... ja, men hallo, jeg kan jo en hel del ...

Undersøkelse av opplevelsen av realkompetansevurdering blant bankfunksjonærer.
En glad valideringsgjeng.

Artikkelen handler om opplevelsen til åtte personer av realkompetansevurdering for medarbeidere i finansvirksomheter, med fokus på om den har vært nyttig som et ledd i karriereutvikling. Undersøkelsen var et ledd i en masteroppgave i studie- og karriereveiledning ved Islands universitet og i artikkelen presenteres de viktigste konklusjonene.

Målet for undersøkelsen

Realkompetansevurdering er en vurdering av kompetanse og kunnskap mot kriterier i formell utdanning eller mot jobbprofiler og er en mulighet for de som ikke har fullført en utdanning i videregående skole. Realkompetansevurdering anses som en del av videreutdanning eller livslanglæring. Hovedmålet for undersøkelsen var å få innsikt i de erfaringer som medarbeidere i finansvirksomheter hadde av realkompetansevurdering. Om den har bidratt til karriere- og kompetanseutvikling og selvrealisering. Fokus var også på deltakernes opplevelse av veiledningen som de fikk under vurderingsprosessen, men det fremgår av regelverket for voksnes læring på Island at de som vil gjennomgå realkompetansevurdering har rett til personlig veiledning.

Vurderingens verdi

Omfattende og rask utvikling av teknologi og følgende forandringer av arbeid kjennetegner dagens kunnskapssamfunn. Det fører til raske forandringer i arbeid og krever at enkeltpersoner tilpasser seg endringene i arbeidssituasjonen. Det er sannsynlig at folk bytter jobb oftere i fremtiden og blir nødt til selv å ta ansvar for sin kompetanseutvikling for å vedlikeholde sine muligheter til å være aktive på arbeidsmarkedet. De som bytter jobb eller mister jobb må kunne bevise sin kunnskap og erfaringer på et nyt arbeidssted. Det må være mulig å synligjøre relevant kunnskap og kompetanse på en lett forståelig måte, fordi kunnskap og erfaring er kostbar både for samfunnet og den enkelte. Etter gjennomført realkompetansevurdering kan kunnskapen og erfaringene til enkeltpersoner dokumenteres og da kan nye muligheter undersøkes enten de innebærer videre kompetanseutvikling eller paring mot jobb profiler.  

Undersøkelsens resultat

Resultatene av undersøkelsens tyder på at realkompetansevurdering møter myndighetenes forventing om at være et effektivt ledd i å løfte utdanningsnivået til personer med kort utdanning.  Den anerkjennelse og sertifisering av arbeidserfaring som løftes fram i prosessen ser ut til å være en katalysator for å fjerne hindringer som deltakerne tidligere har opplevd og fører til at de er mer bevisst om sin kunnskap og kompetanse. Deres selvtillit har vokst og de fleste av dem har satt seg mål om videre kompetanseutvikling i kjølvannet av realkompetansevurderingen.  Alle deltakerne fremhever at veiledningen de fikk under prosessen har hatt avgjørende betydning for videre kompetanseutvikling for dem som enkeltpersoner og bidratt til at fleste av dem bestemte seg for å styrke seg mer med videre utdanning. De fleste av deltakerne nevnte at deres holdninger har endret seg og at de føler større trygghet når de vet hvor de kan henvende seg for veiledning, hvis behovet skulle vise seg.

Om deltakernes valg av studier og yrke – og grunnen til at de valgte å delta i realkompetansevurderingen

Deltakere i undersøkelsen kommer fra forskjellige steder. Ingen av de åtte deltakerne har fullført videregående skole. To personer begynte aldri på videregående etter grunnskolen, mens de andre sluttet på videregående på forskjellige trinn. Det er forskjellige grunner til det, men de har det til felles at ingen av dem lider av alvorlige lærevansker. De av intervjuobjektene som hadde begynt på videregående skole, angret alle på at de ikke fullførte skolen den gang. De nevner diverse grunner for frafallet, som at de stiftet familie, fikk problemer med helsa, manglet penger, utferdstrang, trassighet og mangel på strategisk valg av yrke. En av deltakerne manglet kun 30 poeng av 130 for å fullføre studiekompetanse. Han sier at hann ikke var klar over hvor stor betydning det hadde for videre studier før vurderingsprosessen var over.  Ingen av deltakerne hadde tilgang til studie- og yrkesveiledning mens de gikk i skole.  Felles for deltakerne er at de ikke hadde tenkt i gjennom sitt valg av karriere og at de nærmest tilfeldig hadde fått jobb i finansvirksomhet.

 ̶ «Det var helt tilfeldig … helt tilfeldig», sa en av deltakerne om sitt valg av arbeid i banken, og hans konklusjon er også beskrivende for de andre deltakerne. Alle deltakerne har også minimum 10 års arbeidserfaring og derfor kan man antyde at de, hverken før de kom i arbeide i finansvirksomhet eller etter at de hadde startet arbeidet der, har overveid sitt valg av yrke. Alle deltakerne er enige om at oppmuntringen fra Foreningen for medarbeidere i finansvirksomheter spilte avgjørende rolle for beslutningen om at gjennomgå realkompetansevurdering. Det viser seg også at yrkesrelaterte mål, som er en del av prosessen viser seg å være meget oppmuntrende for personer med kort utdanning. Deltakerne opplevde prosessen som veldig positiv og de var spesielt fornøyde med portefølje arbeidet, som er en del av prosessen. Der kartlegges karrieren og alle vitnesbyrd på formell og uformell utdanning samles. Holdninger til arbeidet med å lage porteføljen var meget positive og førte til stor glede og bidro til å styrke selvtilliten og til å endre meninger om at uformell utdanning er mindre vært en formell utdanning. Et av intervjuobjektene i undersøkelsen søkte en ny stilling i banken hun arbeidet i og la sin portefølje ved søknaden. Hun fikk stillingen og mener at hun aldri ville ha turt å søke denne stillingen hvis det ikke hadde vært fordi selvtilliten hadde vokst igjennom valideringsprosessen. Nå holder hun øye med alle stillinger som slås opp og er slett ikke redd for å bruke samme metode igjen.  

