Alfa go digital

.... tekst om Alfa go digital ... hvordan bruke..målgruppe..tips.. 

Innhold i artikkelen

Innhold og linker 

 

Innholdsfortegnelse:

Digitale resurser

Del 2

Del 3

 

 

Eksterne ressurser - linker til eksterne ressurser.

 

 

Ny giv i opplæringen med digitale ressurser

 

Tekst:Elisabeth Bergander og Vigdis Lahaug

Film: Elisabeth Bergander

 

Innledning

Samtaler, lesing og skriving foregår i dag i økende grad digitalt. For å få informasjon om busstider, bestille lege eller betale skatt må vi i stadig større grad bruke digitale løsninger for å nå frem. Skriftlig kommunikasjon på papir, eller telefonkontakt med offentlige kontorer blir sjeldnere og sjeldnere mulig. For foreldre som skal søke barnehageplass, gi beskjeder til barns skole eller følge med på fotballklubbens kampoppsett gjelder det samme. Mens vi lærere for ti år siden lærte deltakerne i undervisningen å skrive meldinger til lærer med blyant og papir i meldingsboka, må vi nå lære dem å logge seg inn på skolens læringsplattform eller sende sms.

Opplæringens overordnede mål er å bidra til at deltakerne kan være aktivt deltakende i samfunnet. Det betyr at lærerne må ha innsikt i de digitale lese- og skrivepraksiser som deltakerne møter og som de etterhvert må beherske for å kunne delta i samfunnet. Å lære seg å kommunisere digitalt er ikke trinn to opplæringen. Opplæringen i grunnleggende literasitet må inkludere digitale lese- og skrivepraksiser fra starten av.

diskusjon

På denne siden kan du få inspirasjon og få tips til hvordan du bruke digitale ressurser i språkopplæringen og lese- og skriveopplæringen slik at deltakerne opparbeider seg en lese- og skrivekompetanse og en språkkompetanse som er relevant og nødvendig for å mestre voksenlivet.

Klasseromspraksis med digitale medier og ressurser

Når digitale medier som for eksempel smarttelefoner, lesebrett, datamaskiner og interaktive tavler og digitale læringsressurser brukes i undervisningen, får deltakerne samtidig mulighet til å tilegne seg lese- og skrivepraksiser som er nødvendig i det digitaliserte samfunnet vi lever i.

I denne filmen kan du se hvordan digitale læringsressurser er en integrert del av opplæringen i en klasse med noen deltakere som ikke har lese- og skriveferdigheter på eget språk og noen som er morsmålslesere. Bruken av de digitale ressursene gir deltakerne gode muligheter både for å jobbe selvstendig og også å samarbeide. VIDEO: Film digitale verktøy i språkundervisningen

I denne filmen bruker deltakerne nettbrett og klassen og læreren har gode erfaringer med dette.

Spørsmål til refleksjon og diskusjon 2

Hvis du ikke allerede er godt i gang med å bruke digitale resursser, kan du få tips til å starte opp i teksten Tips for å starte i menyen til høyre.

 

Digitale ressurser gir muligheter for at deltakerne kan bruke sine ferdigheter på morsmålet

 

Deltakernes morsmål og andre språk som de kan godt er en av de viktigste ressursene i opplæringen. I kompetansebeskrivelsene for lærere legges det vekt på at læreren skal legge til rette for at deltakerne kan bruke sitt morsmål som støtte for innlæring av målspråket muntlig og skriftlig. Det å forstå undervisningen, hva som blir sagt, hva som står skrevet, hva man skal gjøre og hvorfor er grunnleggende for å kunne huske og lære. Forståelsen er lettest tilgjengelig ved hjelp av et språk man forstår godt. Det er dessverre ikke alltid mulig å bruke morsmålslærere, tolker eller morsmålshjelpere i opplæringen, men digitale verktøy gjør det enklere for deltakerne å få bruke sine ferdigheter på morsmålet som støtte for å lære målspråket, både muntlig og skriftlig. Ved hjelp av morsmålsstøtte i digitale ressurser blir det lettere å forstå, det blir lettere å være aktiv og det blir enklere å jobbe selvstendig i eget tempo. Lær deltakerne å bruke oversettelsesprogrammer og apper.

