Levende samarbeid for velferdsstaten – fritt for revolusjoner

 

01-02-2012

Å tenke lenger enn nesetippen

- Norge har alltid hatt ambisiøse formannskapsprogrammer i Nordisk Ministerråd, slår Gry Høeg Ulverud fast. De som har fulgt det nordiske samarbeidet ser likevel en tydelig endring, eller snarere en realitetsorientering, de siste årene. - Formannskapet varer bare ett år om gangen, og det er begrenset hvilke resultater en kan få til på den tiden hvis en ikke viderefører arbeidet fra forrige formannskap, forklarer Høeg-Ulverud. Derfor har det vært et grundig samarbeid mellom Finland (som hadde formannskapet i 2011), Norge og Sverige (som skal ta over i 2013) i planleggingen av årets formannskapsprogram. - Vi satser på helhetstenkning og kontinuitet for å få best mulige resultater av det nordiske samarbeidet, slår Høeg Ulverud fast. Kontinuitet og langsiktighet fremstilles av de to damene som mye mer fruktbart enn noen slags nordisk revolusjon. Litt kjedelig for journalisten, kanskje, men dog.

Arbeid, velferd og voksnes læring?

Hovedsatsingsområdet i det norske formannskapet er arbeid og bærekraftig velferd. «Økonomiske kriser, klimautviklingen og demografisk utvikling setter den nordiske velferdsmodellen under press. Sektorprogrammet for utdanning og forskning handler om hvordan det nordiske samarbeidet kan gjøre forskning og utdanning til enda bedre, mer konkrete og håndgripelige virkemidler for å realisere målet om å sikre velferden i Norden» skriver Kunnskapsminister Kristin Halvorsen og Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland i innledningen til utdanningsprogrammet. Hvilken rolle har så voksnes læring i dette bildet, og hvilke ambisjoner har det norske formannskapet på vegne av lærende voksne?

Lære integrering av Sverige

- I SVL har vi vært opptatt av å utveksle erfaringer med nasjonale initiativer, og å lære av hverandre, sier Anne Skomedal. Ett av de nye viktige temaene som har kommet opp på den nordiske arenaen, knyttet til voksnes læring, er integreringsspørsmål. –Hvis vi tar Sverige som eksempel, så har de mange erfaringer med dette, sier Gry Høeg Ulverud, og forklarer videre: - De har lengre erfaring enn oss med 3. generasjons innvandrere og med resultatene av både vellykket og mislykket integrering. – Vi kan lære både av det de har gjort rett og det de har gjort feil, legger Skomedal til. Et tiltak som det norske formannskapet vil ta initiativ til, er å vurdere behovet for forskning på leseferdigheter og språkforståelse blant innvandrere for å styrke deltakelsen i samfunn og arbeidsliv.

Frafall

Alle de nordiske landene opplever at mange elever slutter i den videregående utdanningen før de har fullført. Frafall er et økende samfunnsproblem for velferden. Det finnes snart ikke jobber for de som ikke har utdannelse, og samtidig viser statistikken at de som ikke har fullført videregående er overrepresentert blant sosialklienter og innsatte i fengslene. – Dette er i fokus hos alle de nordiske landene, og det er stor interesse for å lære av hverandres initiativer på dette området, slår Høeg Ulverud fast. Ulike strategier for å fange opp de som har falt ut, både unge og voksne diskuteres i flere fora. I det norske formannskapsåret skal det også være et felles møte med de tre rådgivningsgruppene på utdanningsfeltet, SVL, rådgivningsgruppen for nordisk skolesamarbeid (NSS) og rådgivningsgruppen for nordisk samarbeid innen høyere utdanning (HØGUT) samt embedsmannskomiteen for utdannings- og forskningsområdet, EK-U.

Verktøy for andre

Utdanning er hvert år sentralt i formannskapsprogrammet, og voksnes læring inngår som en del av dette. – Det som er nytt i år, er at vi i større grad vektlegger utdanningens betydning for andre politikkområder, sier Høeg Ulverud. Utdanning ses nå mer på som et verktøy for å nå andre sektorers mål, i tillegg til egenverdien.

Innovasjon

- Et viktig satsingsområde i år er også innovasjon, sier Anne Skomedal. I begynnelsen av juni arranger Nordisk Ministerråd sammen med NVL en stor konferanse om innovasjon og voksnes læring på Fornebu. – Dette blir den store, åpne konferansen vi arrangerer om voksnes læring i år, forklarer Skomedal. Der skal det diskuteres innovasjon og kreativitet i lys av den nordiske velferdsmodellen, ut fra et livslangt læringsperspektiv. Innovasjon i læreprosesser, grenseoverskridende partnerskap, nye former og arenaer for læring samt utvikling av innovative kompetanser er aktuelle temaer på konferansen.

PISA for voksne

I 2013 kommer resultatene av PIAAC (Programme for the International Assessment of Adult Competencies). Enkelt fortalt er det «PISA for voksne», en stor OECD-studie der de fleste nordiske land deltar sammen med nesten tretti land totalt. De felles nordiske forberedelsene til å følge opp resultatene fra denne undersøkelsen vil også bli viktige i det norske formannskapsåret, det går fram av sektorprogrammet «Velferd i praksis». Totalt sett gir formannskapsprogrammet inntrykk av at mye skal gjøres, selv om ingenting skal revolusjoneres. – Uansett er det viktigste at det nordiske samarbeidet er et levende samarbeid, en arena der partene opplever det som relevant å samarbeide og utveksle erfaringer på tvers. Det er Gry Høeg Ulverud og Anne Skomedal skjønt enige om.

Publicerad 1.2.2012