Når kunnskap og opplæring er livsviktig

Den som må flykte fra hus og hjem har ikke mange eiendeler med seg.
Eksempel på læringsressurs: Verb som å «pakke» vises i en kort videosnutt. En får forklart både lydbilde, skriftbilde og selve handlingen. Slik gjøres det for en rekke mye brukte verb.

Den som må flykte fra hus og hjem har ikke mange eiendeler med seg. Men det en har i hodet i form av kunnskap og utdanning mister en ikke selv om flukten er dramatisk, og det nye landet virker ugjestmildt og fremmedartet. Da blir det viktig å få bevis for det en kan, bygge videre på det, lære seg språket i det nye landet og kvalifisere seg for jobb.

Gjennomgangstonen i norsk flyktningpolitikk for tiden er å få flyktninger raskt ut i arbeid. Et slikt mål det er lett å være enig om for alle parter. Men flyktningene selv må gjøre den største jobben. De må over språkterskelen før de kan fungere i de fleste jobber i Norge. De som kan engelsk har en lettere vei å gå, men også for dem er språket i det nye hjemlandet viktig for å fungere i hverdagen. Vertslandets jobb er å legge til rette for læring.

Noen nye tiltak er satt i verk etter at det i 2015 kom flere flyktninger enn et land som Norge er vant med. Her skal vi omtale tre av dem:    

  • Skolekassa   
  • Frivillige norsktrenere
  • Kvalifikasjonspass for flyktninger

Et fjerde tiltak, eller lovendring, kommer også snart. Forslaget er at barn som kommer til Norge skal få grunnskoleopplæring så raskt som mulig, og senest innen én måned.

Dugnad på læringsressurser

Barn i flyktningfamilier skal inn i norsk skole, enten med opplæring i flyktningmottak eller i innføringsklasse på den lokale skolen. Å starte skolegang i et helt nytt miljø kan være en tøff etappe for barn som har vært gjennom en flukt, og som ofte lever i en usikker situasjon. For å lette læringssituasjonen har Utdanningsdirektoratet åpnet en egen nettportal med digitale læringsressurser som barna kunne bruke. Nettsiden heter Skolekassa.no.  Læringsressurser er vanligvis ikke gratis, men her har leverandører gått sammen i en dugnad (frivillig innsats for et felles mål) for å skaffe mest mulig gode digitale læringsressurser for flyktningbarn. Ressursene brukes i undervisningssituasjonen, og de kan selvsagt også brukes på fritid, gjerne sammen med venner eller foreldre. Mange produsenter av digitale læringsressurser har bidratt til et bredt utvalg av ressurser på nettet som barn kan boltre seg i. Ressursene er ikke beregnet for voksne, sier Ragnhild Meisfjord i Utdanningsdirektoratet, men vi jobber også for å finne løsninger for digitale læringsressurser for voksne.

Dugnaden gjelder i første omgang for ett år, men Utdanningsdirektoratet vil gjerne fortsette også neste år.

Skjermdumpen viser ei av sidene, History for kids, som kombinerer engelsk og historie.
Skjermdumpen viser ei av sidene, History for kids, som kombinerer engelsk og historie.

Språktrenere gir raskere vei til daglignorsk

Etter at det kom et stort antall flyktninger til Norge i 2015 ble det fart i den frivillige innsatsen fra privatpersoner for å bidra med norsktrening. Dette organiseres av en rekke frivillige, veldedige organisasjoner, som Røde Kors og Norsk Folkehjelp, og også av offentlige biblioteker. Norsktrening er et lavterskeltilbud der flyktninger og innvandrere trener på norsk språk i en uformell sammenheng. Poenget er at de frivillige skal bidra til læring av dagligtale, helt uformelt. Det er ikke norskkurs, men språktrening som kommer i tillegg til norskkurs. Det handler ikke om grammatikk og stavemåter, men om å muntlig tale i en uformell og avslappet atmosfære.

Selv om de frivillige ikke skal være lærere, ønsker de å gjøre en god jobb. Mange vil ha et kurs i å være norsktrener. Dette har Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, Vox, imøtekommet. De har allerede gjennomført ti slike kurs, forteller seniorrådgiver Kari Gregersen i Vox. Til høsten vil Vox reise landet rundt med kurs for norsktrenere. Dessuten har Vox bygd opp en ressursbank med digitale ressurser for de som er frivillige norsktrenere.

Røde Kors har lang erfaring i samtalegrupper med norsktrening. I dag har de 700 frivillige som hjelper til.
Røde Kors har lang erfaring i samtalegrupper med norsktrening. I dag har de 700 frivillige som hjelper til.
Vox tilbyr digitale ressurser for norsktrenere, blant annet enkle billedkort. Her er et eksempel på et billedkort som kan være til hjelp når en snakker om klokkeslett.
Vox tilbyr digitale ressurser for norsktrenere, blant annet enkle billedkort. Her er et eksempel på et billedkort som kan være til hjelp når en snakker om klokkeslett.

Kvalifikasjonspass

Mange flyktninger har god utdanning fra hjemlandet. For å ivareta dette ble det opprettet et pilotprosjekt med «kvalifikasjonspass» som gis til flyktninger som faller utenfor ordningen med vanlig godkjenning av utdanning (se mer i faktaboks).  Dette kvalifikasjonspasset gis av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning, NOKUT. Det er «en standardisert uttalelse fra NOKUT som inneholder informasjon om søkerens høyeste oppnådde kvalifikasjon, arbeidserfaring, språkkompetanse, i tillegg til råd og veiledning om veien videre», sier NOKUT.

Et slikt dokument er god hjelp for de med dokumentert utdanning, men uten formell godkjenning eller autorisasjon i Norge, noe det ofte kan ta lang tid å oppnå. Kvalifikasjonspasset er gyldig i tre år. På disse tre årene skal søkerne være kommet i arbeid eller ha skaffet seg mer utdanning.

FAKTA

• NOKUTs kvalifikasjonspass for flyktninger er for søkere som:
- ikke har tilstrekkelig gode språkkunnskaper i engelsk, norsk eller annet skandinavisk språk
- ikke har permanent oppholdstillatelse i Norge eller
- ikke har en fullført kvalifikasjon innen høyere utdanning

• Det er så langt utstedt 21 kvalifikasjonspass for flyktninger til personer fra bl.a. Syria, Eritrea, Irak og Afghanistan
• Tiden fra gjennomført strukturert intervju til utstedelse av kvalifikasjonspass var i gjennomsnitt tre virkedager
• Dette har vært et pilotprosjekt i perioden februar- mai 2016. NOKUTs styre anbefaler videreføring av prosjektet ut året.