Støtte, forståelse og aksept – gir mer skolefullføring

Elever som faller fra i videregående skole er en utfordring. Norske kunnskapsministre har brukt milliarder på tiltak for å få elevene til å fullføre.
Prosjektpartnerne møttes på Grønland i mai. De representerer: Kongsskogen videregående skole i Oslo, AOF Østfold Daghøyskolen i Fredrikstad, produksjonsskolen AFUK i København og den grønlandske produksjonsskolen Piorsaavik i Nuuk.

Dagens kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen, har funnet en løsning ved å sette en streng grense for udokumentert fravær. Blir det udokumenterte fraværet høyere enn ti prosent i et fag, får eleven som hovedregel ikke karakter. Tallene for fullføring er blitt bedre, men mange står likevel i fare for å falle utenfor. I det nordiske prosjektet STJERNEKART har de deltakende skolene en «empatisk støttende praksis», hvor en arbeider tett og støttende med eleven over tid. Dette viser gode resultater og gjelder unge med særlige vansker. Den norske skolen, Kongsskogen vgs. i Oslo, AOF Østfold Daghøyskolen i Fredrikstad, den danske produksjonsskolen AFUK i København og den grønlandske produksjonsskolen Piorsaavik i Nuuk deltar i prosjektet.
– Vi forsøker å fange opp unge gjennom store støttesystemer. Vi ser at utenforskap byr på tunge utfordringer, og at de gruppene vi arbeider med, unge med psykiske og sosiale vansker, ofte faller utenfor, sier prosjektleder i Stjernekart-prosjektet, Hilde Melby, lærer ved Kongsskogen videregående skole.

KOMMER SEG PÅ FOTE

– Gjennom tiår har vi sett hvordan støttende tiltak som vi tilbyr unge i en vanskelig livsfase, bidrar positivt. Flere av ungdommene kommer seg på fote, de kommer seg videre og får en livsmestringskompetanse som gjør dem i stand til å lære bedre resten av livet. De blir i stand til å løse problemer knyttet til arbeid, familie og andre relasjoner. Samtidig ser vi at perspektivet vi arbeider innenfor, ofte er ganske langsiktig. Det er en klar fordel å samarbeide nordiske land imellom, fordi landene likner på hverandre. De har sterk offentlig sektor der det er et mål at alle, også de som ikke klarer å følge vanlige karriereløp, skal med.

MYE OMSORG OG FORSTÅELSE

Dette er ingen «kvikk fiks»-metode. Et fellestrekk ved prosjektpartnerne er at de arbeider langsiktig med å støtte elevens mestring. Fokuset er på mye støtte – mye mer støtte, forståelse og aksept enn hva som kanskje er vanlig.

– Det er nettopp dette litt vage, å behandle noen med omsorg og forståelse som ligger til grunn for vår pedagogikk. Gjennom prosjektet ønsker vi å kartlegge hvordan denne omsorgen og forståelsen ser ut, og hva som er felles i måten vi arbeider på, sier Melby i en prat med Dialog. 

KOBLER SAMMEN LYSPUNTER

– Prosjektnavnet Stjernekart er en metafor. Det oppsto fordi vi opplever arbeidet vårt som et stjernekart. Når en ser på nattehimmelen ser en mest mørke, men med mange lysglimt. Antall lysglimt en ser er avhengig av hvor den som ser, befinner seg, og ikke minst er det avhengig av om du ser opp og ser etter. Vi tenker oss at dette er arbeidet vårt i prosjektet. Vi ser opp, ser etter lyspunkter, kobler dem sammen til meningsfulle enheter, og så deler vi denne forståelsen med andre. 
Prosjektplanen sier at målet er «å dokumentere effekten av en lærers strukturerte og empatiske tilnærming i arbeidet med unge voksne som har droppet ut av skolen, eller som er I faresonen for å falle utenfor skole og arbeidsliv».

Hvordan jobber dere helt konkret med å dokumentere effekten?

– Dokumentasjonen så langt består mest av observasjonsrapporter. Vi vet at den pedagogikken vi arbeider etter har effekter, gjennom våre organisasjoner får vi ungdommer som vanligvis faller utenfor, til å gjennomføre. Vi vet altså at det vi gjør har en effekt. Problemet er bare at vi ikke helt vet hva vi gjør. I den fasen vi er nå, arbeider vi først med å kartlegge hva arbeidsmetoden helt konkret er. Det neste målet blir å vise hvordan dette styrker elevenes læringsarbeid, påpeker Melby, som også skisser mulige måter å måle effekten på: 

  • rapporter fra elever
  • tilstedeværelse/gjennomføringsgrad hos elevene

Prosjektet er ennå bare midtveis, og mye arbeid gjenstår. Planen er å vise gode eksempler, og de skal deles på et eget nettsted.

LOGG- OG PLNVERKTØY

Prosjektet har også satt som mål «å dokumentere og utvikle verktøy som gjør lærere og organisatorer i stand til å hjelpe de lærende til å kom i gang med skolegang eller arbeid igjen». Hvor langt er dere kommet i å finne verktøy dere vil bruke eller også utvikle?

– Foreløpig arbeider vi med to tilnærminger, sier Melby. Den ene er et logg- og planverktøy som brukes, der elevene i samarbeid med læreren skal komme seg videre. Dette skal prøves ut som en del av utviklingsprosjektet. Det andre vi arbeider med et å konkretisere hva empatisk støttende praksis er. Dette gjør vi gjennom observasjonsprosjektene som er i gang i de ulike organisasjonene. 

DEN NORDISKE VERDIEN

Som koordinator, hva ser du som den største verdien i Nordplus-prosjekter som dette?

– Den største verdien i dette prosjektet ligger i at mennesker bringes sammen på tvers av kulturell bakgrunn og landegrenser. Her samarbeider vi også med organisasjoner som har noen fellestrekk, men som samtidig er forskjellige, også det skaper en slags økt relevans. Dette opplever jeg som spesielt viktig fordi prosjektets mål og tema er "mykt". Temaet vi arbeider med er vagt, men dersom vi klarer å dokumentere forekomsten av dette innen flere ulike samfunn og kulturer, og samtidig kan enes om det, mener jeg vi har gitt en styrke til vårt argument. Vi arbeider for å ta vare på, støtte og bygge opp mennesker, sier Melby. Hun påpeker at arbeidet er langsiktig. Resultatet ses kanskje i form av at flere er i arbeidslivet, om ikke hele tiden i full jobb, så i større grad enn hva som kanskje tidligere var mulig.

– I en verden av kvartalsrapporter, må vi på et vis dokumentere at når "et jeg" møter "et gitt menneske" med omsorg, forståelse, aksept men også forventninger og ambisjoner på deres vegne, vil eleven ha større sjanse for å lykkes i videre liv. Vi vet at våre lærende i mange sammenhenger lykkes bedre på grunn av oss.

Her ligger en styrke i prosjektsamarbeidet, mener Melby:
– Å vite at mennesker lever med liknende utfordringer og opplevelser på tvers av nasjonale og språklige grenser, og at noen måter å bli møtt på øker sjansene deres for å leve liv der de kan bidra til fellesskapet, er en av de største verdiene i dette prosjektet. I tillegg er det svært viktig å kunne trekke veksler på de fagmiljøer hver enkelt organisasjon har rundt seg.

Stjernekart-prosjektet fortsetter ett år til.


FAKTABOKS:

Nordplus Voksen-programmet
Tittel: STJERNEKART - creating tools and methodology in working with young adults
Prosjektperiode: 2016-2018

 

Prosjektleder: Hilde Melby, Kongsskogen videregående skole, Oslo