TILLIT – det nordiske gullet

– Hovedpoenget er ganske enkelt at våre relativt små land står sterkere sammen enn vi gjør alene.
Dagfinn Høybråten

Vi hører ofte om EU, og sjeldnere om Nordisk ministerråd. Det nordiske samarbeidet er sjelden på topp i nyhetsoppslagene, men lever i beste velgående, og er i stadig utvikling. Generalsekretær er norske Dagfinn Høybråten, tidligere rikspolitiker og stortingsrepresentant. Han er den som leder og legger til rette for samarbeidet mellom de nordiske statene. Dialog vil gjerne bidra til at borgerne i de nordiske land skal få vite mer om nordisk fellesskap og samarbeid, og har stilt Høybråten noen spørsmål.
For alle oss som vet altfor lite om samarbeidet i Norden, hva er hovedpoenget med Nordisk ministerråd, sett fra generalsekretærtsolen?

– Hovedpoenget er ganske enkelt at våre relativt små land står sterkere sammen enn vi gjør alene. Sammen kan vi oppnå mer nytte for borgerne. Det nordiske samarbeidet er helt unikt i verdenssammenheng. Vi har en mobilitet landene imellom – både med tanke på enkeltpersoner og bedrifter - som har bidratt til at Norden som helhet er en av verdens sterkeste økonomier. Det er også et historisk og kulturelt fellesskap i Norden som det er viktig å forvalte for fremtidige generasjoner. Ministerrådet har eksistert siden 1971, og er i stadig utvikling. Det er på mange måter et resultat av det felles verdigrunnlaget vi har her i Norden.

Store og overordnede mål skal operasjonaliseres i konkrete arbeidsoppgaver, hvilke konkrete oppgaver har Ministerrådet framover?

– Det er gledelig å se at interessen for Norden og nordiske løsninger aldri har vært større – ikke bare i Norden, men også i resten av verden. I de nærmeste månedene skjer mye spennende internasjonalt. De nordiske statsministrene har bestemt seg for å dele noen av de beste nordiske løsningene på en rekke globale samfunnsutfordringer med andre deler av verden i initiativet “Nordiske løsninger på globale utfordringer”. Vi vil dele gode nordiske løsninger på utfordringer rundt miljø og klima, velferd, matvareproduksjon og likestilling. Slik vil vi være med på å sikre at verden når målene verdens ledere satte seg da de sluttet seg til FNs 2030-agenda i 2015.

 

Nettsted: http://www.norden.org/no/nordisk-ministerraad
Generalsekretærens blogg: http://www.norden.org/no/nordisk-ministerraad/om-nordisk-ministerraad/generalsekretaeren/generalsekretaerens-blogg/

Facebook: https://www.facebook.com/nordensk/

Twitter: @nordensk, @DHoybraten

 

DEN VANSKELIGE YTRINGSFRIHETEN

– Samtidig vil Nordisk ministerråd også i framtiden bidra til en fri og åpen debatt. I forbindelse med markeringen av UNESCOs World Press Freedom Day har vi nettopp gitt ut boka ”Den svåra yttrandefriheten – 15 nordiska röster”, der nordiske forfattere, journalister og akademikere drøfter noen av utfordringene som nordisk ytringsfrihet møter når det blant annet gjelder likestilling, mangfold og barn og unge. For å vise hvilken viktig rolle tilliten har i de nordiske samfunnene, publiserer vi om kort tid rapporten “Tillit – det nordiska guldet”. I rapporten diskuteres også tillitens utfordringer, og hva de nordiske samfunnene vil miste hvis tilliten blir redusert.

POTENSIAL FOR MER SAMARBEID

Da du tok fatt som generalsekretær, sa du at «Potensialet for samarbeidet i Norden er mye større enn det vi utnytter i dag. Som generalsekretær ser jeg frem til å bidra til å realisere mulighetene.» Hvilke muligheter er realisert, og hvilke flere muligheter ønsker du å ta fatt på framover?

