Må vi være aktive for å lære?

 

Ergrer du deg over de som sitter stille og ikke sier noe, eller er du bare glad til så kan du selv få prate mer?

 
Alastair Creelman, svensk Distans-medlem, har vært redaktør av det nye NVL-heftet, Silent learners.

En slik situasjon i kursrommet eller på webinaret er godt kjent. Den tause tilhøreren er en kontrast til den aktive deltakeren.

Distansnettverket i NVL har arrangert et stort antall webinarer, og ser nettopp dette at noen møter trofast opp, men kaster seg sjelden inn i diskusjonen. Lurkere blir de gjerne kalt, de som deltar uten å bidra. 

Det lurer seg gjerne inn en mistanke om at den tause ikke lærer så mye, at en må være aktiv for å få noe ut av undervisning og faglige arrangement, og i særlig grad når læringsaktiviteten skjer på nettet. Slik tenkte nok også Distans-nettverket da de begynte å jobbe med problemstillingen, knyttet til Nordplus-prosjektet «Is lurking working?». Hovedarenaen for å stifte nærmere bekjentskap med de aktuelle ‘lurkerne’ var nettbaserte kurs og andre nettbaserte læringsaktiviteter. Først ville en finne ut hvorfor noen er passive, og deretter lete etter metoder for å aktivisere dem. Svarene en fant underveis ble annerledes enn en hadde tenkt.

Mange grunner til passivitet

– Lurkere, eller passive deltakere, kan ha ulike grunner for sin passivitet, sier Alastair Creelman, svensk Distans-medlem og redaktør av NVL-heftet ‘Silent learners - a guide’.

I heftet er det listet opp hele fjorten grunner til passivitet i en nettkommunikasjonssammenheng.

Creelman peker på grunner som innadvendt personlighet, det vil si at en trives best med å arbeide på egen hånd. Diskusjoner er ikke interessante. Andre kan ha lyst å være aktive, men tør ikke helt å kaste seg ut i det ukjente. Et direkte spørsmål fra møteleder eller en annen deltaker kan være det som skal til for å delta. Noen føler seg ukomfortable med teknologien, og forholder seg avventende.  Andre igjen er ute etter bestemt innhold, for eksempel en annonsert presentasjon i et webinar eller en forelesning på kurser. Når den ønskede seansen er over, går en gjerne sin vei før det blir tid for spørsmål og diskusjon. En annen gruppe passive tilhørere er de som rett og slett hører på med et halvt øre. De er opptatt med andre ting, men følger litt med i tilfellet det kommer noe spesielt interessant.

Det ble en liten aha-opplevelse for mange da Distans-nettverket presenterte prosjektet på et stedbasert seminar, og la inn en liten spørreundersøkelse om egen grad av aktivitet i ulike situasjoner. Det viste seg at vi alle kan være lurkere i gitte sammenhenger. Vi kan være svært aktive den ene kurstimen, for så å forholde oss passive neste gang. Ved å oppleve oss selv som lurkere, fant vi også flere grunner til passivitet. Vi kan for eksempel ikke kjenne temaet og derfor unngå å delta i diskusjonen, eller at vi er trøtt og uopplagt og finner det helt greit å bare høre på. En slik variasjon i aktivitet synes naturlig, og behøver ikke bety at vi går glipp av læring.

Icebreaker

Likevel, erfaringer fra et stort antall nettkurs og webinarer viser at den som har ytret seg i diskusjonen en gang, gjerne blir med videre. Dersom en ønsker aktivitet fra mange, kan det altså være et poeng å legge opp til at alle «melder seg inn» i webinaret innledningsvis. Det kalles gjerne en «icebreaker», en åpningsaktivitet som krever en liten innsats fra hver av deltakerne. Dersom webinaret for eksempel handler om kvalitet i nettbaserte studier, kan en stille et spørsmål som «i tilfelle du har deltatt på nettkurs, hvordan var din erfaring». Svarene som da popper opp, kan gi innleder gode poeng, samtidig som deltakerne har bidratt. Spørsmålet kan også gjøres om til en liten mini-undersøkelse, med alternative svar, og hvor en da får fram en prosentvis fordeling av svarene.

5-stegsmodellen

Forskeren og nettlæreren Gilly Salmon har utviklet en modell for å aktivisere nettstudenter. Første steg er velkomst og orientering om studiet. Så trekkes studentene gradvis med, og på siste trinn i modellen er studentene trygge på både læringsomgivelser, veileder og medstudenter og deltar aktivt.  Modellen er beskrevet av Salmon selv på nettsiden hennes.

Råd og dåd

I det nevnte heftet «Silent learners» er det gitt mange nyttige råd for lærere som ønsker å aktivisere studentene sine. Det er delt inn i følgende fem avsnitt:
  1. Lære å kjenne de lærende
  2. Lage aktiviteter som involverer alle de lærende
  3. Diskutere ulike roller som den lærende kan ha, snu på de vante rollene, bruke ulike verktøy
  4. Lage kursopplegg som er involverende
  5. Variere læringsaktiviteter og medier i undervisningen slik at en imøtekommer ulike behov hos de lærende

Rådene som gis bygger på erfaringer med nettbasert læringsaktiviteter, men kan like gjerne anvendes med hell i kursrommet, heter det avslutningsvis i heftet. Aktive lærende er en gave for underviser og kursarrangør, og mye kan gjøres for å øke deltakelse og aktivitet. Det er likevel lurt å akseptere at noen har behov for å forholde seg tause av og til. En og annen lærer faktisk bedre ved å være taus.

Läs rapporten