Oversettelsesprogrammer letter forståelsen og gir læring

Oversettelsesprogrammer gir mulighet for å få oversatt ord og setninger fra et språk til et annet. Det betyr at deltakerne kan oversette fra morsmål til målspråk eller et annet forståelig språk, eller omvendt, fra målspråket til morsmål eller et språk de forstår. VIDEO T6a

I denne filmen ser vi hvordan en deltaker som kan lese arabisk bruker Google oversetter når han skal lese pakningsvedlegget til smertestillende tabletter på norsk. Han forstår ikke ordet febernedsettende og bruker Google oversetter og får ordet oversatt til arabisk.

Spørsmål til refleksjon og diskusjon 3


 

Det fine med mange oversettelsesprogrammer er at det er mulig å få oversatt ord som snakkes inn, leses inn, scannes eller skrives inn. Og at oversettelsen kan bli gitt både som tekst og lyd. Det betyr at deltakere som ikke kan lese og skrive på noe språk også kan bruke oversetterprogram når de har lært å bruke programmet. VIDEO T6b

Det er nyttig å lære deltakere å bruke oversettelsesprogrammer på skolen fordi de fleste kan ha det tilgjengelig på mobilen og dermed raskt finne ut hva ord betyr, også når de ikke er på skole. De kan få støtte til forståelsen uten å være avhengig av andres hjelp eller av ordlister. Fordelen med denne funksjonen er at man kan få oversatt all type tekst om man har nettilgang. For veldig mange språk kan man også få oversettelseshjelp uten å ha tilgang til nett.

Mange voksne som innvandrer til de nordiske land forstår arabisk eller engelsk, selv om det ikke er morsmålet deres eller at de ikke kan lese eller skrive disse språkene. Både arabisk og engelsk er av de språk som blir opplest i Google oversetter. Dette gjør at innlærere som ikke kan lese på morsmålet eller et annet skriftspråk, men som forstår engelsk eller arabisk muntlig, kan få hjelp til å forstå skriftlige tekster på målspråket. Det blir stadig flere språk som blir tilgjengelige. På denne måten kan de få tilgang til viktig informasjon uten å kunne lese og skrive på noe språk.

 

Spørsmål til refleksjon og diskusjon 4

 

Mange innlærerer opplever at de husker bedre nye ord på innlæringsspråket dersom de oversetter ordene til morsmålet. De som kan skrive på morsmålet lager gjerne ordlister. De bruker listene som en egenprodusert ordbok hvis de har glemt hva ordet betyr. For de som ikke kan skrive på morsmålet er det ofte et savn at de ikke kan gjøre det samme. I filmen under er det et eksempel hvordan en deltaker løste dette på en kreativ måte som hun fant frem til på egenhånd. VIDEO T6c morsmålsstøtte med talestøtte

 

Deltakeren i filmen har pashto som morsmål, men kan ikke lese eller skrive det. Når hun møter ord i den norske teksten hun ikke forstår, får hun det oversatt til pashto av en annen deltaker. Hun vil gjerne selv skrive en ordliste med norsk og pashto for å huske bedre og kunne øve når hun kommer hjem. Hun skriver da ordet først på norsk i appen Skoleskrift. Denne appen er et skriveverktøy med hvor bokstavlyden leses opp når man trykker på bokstavene på tastaturet. Deretter gjør hun en fonemanalyse av ordet på pashto og skriver det ned med norske bokstaver med støtte i lydene på tastaturet. Slik får deltakeren også sin egen ordliste på norsk og pashto (med norsk skrivemåte med det latinske alfabetet). I dette tilfellet gjorde talesyntesen det mulig for henne å oversette ord fra norsk til pashto via skriftspråket på et langt tidligere tidspunkt i språkinnlæringsprosessen enn om hun ikke hadde hatt tilgang til dette. De som kan skrive for hånd sier ofte at de husker best om de får skrevet ned og oversatt ord de lærer på nye språk. Deltakeren i denne filmen som ikke kunne skrive på morsmålet fant ved hjelp av programmet Skoleskrift en løsning på det. Dette er et av de mange eksemplene på at deltakerne selv finner nye og kreative måter å bruke digital teknologi på og utvikler nye læringsstrategier.