– Vi har de seneste årene arbeidet med å reformere Nordisk ministerråd. De nordiske samarbeidsministrene vedtok i 2014 Nytt Norden-reformen, som siden har medvirket til å effektivisere samarbeidet og øke det politiske innholdet. Det har for eksempel medført intensivert samarbeid om fellesnordiske løsninger for helse-, arbeidslivs- og energispørsmål. Det har fremmet nye initiativ som svar på nye utfordringer, blant annet et nytt samarbeid om integrering av flyktninger og innvandrere, tiltak rettet mot russisktalende medier i Baltikum, et nordisk program for demokrati, inkludering og sikkerhet, samt økt samarbeid om digitalisering.

– Nordisk ministerråd leverer allerede i dag resultater på en lang rekke områder. For å nevne noe, samarbeid om felles forhandling av informasjonsavtaler med skatteparadiser, utvikling av klima- og energivennlig byggevirksomhet, og årlig utveksling av et tusentall studenter. Dette fører til konkrete fordeler for de nordiske regjeringene, for næringsliv og for innbyggere.

SAMARBEIDSPROGRAM FOR INTEGRERING

I erklæringen om norsk formannskap heter det at «Utviklingen i Europa de siste årene har vist at migrasjon og integrering er blant vår tids store politiske, sosiale og økonomiske utfordringer.» Hvordan jobber Nordisk ministerråd med en slik omfattende utfordring?

– De nordiske regjeringene iverksatte allerede i 2016 et samarbeidsprogram som skal støtte de nordiske landenes arbeid med integrering. Vi har fokus på erfaringsutveksling og utvikling av ny kunnskap. Vi har etablert en såkalt clearingsentral, som skal fungere som idébank, og samtidig lette koordineringen mellom statlige myndigheter, kommuner, frivillige organisasjoner og departementer. I den første fasen av samarbeidsprogrammet skal det utføres en omfattende kartlegging av den eksisterende kunnskapen og forskningen på integrering. På lengre sikt skal det også iverksettes et omfattende nordisk forskningsprogram på temaet. Samarbeidsprogrammet er tverrsektorielt, og alle sektorene i Nordisk ministerråd bidrar med initiativ og aktiviteter. Flere av de nordiske institusjonene under Nordisk ministerråd er også involvert i arbeidet med samarbeidsprogrammet, blant annet Nordens velferdssenter (NVC), Nordregio, Nordforsk og Kultur Kontakt Nord.

– Det norske formannskapet for Nordisk Ministerråd i 2017 har også fokus på integrasjon. Det er gitt nordiske midler til et treårig formannskapsinitiativ som skal bidra til å styrke den fellesnordiske satsingen på integrering med tiltak som fremmer inkludering av utsatte barn, unge og voksne i barnehage, utdanning og arbeidsliv, samt utforskning av kulturlivets og frivillighetens rolle.

De nordiske samarbeidsministrene har uttrykt det slik i sin visjonserklæring for det nordiske samarbeidet (2014):

“Vi har i de nordiske landene en lang tradisjon for et tillitsbasert samarbeid som bygger på landenes felles historiske, kulturelle og geografiske bakgrunn. Samtidig er våre samfunn fundert på de samme grunnleggende verdiene, som demokrati, menneskerettigheter og bærekraft. Det nordiske samarbeidet har opp gjennom årene benyttet disse felles styrkeposisjonene til å skape synergier og utveksle erfaringer med henblikk på å utvikle effektive løsninger på en lang rekke områder, til nytte for borgerne i de nordiske landene.”

Läs mer

VÆRE NYSGJERRIG

I erklæringen heter det videre: «Vellykket integrering og inkludering av nye nordiske samfunnsmedlemmer er et medmenneskelig ansvar.» Et slikt ansvar bør ligge på alle Nordens borgere, hvordan vil Ministerrådet bidra til at ansvaret erkjennes og omsettes i handling?