Deltakers opplevelse av veiledning i valideringsprosessen

Alle deltakerne uttrykte glede over den veiledning de fikk og var enige om at oppmuntringen og støtten som ble vist i prosessen hadde en avgjørende innflytelse på gjennomføringen av vurderingsprosessen. Det kan også konstateres at oppfølgingen etter vurderingen førte i nesten alle tilfeller til at deltakerne satte seg tydelige mål og traff beslutninger om videre kompetanseutvikling der veilederne hadde stor innflytelse.

 ̶ «Hun tente gnisten», sa en deltaker i undersøkelsen om veilederens medvirkning i vurderingsprosessen og mente også at det skal ikke alltid så mye til for å skape kursendring. Men noe må allikevel til for at realkompetansevurdering kan spille inn på en avgjørende måte. Denne konklusjonen stemmer godt overens med de erfaringer som andre veiledere ved livslang læringssentrene på Island har gjort. De mener at veilederens arbeid er en nøkkelfaktor når det gjelder suksess etter gjennomført validering.  Motivasjon, støtte og hjelp ved å organisere arbeidet videre, spiller en avgjørende rolle og betydning for sluttresultatet. Det er et faktum at mange faller fra yrkesstudiene og en av grunnene til det er at de sliter med forskjellige hindringer som de ikke selv klarer å rydde av veien. Der kommer vi til veiledernes rolle, å undersøke deres oppfatning av eget studieforløp og yrkeskarriere for å rydde hindringer av veien og for å støtte opp under endringer i oppfatning om mulighetene for karriereutvikling.

Situasjonen etter validering

Hovedmål for undersøkelsen var å få innsikt i den erfaring som medarbeidere i finansvirksomheter har med realkompetansevurdering, men også om og på hvilken måte den har vært til nytte for deltakernes fortsatte kompetanseutvikling, selvrealisering og karriereutvikling. Resultatene viser til at realkompetansevurderingen har styrket disse faktorene. Det inngrep i karrieren som realkompetansevurdering ser ut til å være, setter deltakernes tanker om karriere i en bestemt bevegelse og som i tillegg til den selvrealiseringen som fremkommer igjennom realkompetansevurderingen ser ut til å støtte opp om videre kompetanseutvikling.

̶  «Ja men hallo, jeg har en hel del», var opplevelsen som en av deltakerne hadde etter å ha gjort sin portefølje og så dokumentert det hun hadde fullført i løpet av de siste 20 årene som bankfunksjonær. En opplevelse som er lysende for den holdningsendring som skjer blant deltaker i denne undersøkelsen, etter at de har gjennomgått realkompetansevurdering. Det virker som at veiledningen som deltakerne får underveis beriker deres kompetanseutvikling, selvrealisering og karriereutvikling. Etter at deltakerne, som fleste hadde positiv innstillig til å gjøre forandringer på deres karriere, hadde gjennomgått realkompetansevurderingen begynte de å undersøke hvordan de kunne bruke resultatet til videre kompetanseutvikling.  Deres selvtillit hadde vokst og forsterket viljen til å starte på noe nytt. To av de tre som studerer, leser økonomi, den tredje studerer noe helt annet og ser frem til å arbeide i et nytt miljø i fremtiden.  To damer så en mulighet til å søke ny jobb og det har båret frukt. En dame fikk tilbud om en annen stilling i virksomheten mot at hun studerte og det takket hun ja til. En deltaker mener at han er for gammel til å studere, en kjent holdning knyttet til at kortutdannede med negativt selvbilde har ikke tro på egne evner. Til tross for dette gjennomførte han kurs i engelsk, selvtilliten vokste og hans velvære økte. Det trakk tanken også i retning av nye muligheter i fremtiden og han er klar over hvor han kan hente veiledning hvis han har behov for det. Den siste deltakeren vil gjerne studere videre men omstendigheter står i veien. Han bekrefter likevel at prosessen økte hans selvtillit noe som hjelper i vanskelige tider.

Oppsummering

Det er en realitet at i det islandske samfunnet har tredje parten av arbeidsstokken ikke fullført studieforberedende opplæring eller yrkesutdanning. For å løfte utdanningsnivået på Island bør man undersøke de hindringer som står i veien for at folk kan nå det utdanningsnivået som arbeidsmarkedet i dagens kunnskapssamfunn krever. Det er i alles interesse at mennesker kan utnytte sine evner og vokse på egne premisser. Det kan hende at den videregående skolen har feilet denne gruppen av kortudannede og derfor må myndighetenes planer ta sikte på å analysere hindringene og definere det som motiverer og by på muligheter hvor de fleste kan finne en løsning på sin kompetanse- og yrkesutvikling.  Realkompetansevurdering er en av løsningene og som ifølge resultatene av denne undersøkelsen egner seg godt til å forandre holdninger og vise vei til videre karriereutvikling.

SolveigRKristinsdottir.jpg  

Av Sólveig R. Kristinsdóttir, studie- og yrkesveileder ved Sørlandets Frædslunet på Island.