 

Digitale ressurser legger til rette for at deltakerne kan ta aktivt del i undervisningen og bidra med personlige erfaringer

 

Opplæringen i grunnleggende literasitet skal bygge på og bidra til at deltakerne kan får brukt sine ressurser og erfaringer. I kompetansebeskrivelsen for lærere står det at lærerne skal bruke metoder i undervisningen som gjøre den enkelt for kursdeltakerne å ta aktivt del i undervisningen med sine personlige erfaringer. Digitale løsninger i klasserommet gir mulighet for å enkelt og raskt dele bilder, tekster, filmer og lyd som de selv har funnet fram til eller laget selv. I undervisningen gir dette dem mulighet for å bygge på det de kan, ta aktivt del og bidra med sine personlige erfaringer i undervisningen.

Dele og delta

En viktig og interessant konsekvens av digitaliseringen av samfunnet generelt og av kommunikasjon spesielt er mulighetene for deling. Det deles reisetips, oppskrifter, sorger, gleder, nyheter og mye mer på sosiale medier. Dette er det viktig at også deltakerne lærere seg. Det å dele tips og motta tips digitalt kan være en fin språklig aktivitet som både gir mulighet for å øve på å skrive tekster på innlæringsspråket, lære måter å dele på og samtidig kan innholdet være relevant for det daglige livet utenfor skolen. VIDEO SOSIAL SKRIVING

I denne filmen ser vi hvordan klassen bruker en digital oppslagstavle vist på en digital tavle (her smartboard) slik at de kan dele erfaringer og tips. Oppslagstavlen som vises i filmen er hentet fra programmet Notebook. I denne filmen jobber deltakerne med temaet helse og i tidligere samtaler har det kommet frem at mange sliter med sterk hodepine. Er det noen som har noen gode råd å gi? Dette blir utgangspunkt for deling av tips gjennom den digitale oppslagstavla. Spørsmålet som stilles er: «Hva gjør du når du har vondt i hodet?» Deltakeren kobler seg til den digitale oppslagstavlen via mobil, pc eller nettbrett. Læreren og deltakerne kan velge om svarene skal være anonyme eller navngis. Når deltakerne har koblet seg på siden, kan alle skrive svarene sine samtidig (skriving i sanntid). Svarene vises på tavla fortløpende. Her er det med en gang mulig for deltakerne å utveksle erfaringer og tips og få tilbakemelding på selve tipset. I tillegg er det mulig å kommentere den skriftlige produksjonen. Etter at klassen har delt tips og erfaringer og fått tilbakemelding er det enkelt å lagre teksten. Tekstene kan deretter brukes i andre type språklæringsaktiviteter.

 

Ved å dele tips på denne måten får deltakerne raskt og effektivt mulighet til å dele egne erfaringer, få nye tips og utvikle innlæringsspråket. Den raske måten å dele på og muligheten for rask positiv tilbakemelding fra de andre i klassen og lærer kan øke ofte selvtilliten og kan være en boost for i den videre læringsprosessen. Ofte kommer skrivegleden gjennom å skrive tekster sammen og dele mer av sin kunnskap og erfaring. Dette skaper ofte gyldne øyeblikk i undervisningen.

