Tøffe krav til lederskap – kompetanseutvikling er svaret

Ledere ved skoler og voksenopplæringssentre trenger stadig mer kompetanse for å drive og utvikle voksenopplæringstilbud.

Et av årets Nordplus-prosjekter handler nettopp om kompetanse og lederskap i voksenopplæring. Prosjektet har den pretensiøse tittelen Leadership Capacity Building. Prosjektleder er Peter Müller, som er leder ved Østhimmerlands Folkeuniversitet i Danmark. Han mener det stilles høyere krav til økonomistyring og til innhold i undervisningen enn tidligere, noe som betyr at ledere må styrke sin kompetanse jevnt og trutt. Men hva betyr egentlig det litt kryptiske uttrykket 'capacity building'?

– Det er kanskje snobberi å bruke engelsk, når en kort kan si at prosjektet handler om å gi lederne innsikt som gjør dem til gode og kompetente ledere. I prosjektet vårt er vi opptatt av at ledere skal kunne kommunisere klare mål til de ansatte. De må forvalte strategiske ressurser. Videre kreves det at de kan sikre undervisningskvalitet, og ikke minst må de kunne utvikle et støttende miljø, sier Peter Müller.

Det er omfattende krav til både toppledere og mellomledere. Mye å ta fatt på for et lite nettverksprosjekt med fem partnere, men partnerne har utnyttet de mulighetene som ligger i å besøke hverandre. Det er holdt fire prosjektmøter med 10-12 faste deltakere, pluss lokale ledere på møtestedet.

Erfaringsdeling er det ene beinet i prosjektet. Peter påpeker at partnerinstitusjonene er ulike, men de har samme holdning til ledelse og kompetanseutvikling. Dermed kan de lære av hverandre. Blant annet presenterer de for hverandre hvordan de bedriver ledelse ved egen institusjon.

FAKTABOKS
Program: Nordplus Voksen
Partnere:
Østhimmerlands Folkeuniversitet, Danmark (koordinator)
Tórshavn College, Færøyene
Åsö upper secondary education, Sverige
Adult Education Centre, Nordjylland, Danmark
Sinsen videregående skole, Norge
Prosjektleder: Peter Müller, leder av Østhimmerlands Folkeuniversitet.
Prosjektvarighet: Juli 2016 - september 2017

Ny kunnskap fra forskerhold

Det andre beinet i prosjektet er ny kunnskap. Ved å invitere forskere til å forelese om aktuelle tema på møtene, får de tilgang på ny viten. De har hatt presentasjoner om tema som ledelse og management, faglig ledelse, pedagogisk ledelse. På Færøyene fikk de også presentert en antropologisk undersøkelse av en skolefusjon.
Kan du si litt om bakgrunnen for prosjektet?

– Prosjektet tar utgangspunkt i at underviseren er den enkeltfaktor som betyr mest for kursistens læring. Voksenlæreren bør derfor ha relasjonskompetanse og didaktisk kompetanse i tillegg til den spesifikke fagkompetansen. Skolelederen skal på sin side sikre trygge og tillitsfulle rammer for et sterkt faglig og utviklende miljø, sier Peter. Disse temaene har de jobbet med i et års tid, og prosjektet nærmer seg nå avslutning. Både toppledere og mellomledere, faglige så vel som administrative ledere deltar i prosjektet. Partnerinstitusjonene representerer yrkesutdanning og allmennutdanning og kommer fra Færøyene, Norge, Sverige og Danmark.

Prisgitt politikken

Hvilke felles utfordringer ser dere for voksenopplæringssentre i dag?

– Tidligere hadde sentrene en stor grad av autonomi. I dag er det mye mer synlig at vi er en del av det politiske systemet. En kan nesten si at vi er prisgitt politikken. Lederne må altså kunne forholde seg til politiske krav. For eksempel fikk vi i Danmark et finanslovforslag om at utdanningsinstitusjonene skal spare to prosent i året. Over tid blir dette krevende.

Peter er opptatt av rammevilkårene og hva det krever av kompetanse hos ledere og lærere. Voksenlærerne blir presset. Utdanningspolitikk blir blandet sammen med sosialpolitikk. Nye grupper av voksne elever kommer til sentrene, og dette er krevende for lærerne, sier han. Hvordan løse dette? Peter mener at veien å gå er å arbeide i team.

Lærerteam

– Når lærerne arbeider i team, blir de ikke overlatt til seg selv. Vi må la lærernes erfaringer komme i spill gjennom samarbeid. Så trekker vi inn fagfolk som kan hjelpe teamet der det måtte være behov.

Har dere funnet fram til nyttige tema, fag og metoder for å få til den kompetanseutviklingen dere ønsker?

– Det har vist seg at lederne ved voksenopplæringsinstitusjonene har svært forskjellig bakgrunn. Noen kommer utenfra, mens andre har «arbeidet seg opp» gjennom systemet. Dermed har kompetanseutviklingen hos lederne også vært vidt forskjellig. Felles for dem som deltar i prosjektet er likevel at de legger stor vekt på kommunikasjon og samarbeid.

Har dere vurdert kompetanseutvikling gjennom nettkurs eller mooc-er?
– Det har vi ikke tatt opp. Det framgår for øvrig klart av prosjektet at topplederen bør omgi seg med mellomledere som har god kompetanse på sine ansvarsområder.

Mellomlederen må dechiffrere

Vi spør prosjektlederen om han har et konkret eksempel på noe han har lært i prosjektet.
– Det var på et av forskerforedragene vi har hatt i prosjektet at jeg innså hvor viktig mellomlederen er. Mellomlederen befinner seg i et kryssfelt. Topplederen uttrykker seg ved hjelp av visjoner, tall og grafer, og så er det mellomlederen som må dechiffrere og omsette strategiske mål og overordnede tiltak til faglige og pedagogiske løsninger som understøtter og utvikler lærernes undervisning. Det er også mellomlederen som skal redegjøre for de oppnådde resultater overfor topplederen, og videre komme med anbefalinger om framtidig innsats.

Hvilken verdi mener du nordiske prosjekt generelt sett har for din egen institusjon?
– Jeg mener det viktigste av alt er hva den enkelte lederen har fått ut av prosjektet, hvor nysgjerrige de er blitt, og hva som har  festet seg. Det  er viktig at en som leder er bevisst på det ansvaret en har, at det er mennesker man leder. Lederen har innflytelse på medarbeiderne, ikke bare på arbeidsplassen, men også langt inn i privatlivet.