En MOOC i åtta steg

Å undervise voksne i lesing og skriving krever en spesiell kompetanse.

Voksne i de nordiske land som lærer å lese og skrive har ikke klaget på lærerne, men lærerne selv vil gjerne øke sin kompetanse. Norden har uten tvil mange dyktige lærere som underviser voksne med ikke-nordisk morsmål i grunnleggende lesing og skriving. De fleste har pedagogisk grunnutdanning, men det finnes få formelle krav til kompetanse for å være lærer i grunnleggende litterasitet for voksne. De færreste har spesifikk etter- eller videreutdanning på nettopp dette feltet. De er dyktige lærere, men de er ikke utdannet til å alfabetisere voksne innvandrere.

Lærerne vil svært gjerne ha etterutdanning, både kompetansegivende studier og kortere kurs. På konkret spørsmål svarer mange at de vil ha nettbaserte kurs. De er i jobb og har lang vei til studiested, og derfor er nettbasert utdanning det beste alternativet. Behovet for etterutdanning er dokumentert i spørreundersøkelser foretatt på NVL-Alfarådets konferanser i 2012 og 2014. Hvordan denne etterutdanningen skal gjøres, har vært mer uklart. Kunne moocs (=massive, åpne onlinekurs) eller andre åpne nettbaserte kurstilbud være løsningen på dette? Og hvordan kunne det gjennomføres? Siden utfordringen er omtrent den samme i alle de nordiske landene, og fordi fagmiljøene er små i det enkelte land, bør etterutdanning kunne løses på nordisk nivå. NVL tok derfor initiativ til en utredning om temaet, og etablerte en arbeidsgruppe våren 2014.

Nå har arbeidsgruppen levert en mulighetsstudie om saken, signert personer fra Alfarådet, norsk representant i European Basic Skills Network (ESBN) og medlemmer i Distans-nettverket i NVL. Studien, Mooc for Nordisk lærerutdanning innen grunnleggende ferdigheter for voksne, gir klare anbefalinger om hvordan en etterutdanning kan bygges opp og implementeres, steg for steg, med åtte milepæler.

Nedenfra og opp

Graciela Sbertoli- Vi ser det som avgjørende å bygge et slikt tilbud nedenfra og opp. En forutsetning for å lykkes er å etablere en dynamisk diskusjon med praksisfeltet gjennom innhenting av deres ekspertise og erfaring, sier leder for arbeidsgruppen, Graciela Sbertoli, som også er leder av ESBN.
- Den målgruppen vi snakker om her har behov for mer kunnskap, ikke nødvendigvis flere formelle kvalifikasjoner, og vi ønsker å gjøre kunnskapen tilgjengelig for dem på en fleksibel måte.

Ett av spørsmålene arbeidsgruppen stilte seg, var om dette skulle utvikles som en mooc. Svaret er mer nyansert, det kan kanskje bli en mooc, men det er flere steg før en kommer dit, og også et mulig steg videre. Nedenfor er det en kort beskrivelse av de åtte stegene.

Steg 1 og 2: Ressursbank med struktur

Første steg på veien kan være en lenkesamling av relevante ressurser som lærerne kan søke i. Det bør være et åpent og enkelt verktøy. Emnekoder kan brukes for å kategorisere materialet. En strukturert blogg utstyrt med emnekoder kan for eksempel være en grei begynnelse, som siden kan flyttes over på en læringsplattform. ESBN og Alfarådet har tilgang til stoff som kan bli nyttige læringsressurser. Når en får oversikt over eventuelle hull i materialet, må det produseres nytt innhold. Målet må være at ressursbanken gir både bredde og dybde.