 

Å dele erfaringer, tips og hilsener på digitale oppslagstavler har mange fordeler fremfor å skrive svarene for hånd. Skriving for hånd er krevende for mange, papir og lapper forsvinner. Retting av teksten kan også gjøres enklere digitalt. Det er også en fin måte å øve seg på å delta i sosiale medier. Med utgangspunkt i det som blir skrevet, kan man klassen diskutere fordeler og ulemper ved deling på sosiale medier. hvordan kan de bruke dette i hverdagen? Hvilke delingsmuligheter har de? Hva er greit å dele? Hvem ser det man har delt? Hva er greit å skrive i et kommentarfelt?

 

For refleksjon og diskusjon 5


Prosjektarbeid med foto

Prosjekter i undervisningen som trekker deltakerne ut av klasserommet og som har en funksjon og betydning også utenfor andre klasserommet gir deltakerne mulighet til å bruke språket på arenaer utenfor klasserommet og møte det tekstuniverset som eksisterer der. Prosjektarbeid Fotoutstilling er eksempel på dette. I filmen under ser du klipp fra prosjektet «Ipad-fotografene» der læreren og klassen jobbet med å lage en fotoutstilling. Læreren og deltakerne opplevde at de fikk økt samhold og et godt klima for samarbeid. Deltakerne fikk brukt sine kreative evner og det ga mange muligheter for å være språklig aktiv. Å invitere gjester til fotoutstillingen og å presentere bildene for et større publikum ga fine muligheter for å bli kjent med flere enn de man gikk sammen med på kurs. Det ble en vinn-vinn situasjon. VIDEO T15 fotoutstilling

 

Prosjektet Ipad-fotografene tok utgangspunkt i ulike temaer klassen jobbet med som for eksempel portretter, jobb, høst, biblioteket, jul og skole, transport. Deltakerne fikk i oppdrag å ta med Ipaden ut, jobbe sammen to og to og ta bilder. Målet med prosjektet Ipad-fotografene var å gjennomføre en fotoutstilling på skolen med gjester og vernissage. Underveis lærte de hva som var fototeknisk viktig å passe på for å få fine bilder. I tillegg jobbet de med enkel fotoredigering og lærte hvordan de kunne dele digitale bilder på ulike måter. Under arbeidet ble det jobbet mye muntlig og skriftlig. For eksempel måtte portrettfotografen kunne gi instrukser på en høflig måte slik at man får frem det beste hos den som blir fotografert. Når deltakerne hadde tatt bilder, skulle de velge ett som de ville presentere for de andre i klassen. Deltakerne skulle da fortelle hvor, når og hva man kunne se på bildet. Her ble det viktig å øve på tid og stedsangivelser og også kunne beskrive et bildet. Når bildene til et tema var tatt, og presentert i klassen, ble det holdt avstemming og diskutert hvilke bilder som skulle vises på fotoutstillingen. Under utvelgelsen av bilder fikk deltakerne øvd på argumentering, begrunne valg og klassedemokrati. Hvilke bilder som skulle vises ble avgjort gjennom avstemning og bildene med flest stemmer vant.

 

En fin erfaring fra prosjektet Ipad-fotografene var at deltakere som ikke var så sterke muntlig eller skriftlig viste seg som gode fotografer. De fikk her muligheten til å vise nye og andre sterke sider av seg selv. Den anerkjennelsen og respekten de da vant, gjorde at flere fikk øynene opp for de som tidligere hadde levd litt i klassens skygge. Nye vennskap ble knyttet og flere muligheter for å praktisere norsk bød seg etter dette.

 

I forbindelse med fotoutstillingen skrev klassen invitasjoner. Invitasjonen ble skrevet og utformet i fellesskap. I tillegg fikk deltakerne i oppdrag å gå rundt i klassene og fortelle om utstillingen og dele ut invitasjoner. Å invitere personer til et arrangement, både skriftlig og muntlig ga god og viktig trening i hverdagsnorsk og ikke minst viktige forberedelser til Norskprøvene.