– I Nordisk ministerråd er vi opptatt av å bevare et nordisk kulturfellesskap. Noen ganger når det er snakk om å bevare vår kultur, så kan det framstå som om kultur er noe statisk som har oppstått en gang for alle, og som aldri skal endres. Vi tror imidlertid at kultur alltid er i endring, og at vår felles kultur kun kan bevares ved å endre seg i takt med tiden vi lever i. Mye av det vi i dag tenker på som nordisk kultur har sine røtter helt andre steder i verden. I mitt hjemland Norge er vi for eksempel kjent for våre fantastiske broderier på nasjonaldraktene. Få ting fremstår som mer norske, men denne typen søm kom opprinnelig fra det gamle Persia og Asia.  Historien viser altså at nordisk kultur ikke hadde vært slik den er i dag uten bidrag fra andre kanter av verden. Noe av det viktigste vi kan gjøre som borgere, er ganske enkelt å være nysgjerrige på å bli kjent med nyankomne samfunnsmedlemmer.

– De nordiske landene samarbeider og deler kunnskap om god praksis og erfaringer på flere nivåer. Slik bidrar det nordiske samarbeidet til at gode løsninger, samarbeidsmodeller, erfaringer og kunnskap utveksles mellom de nordiske landene, slik at vi integrerer og inkluderer nye nordiske samfunnsmedlemmer på beste måte.  Når det gjelder voksnes læring, utvikler Nordisk nettverk for voksnes læring, NVL «to do methodology» for bedre integrasjon, for lokal og tverrsektoriell dialog, og inkludering av målgrupper. Arbeidsmetoden er fremtidsorientert og muliggjør at alle lokale aktører, myndigheter, skole, bedrifter og nyankomne, er i sentrum. Innholdet bygger på behov og aktuelle utfordringer som deltakerne opplever.

– NVL har for eksempel organisert en nordisk møteplass som viser modeller for integrasjon av flyktninger der arbeidsmarkedet, sivilsamfunnet og voksenopplæringen involveres som ledd i et tverrsektorielt prosjekt, ”Folkeopplysningens og voksenlæringssektorens rolle i integrasjons- og yrkesinnsatsen for flyktninger i Norden”.

PÅDRIVER?

Det er stor enighet om at utdanning og kompetanse er integreringsfremmende. Kan Ministerrådet være en pådriver for at både flyktninger og andre som har falt ut av utdanningsløp og arbeidsliv kan få hjelp til å komme videre?

  • Skolen og utdanning er sentrum for inkludering og medborgerskap. Gode og tilpassede opplærings- og utdanningsløp for voksne med flyktning -og innvandrerbakgrunn er helt avgjørende for at voksne flyktninger skal kunne etablere seg på arbeidsmarkedet. Mange kommer med liten eller avbrutt skolegang, og det er viktig at de kan ta videre opplæring når de kommer til våre land. De trenger gode opplegg for å lære språket, og det er derfor behov for et opplegg for voksnes læring som i større grad enn før er tilpasset nyankomne. Ofte har nyankomne barn og voksne behov for tilpassede opplegg der de kombinerer opplæring i språk med faglig opplæring. Dette har de nordiske land nå fokus på. NVL skal bygge en kunnskapsplattform for inkludering og integrasjon gjennom diskusjoner i ulike nettverk.

FORSKNING PÅ UTENFORSKAP

Kommer det nordiske forskningsmidler til forskning på tiltak mot «drop outs», utenforskap og manglende integrering for å finne fram til hvilke tiltak som virker?

– NordForsk besluttet i februar 2017 å avsette 10 millioner norske kroner til et forskningsprogram om integrasjon og migrasjon. Trolig vil budsjettet styrkes ytterligere i 2018. Det er for tidlig å si nøyaktig hvilken retning programmet vil ta.

RØYKELOVENS FAR

Avslutningsvis må vi innom din rolle som «røykelovens far». Som tidligere norsk minister assosieres du framfor alt med Røykeloven. Først ble du utskjelt, men ganske snart bejublet for styrke til å gjennomføre et upopulært tiltak – som viste seg å gi store helsegevinster. Hva er største forskjellen på å være rikspolitiker og din nåværende rolle som generalsekretær?

– Den viktigste forskjellen er at jeg nå tilrettelegger for politiske beslutninger og hjelper til med å gjennomføre dem. Det gir en langt mindre synlig rolle og er ikke så knyttet til politikkens svingende popularitetsbarometer.