Med arbeidsplassen som læringsarena

En halv milliard kroner har den norske staten brukt for å styrke lesing, skriving, regning og digital kompetanse hos voksne de siste sju årene. I 2014-budsjettet er det foreslått nye millioner. Tiltaket er kjent under tre bokstaver, BKA, som betyr «basiskompetanse i arbeidslivet». Det overordnede formålet med programmet er å hindre at de med svake ferdigheter skal falle ut av arbeidslivet. Med bedre basiskompetanse kan de også få tilgang til mer opplæring og utdanning.
- Vi har sett mange gode eksempler på bruk av BKA-midler i virksomhetene. Spesielt de som retter det inn mot videre fagbrevopplæring, sier seniorrådgiver Anne K. Eggen Lervik i Hovedorganisasjonen Virke i dette intervjuet.
15-11-2013

Svake kunnskaper i lesing, skriving og regning er et gammelt problem, men det er kanskje blitt enda mer synlig – og plagsomt – i vår digitale virkelighet. Der en tidligere kunne bruke muntlige beskjeder og telefon, må en i dag beherske digitale verktøy.

Gjelder også unge

- Manglende basiskompetanse hos voksne er en stor utfordring. Dette er dessverre ikke et problem som forsvinner. Vi ser at en stor andel av ungdom faller ut av videregående skole, og mange av dem har ikke god nok basiskompetanse. Vi vet at de som har utdanning, også tar mer utdanning, mens de som virkelig trenger det ikke benytter seg av muligheten. Spesielt ikke hvis det "avslører" manglende grunnleggende kompetanse, sier seniorrådgiver Anne K. Eggen Lervik i resultatområdet for arbeidslivspolitikk i Hovedorganisasjonen Virke. Mange av Virkes medlemsbedrifter benytter seg av BKA-midler.

Mestring

- Virke er opptatt av BKA og mener at innsatsen bør økes. Programmet bidrar til at flere opplever mestring i arbeidet og blir bedre i stand til å håndtere omstilling. Programmet sikrer et tilbud som kan nå dem som trenger det mest, og som står i fare for å falle ut av arbeidslivet. Det beste med BKA er at arbeidsplassen benyttes som læringsarena, sier Lervik.

Basiskompetanse + fagbrev

Virke mener det er en god løsning å knytte opplæringen i basiskompetanse til starten på et fagbrev. Da rettes fokus mot en kompetanse som gir offentlig godkjenning, framfor å avsløre manglende kompetanse. Virke argumenterer derfor for at opplæring til fagbrevnivå bør legges under BKA-midlene. Dette er det ikke anledning til med dagens ordning.

Samarbeid bedrift – kurstilbyder

Statens BKA-penger går til kurs for ansatte i private eller offentlige virksomheter. Virksomhetene selv eller kurstilbydere søker om midler i BKA-programmet. Kursene er et samarbeid mellom bedrift og kurstilbyder. I noen tilfeller er også næringsforening og organisasjoner i arbeidslivet med i samarbeidet.

- Vi har sett mange gode eksempler på bruk av BKA-midler i virksomhetene. Spesielt de som retter det inn mot videre fagbrevopplæring kombinert meg internopplæring. Dessuten gir det en viktig samarbeidsarena mellom virksomhet og skole eller kurstilbyder, påpeker Lervik.

- Har dere undersøkt hvor utbredt problemet med manglende grunnleggende ferdigheter er i medlemsbedriftene deres?

- Det er alltid en utfordring å kartlegge og motivere for å bli bedre på opplæring i basiskompetanse. Mange av virksomhetene våre har egne intern-skoler. Her skjer det mye opplæring, også i basisferdigheter, som for eksempel grunnleggende IKT-opplæring.

- Er det egentlig en statlig oppgave å lære voksne å lese, skrive og regne? Er det ikke bedriftens sak å sørge for at ansatte har de riktige kvalifikasjoner og ferdigheter?

- Vi mener at det er myndighetenes ansvar å legge til rette for livslang læring og stimulere gjennom statlige tiltak. Læring skjer ikke bare på skolen – det er viktig å anerkjenne læringen som skjer i arbeidslivet. Derfor ser vi at internopplæringen i mange virksomheter er gode steder å gjennomføre basisopplæring.

- Hva gjør Virke for at medlemsvirksomhetene skal få mest mulig nytte av BKA-programmet?

- Vi motiverer dem til å søke om BKA-midler og kopler gjerne virksomheter og Vox- veiledere, slik at de får den veiledningen de trenger for å søke. Virke mener BKA må styrkes, og vi mener at det må bygge på en forståelse av at kompetanse på videregående skoles nivå er å regne som basiskompetanse i arbeidslivet, avslutter Anne K. Eggen Lervik.

Torhild Slåtto, slaatto(ät)fleksibelutdanning.no

FAKTABOKS
BKA = basiskompetanse i arbeidslivet
349 BKA-prosjekter ble innvilget i 2013. Spredt over alle fylker og de fleste bransjer.
Totalbeløp i 2013: 104 mill. kr.
525 mill. kr bevilget til BKA i løpet av årene 2006-2013
Trolig blir bevilgningen for 2014 enda høyere (forslag til statsbudsjett).
Nytt forslag i 2014-budsjettet: BKA skal også omfatte opplæring i muntlig norsk for minoritetsspråklige.
2013-11-18_10-35-33  2013-11-18_10-38-52  2013_43_340