 

For refleksjon og diskusjon 6

 

Digitale ressurser bidrar til systematisk arbeid med å knekke den alfabetiske koden, utvikle leseferdighetene , til å utvikle digital skriving og å lære håndskrift

Tenk deg at du ikke kan lese og skrive på noe språk, så skal du lære å lese, skrive og snakke på et helt nytt språk. I tillegg får forklart hvordan skriftspråksystemet på det nye språket er på det språket du fremdeles ikke forstår. Dette er læringssituasjonen for mange i undervisningen og det sier seg selv at dette er en krevende læringssituasjon, både for den som skal lære og den som underviser. Den alfabetiske koden som er abstrakt skal avdekkes og det er mange ord som skal læres. Dette krever mye repetisjon, og for voksne er det viktig at de kan får arbeide selvstendig med dette i eget tempo, når de har tid selv og få tilstrekkelige tilbakemeldinger.

 

Digitale ressurser kan bidra til systematisk arbeid med utvikling av fonologisk bevissthet for å lette og gjøre mulig å knekke den alfabetiske koden og gi tilstrekkelig trening for automatisering/støtte i leseutviklingen tilpasset voksnes behov. Deltakerne kan jobbe så mye de vil, når de vil og hvor de vil. Et godt hjelpemiddel til å forstå at det er en sammenheng mellom tale- og skriftspråk, slik det er i alfabetiske skriftspråk, er lese- og skriveprogrammer med talende tastatur og talesyntese. VIDEO T19

 

I denne filmen ser vi hvordan deltakeren skriver bokstaver og ord på tastaturet til Skoleskrift. I det man trykker på en bokstav på tastaturet hører man bokstavlyden og når man har skrevet et ord blir ordet man har skrevet lest opp. Her får man muligheten til å bli kjent med bokstavlydene til de enkelte grafemene og få et innblikk i sammenhengen mellom lyd og bokstav. I tillegg vil man kunne få hjelp til å finne ut om ordet man har skrevet er riktig ved at talesyntesen leser det man har skrevet. Her blir også lesingen visualisert. Når teksten man har skrevet blir opplest, vil opplesningen gi en ekstra støtte når deltakeren selv skal avkode teksten.

 

Når deltakerne begynner skriveopplæringen med å skrive på tastatur, kan de fokusere på å skrive meningsfulle tekster i stedet for å fokusere på det motoriske. Når skrivingen skjer digitalt, utviskes ofte forskjellene mellom langsomme og raske håndskrivere og alle skriver like fint.

 

Noen deltakere i språkopplæringen har ikke lært å skrive på noe språk eller har svake skriveferdigheter på morsmålet. Da er håndskrift en utfordring. Det tar lang tid å få en automatisert og pen håndskrift i voksen alder for de som ikke har skrevet for hånd før. I filmen ser vi at det er mulig å legge til støttelinjer til teksten og printe den ut. Da har man muligheten til å få øvd på håndskrift og få hjelp til hvordan bokstavene ser ut og hvor de ligger på linjen. Arbeidet med håndskrift er ofte lekser man kan gi og tar dermed ikke så mye tid fra annet viktig språklæringsarbeid.

 

Spørsmål til refleksjon og diskusjon 7


 

Lesing

En viktig forutsetning for å bli en god leser er å ha gode avkodingsferdigheter. Dersom man sliter med den tekniske siden ved lesingen er det vanskelig å få med seg innholdet i det man leser. For mange er det til stor hjelp å få teksten lest opp først, før man selv går i gang med lesingen. Mens man før var avhengig av lærere, andre personer på kurs eller familie og venner for å få hjelp til avkoding, kan man nå få tekster automatisk lest opp i digitale verktøy. Denne opplesningsstøtten ser vi gjør avkodingsarbeidet mye lettere. I alfabetiske språk med stor avstand mellom tale og skriftspråk er dette til uvurderlig hjelp. Digitale læremidler gir deltakerne mulighet for å høre tekst før de selv prøver å lese selv og hjemmearbeid med tekst blir enklere. VIDEO T 3a OG T 3b (egentlig burde de vært i ett klipp)