Steg 3: Pedagogisk innfallsvinkel

Hvilken pedagogisk innfallsvinkel bør en bruke? Mye faktaorientert innhold kan lett falle inn i et kognitivistisk læringssyn, slik det ofte gjør i de såkalte xmooc-ene. Eller skal en bygge på det sosialkonstruktivistiske, slik en gjør i cmooc-ene, hvor de lærende er relatert til hverandre i nettverk, diskuterer og lærer sammen. Kognitivistiske byggesteiner er gjerne videoklipp, tekster, quizer og tester. Konstruktivistiske byggesteiner bruker i større grad diskusjonsgrupper, blogger, samskriving i wiki og gjensidige vurderinger på nett. Ofte vil det være en miks av de ulike pedagogiske innfallsvinklene.

Steg 4: Nært på praksisfeltet

Arbeidsgruppen anbefaler å etablere en referansegruppe med engasjerte alfalærere for å oppnå god forankring i praksisfeltet. Gruppens oppgave vil være å komme med konkrete erfaringer fra praksis, kommentere på materialet som legges ut og diskutere pedagogisk tilnærming.

Steg 5 og 6: Læringsplattform og forum

Når en er kommet så langt i den anbefalte prosessen for å utvikle kurs for alfalærere, er tiden inne for å tenke læringsplattform. Organisering av kurs på nett vil som oftest trenge et system som organiserer og strukturerer både lærestoff, oppgaver, praktisk gjennomføring og studentstøtte. Det finnes mange læringsplattformer å velge mellom. Forum for kontakt og fagdiskusjoner vil bli et viktig element i kursene, og derfor bør det satses på å skape et «levende» forum med stor aktivitet.

Steg 7 og 8: Ulike typer kurs på nett

Når en har samlet fagstoff og læringsressurser, kan en organisere stoffet i moduler med oppgaver, refleksjon og medstudentkommentarer. Den enkleste formen vil være å lage en eller flere læringsstier, som den enkelte kan følge på egenhånd. Ønsker en å gå litt videre, kan det utvikles enkle kurs, etter mønster av mooc-ene.

Dersom en ønsker å tilby etterutdanning med studiepoeng, må det etableres samarbeid med en høyere utdanningsinstitusjon for å utvikle nettbasert kurs med noe tyngre omfang. Det innebærer at studentene får veiledning av lærer/fagperson med toveis-kontakt på nettet.

Drøm eller realiserbart?

Nettbaserte studier med studiepoeng for nordiske alfalærere, er det en fjern drøm? Eller lar det seg realisere i løpet av overskuelig framtid? Behovet er påvist. Ønsket om nordisk samarbeid er til stede. Entusiastiske fagfolk på feltet finnes. Hva mangler før en kan gå i gang? Finansiering mangler. Organisering og «prosjekt-eier» mangler nok også, men det lar seg løse.

- Vi ser det som naturlig at NVL tar en ledende rolle i dette arbeidet, sier arbeidsgruppen bak mulighetsstudien. Videre anbefales å bruke ressursene som ligger i Alfarådet og Distans-nettverket. Men dette er en for stor jobb til å satse på dugnad. Her trenges finansiering. Finnes midlene i Nordisk ministerråd?

FAKTABOKS

Ifølge definisjonen betegner litterasitet lesing og skriving i bred forstand, det vil si lesing og skriving i ulike situasjoner og for ulike formål. Det er sagt at skriftkyndighet (literasitet) ikke må betraktes som en isolert ferdighet, men må inkludere sosiale og kulturelle perspektiver på lesing og skriving. Ifølge skriftkyndighetsforskerne vil lesing og skriving alltid forholde seg til en kontekst. Konteksten er også en del av lese- og skriveferdighetene (Barton 2007).

Mulighetsstudien finnes her: http://www.nordvux.net/rapporter


Arbeidsgruppen:

Graciela Sbertoli, Vox, leder av ESBN, leder for arbeidsgruppen
Hilde Søraas Grønhovd, Vofo, norsk NVL-koordinator
Beate Linnerud, Vox, Alfarådet
Torhild Slåtto, Fleksibel utdanning Norge, NVL-Distans
Barfuss Ruge, Internettikkut, NVL-Distans
Gudmundur B. Kristmundsson, Islands universitet, Alfarådet