tversektorielt om Norden skal gå foran – også når det gjelder bærekraftig utvikling. En nordisk, tverrsektoriell ressursgruppe utviklet derfor et forslag om en pilot for en etterutdanning og fremmet en søknad til NMR desember 2013.

 

Overskudd på kunnskap – underskudd på handling
Folkeopplysningen og voksenopplæringen - som vi har en sterk tradisjon på i Norden - har sammen med de formelle utdanningsinstitusjoner en viktig rolle i den nødvendige omstillingsprosessen. Dette er i tråd med Nordisk Ministerråds generalsekretær Dagfinn Høybråtens avslutningsappell under den nordiske konferansen, ”Medskapandes konst”[3] i Umeå (september 2013), der han påpekte at vi har et stort overskudd på kunnskap og et stort underskudd på handling – globalt! Vi i Norden forbruker rett og slett for mye. Han understreket nødvendigheten av å mobilisere folkelig støtte og vise sammenhengen mellom det vi gjør lokalt mot det globale perspektivet – det lille og det store – landsbygd og storby.

Voksne er samfunnets pårørende og beslutningstakere. Det er helt nødvendig at de blir målgruppe for utdanning og bevisstgjøring om de utfordringer vi står overfor globalt og lokalt når det gjelder klima og fordeling av velstand. Og ikke minst hvilke handlingsalternativer som finnes for å nå felles mål. Det er imidlertid et behov for ”ambassadører”, i denne sammenhengen lærere og pedagogiske tilretteleggere som gjennom spennende metoder og synliggjøring av gode eksempler kan vise at å følge opp Gro Harlem Brundtlands utfordring ikke gir noe dårligere liv: ”En bærekraftig utvikling er en utvikling som oppfyller nåværende generasjoners behov uten å bringe framtidige generasjoners mulighet for oppfylle deres behov i fare.” 

 

I sitt program for 2013 – 2015, «Grøn vekst the Nordic Way»[4], sier de nordiske statsministrene: «For at styrke Nordens internationale førerposition og inspirere andre regioner og lande til bæredygtig udvikling, består en vigtig opgave i at lære af, sammentænke og profilere viden og erfaringer fra igangværende indsatser i Norden.»

Etterutdanning for voksne – Nordisk og på tvers
NVLs tverrsektorielle ressursgruppe legger i sitt forslag til etterutdanningspiloten nettopp vekt på samarbeid mellom ulike organisasjoner og institusjoner, teoretisk kunnskap og deling av erfaringer og gode eksempler som nødvendig grunnlag for å utvikle handlingsmuligheter for et godt liv i et bærekraftig samfunn. Piloten er et utviklings- og forsøksarbeid som skal teste ut modellen for et felles nordisk og tversektorielt etterutdanningsforløp, noe som ikke har vært forsøkt tidligere. Piloten er et av flere prosjekter under programmet ”Green Growth the Nordic Way” og settes i gang høsten 2014.

Den primære målgruppen er lærere innen voksenopplæringen i Norden og pedagogiske tilretteleggere av studietilbud i studieforbund og frivillige organisasjoner. En sekundær målgruppe er de voksne kursister som de deltakende lærere og pedagogiske tilretteleggere retter sitt arbeid imot.
«Lære å vite, lære å gjøre, lære å leve og lære å være» er definert som de fire kjernekompetanser innen utdanning for bærekraft[5]. Det er også målet for etterutdanningen, formulert i følgende læringsmål; etter å ha gjennomført etterutdanningen skal deltakerne:

  • Ha fått faktisk kunnskap om og innsikt i grunnlaget for en bærekraftig utvikling i et økologisk, økonomisk og sosialt perspektiv. Bevisstgjøring om de viktigste samfunnsmessige utfordringene lokalt og globalt, og de muligheter som finnes.
  • Ha tilegnet seg metoder og få innsikt i praktiske eksempler som er overførbare til lokale forhold, som f.eks. kurs, etterutdanning og læringssituasjoner der voksne er involvert.
  • Kunne omsette kunnskapen til praktisk handling, blant annet i form av tiltak lokalt hvor bærekraftutfordringene koples til en diskusjon om livskvalitet og rettferdig fordeling globalt.
  • Evne til å se, bruke og videreformidle den styrken det nordiske fellesskapet har i arbeidet for en bærekraftig og rettferdig verden.

 

Tilrettelegging og gjennomføring
Det bærende pedagogiske elementet i etterutdanningen er kombinasjonen av faktakunnskap og praksis, samt erfaringsdeling.  Piloten vil ha en varighet på ett år i form av fire obligatoriske samlinger av tre dagers varighet på avtalte steder i de nordiske landene. Deltakerne skal underveis arbeide med konkrete prosjekter som de utvikler og gjennomfører på sin arbeidsplass. I løpet av samlingen legges det inn besøk til lokale eksempler på bærekraftig praksis der kunnskapsbygging er bærende elementer.  Eksemplene viser en bredde av muligheter innenfor økologi, sosial utvikling, demokrati og deltakelse, og hva folk i nordiske hjem, skoler, kommuner og bedrifter har gjort for å minske miljøbelastningen og samtidig øke sin egen og andres livskvalitet. Deltakernes egne eksempler vil også være nyttig materiale sammen med presentasjon av de prosjekter de ønsker å arbeide med i etterutdanningsforløpet.