I møte med vanskelige og lange ord i tekster kan lesingen stoppe opp og forståelsen kan bli vanskelig fordi avkodingen blir for krevende. Digitale hjelpemidler kan gi tilstrekkelig støtte så lesingen ikke bryter sammen eller at leseren er avhengig av å spørre lærer om hjelp. VIDEO T3c

I denne filmen ser vi at deltakeren strever med å lese ordet apoteket. Han skriver ned dette ordet i appen Skoleskrift. Ved å klikke på høyttalersymbolet får han lest opp ordet. Dette eksemplet viser at teknologiske hjelpemidler kan bidra til at man i større grad kan arbeide selvstendig og få hjelp med lesing når man vil og hvor man vil. Skoleskrift er en app som ikke krever nettilgang.

 

Digitale skriveverktøy kan også brukes for øve håndskrift. Et eksempel er appen Skoleskrift. Her er tastaturet enkelt å bruke og det kan legges til støttelinjer under teksten deltakeren skriver. Teksten kan skrives ut og arkene kan brukes til å trene håndskrift. Når teksten er skrevet ut med støttelinjer, kan håndskrivingsarbeidet tas med hjem. Å få en god håndskrift er krever mye arbeid, og denne typen læringsarbeid kan godt gjøres utenfor klasserommet. Noen opplever å huske bedre det de skriver for hånd og da gir kombinasjonen skriving på tastatur og for hånd gode betingelser for læring.

 

Selv om det finnes mye hjelp til individuell lesetrening i de digitale løsningene har deltakerne også behov for å få tilbakemelding fra lærer på lesingen sin. En god og effektiv måte å gi tilbakemelding på er å la deltakeren ta opp sin egen lesing og sende opptaket til lærer for vurdering. For lærerne gjør opptaket det mulig å gi en bedre og mer nøyaktig tilbakemelding. Erfaringene våre viser at opptaksfunksjonen motiverer deltakerne til å lese samme tekst flere ganger. Mange slutter først når lesingen går med flyt og god uttale. Ingen ønsker å høre seg selv lese dårlig. Dette er ikke bare god lesetrening, men gir også viktig muntlig øving. Høytlesningsopptakene som gjøres lagres og tas frem for å dokumentere utviklingen i avkodingsferdigheter.

Arbeid med uttale

God uttale er viktig for å kunne kommunisere godt muntlig. God uttale på et innlæringsspråk som er fjernt fra morsmålet krever mye trening og mange repetisjoner. Uten digitale hjelpemidler er deltakerne avhengig av å øve og få støtte og korrigeringer av en lærer eller annen morsmålsbruker. Det er ikke alltid mulig og det er i tillegg en krevende situasjon for deltakeren å motta så mye og detaljert feedback. I arbeid med uttale er det tidkrevende for læreren å gi nok støtte til alle deltakerne på dette området. Med digitale opplæringsprogrammer kan deltakerne jobbe selvstendig i eget tempo, hvor som helst og når som helst og med uendelig mange repetisjoner. VIDEO T 1

 

I filmen ser vi hvordan deltakeren jobber med uttale i appen Bitsboard. Her kan man trene på uttale ved å lytte til stemmen som leser opp ord eller setning på innlæringsspråket. I uttaleøvelsen på filmen får innlæreren også se bilde og tekst av det som leses opp. Etter å ha lyttet til stemmen, gjentar man det man hører og tar lydopptak av det. Deretter kan man sammenlikne sin egen uttale med “fasit”. Høres det likt ut, går man videre til neste ord eller setning. Å ta opp sin egen stemme på mobil eller nettbrett og å ta opp innlæringsspråket og å ha muligheten til å høre og øve på innlæringsspråket hvor som helst, når som helst, gir veldig mange muligheter for repetisjon og selvstendig øving. Muligheter man ikke hadde da man bare hadde tilgang på lærerens hjelp og tilbakemelding.