 

Nyttig for flere
Et utvidet mål for utdanningen er å gi voksne interesse og engasjement for bærekraftig utvikling og et bærekraftig liv. Deltakerne skal søke om å få delta og begrunne sitt ønske om deltakelse med bakgrunn i egen arbeidserfaring og sette konkrete mål for videreutvikling av egen kompetanse innen feltet utdanning for bærekraftig utvikling. Hver deltaker danner et nettverk lokalt i sitt hjemland bestående av opp til fem andre lærere/pedagogiske tilretteleggere, hvor erfaringene fra etterutdanningsforløpet presenteres, drøftes og testes ut, eventuelt som en del av prosjektet deltakeren skal arbeide med under utdanningen; dette for å styrke koplingen mellom teori og praksis. Det vil også være en forutsetning at deltakelse i etterutdanningspiloten er forankret institusjonelt, det vil si godkjent av ledelsen og i tråd med den enkelte institusjons/organisasjons kvalitetsmål når det gjelder utdanning for bærekraftig utvikling. Hensikten er at deltakere fra folkehøgskoler, studieforbund og frivillige organisasjoner skal kunne bruke kompetansen til å inspirere til lokale tiltak slik at de skal kunne utvikle kursopplegg med voksne som målgruppe og være ressurspersoner i sitt miljø, blant annet ved å inspirere og videreføre kunnskapen fra piloten.

 

Kvalitet og evaluering
Når voksne skal bruke av sin dyrebare tid, er kvalitet viktig. Derfor ønsket ressursgruppen å måle nivået på utdanningen mot en offentlig vurdering slik at det er mulig å oppnå studiepoeng. Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige har gjort en overenskomst om adgang til høyere utdanning i Norden (av 3. september 1996, som er endret ved overenskomsten av 23. april 2009) Den skal øke mulighetene for at studerende og andre som hører hjemme i et nordisk land kan utdanne seg og avlegge eksamener ved utdanningsinstitusjoner i andre nordiske land og sikrer dermed muligheten for en felles nordisk kreditering. Et felles krav er studiekompetanse. Med utgangspunkt i denne overenskomsten og anbefalinger fra NVLs ressursgruppe, legges det til rette for at utdanningen kan gi 15 studiepoeng. Yrkeshögskolan Novia[6], Finland vil være faglig ansvarlig for at piloten oppfyller de nødvendige krav til formell godkjenning. Universiteter har skapt effektive mekanismer for å integrere bærekraftig utvikling på en gjennomgripende måte i det meste av sin virksomhet. Som et eksempel gir alle kursene bransjespesifikk kunnskap om bærekraftig utvikling og opplæring i relevante områder for hver yrkeskategori.
  
En trygg hverdag i et globalt perspektiv
Bærekraftig utvikling er vår tids viktigste utfordring, lokalt, nasjonalt og globalt. Viktige problemstillinger er på dagsorden i klima- og miljødebatten. Norden har som region et ansvar og et unikt grunnlag for å løse bærekraftutfordringene i fellesskap. Men utfordringen er å gjøre ansvaret for bærekraftig utvikling til en integrert del av folks hverdag. Ingen kan unngå å ha kunnskap om at klimautviklingen er nærmest katastrofal; FNs klimapanel, rapporter, nyheter, mediene; det strømmer på med advarsler. Det er lett å føle seg truet og hjelpeløs. Vårt mål er å bidra til at folk flest opplever og innser at de kan bidra enkeltvis og i lag, og at livskvaliteten ikke forringes, tvert i mot.

 

Kirsten Paaby, Stiftelsen Idébanken
Tove Holm, Yrkeshøgskolen Novia
Ellen Stavlund, Voksenopplæringsforbundet

 

Sitater:

«Lære å vite, lære å gjøre, lære å leve og lære å være»

«Vi har et stort overskudd på kunnskap og et stort underskudd på handling» (Dagfinn Høybråten)

 

 


[1] Kronikk, Virkeligheten på en varmere klode, i Aftenposten 31. mars 2014 

[2] Ett gott liv i ett hållbart Norden. Nordisk strategi för hållbar utveckling, Nordiska Ministerrådet 2013.

[5] Learning for the future. Competences in Education for Sustainable Development. United Nations Economic Commision for Europe Strtategy for Education for Sustainable Development. S. 13 http://www.unece.org/fileadm/DAM/env/esd/ESD_Publications/Competences_Publication.pdf