 

Ordlæring

For å bli en god leser er det viktig å kunne mange ord. Et godt digitalt verktøy i ordlæringsarbeidet er appen Bitsboard. I denne appen kan man lage ord- eller setningspakker. Lærer eller deltaker kan selv legge inn lyd, bilde og tekst i appen slik at innholdet er akkurat det deltakerne ønsker og trenger å jobbe med. Appen generer så over 20 øvelser hvor man kan øve på muntlige ferdigheter, lytteforståelse, lesing og skriving. I flere av øvelsene får man tilbakemelding på om man har forstått ordet og om man kan skrive ordet. Her kan man jobbe i eget tempo, med de ferdighetene man ønsker, så mange ganger man vil og har behov for. VIDEO T 16

 

Spørsmål til refleksjon og diskusjon 8

 

Bruk apper som er allemannseie

På mobiltelefonene og på nettbrettene våre er det apper som vi bruker for å gjøre hverdagen vår enklere. mange av disse appene er enkle og bruke og kan også gjøre hverdagen enklere for deltakerne. De kan også bidra til språklæring og aktiviteter i klassen.

Mye viktig hverdagsinformasjon som før bare kunne leses i papirform finnes nå lett tilgjengelig og oppdatert nettet. Informasjon om været, mattilbud, oppskrifter, rutetider, qr-koder, for å nevne noen, ligger bare et tastetrykk unna. Mye av denne informasjonen er tilgjengelig gjennom qr-koder. VIDEO T 14 hverdagsapper

I filmen ser vi hvordan deltakeren enkelt kan finne informasjon om været der hun bor og hvordan været er og blir i hjembyen. I denne hverdagsappen er det mye å øve på og mye relevant informasjon. Informasjon om tilbud på mat er også interessant og nyttig. Gode, enkle og intuitive apper som også er viktig i hverdagen gjør at man bygger bro mellom skole og hverdagsliv. Vi erfarer da at innlæringstakten er rask og motivasjonen for å ta skriftspråket på målspråket i bruk stor.

Filmen viser også hvordan en lærer lager undervisningsopplegg som inkluderer bruk av qr-koder. Deltakerne jobber med språk og lesing, men blir samtidig gjort kjent med og lærer å bruke qr-scanning som de får bruk for ellers.

Det er nyttig for deltakerne å lære seg å bruke qr-koder. Nettsiden med informasjon bak qr-koden har ofte veldig ofte enkel og god design, er lette å navigere i og kan ha et enkelt språk. Informasjonen er ofte publikumsvennlig og kan bidra til å gjøre hverdagen både enklere og billigere. Disse nettsidene eller appene blir raskt en del av deltakernes hverdag.

 

Når skriving på innklæringsspråket forblir vanskelig å lære for deltakeren, er det likevel mulig å innhente informasjon, få hjelp til å sende mail og sms ved hjelp av stemmeassistenter som for eksempel Siri (for Apple-produkter) eller Cortana (fra Microsoft) eller Google now (for android). I filmen åpnes Siri og man spør hvordan været blir i Oslo i dag. Stemmeassistenten gjenkjenner spørsmålet og henter informasjonen fra nettet. Det er også mulig å be stemmeassistenten om å sende sms, vise kart, minne en på noe og mye mer. For at denne funksjonen skal fungere må stemmeassisten gjenkjenne det du sier. Det betyr at uttalen må være god. Dette kan være en ekstra inspirasjon til å arbeide med å få god uttale på innlæringsspråket. VIDEO T 18 Film bruk av digital stemmeassistent

 

Etter at mobiltelefonene fikk innebygget kamera brukes kamera til ulike formål. I språkundervisningen bruker mange deltakere kamera på mobil og nettbrett til å lage huskelapper eller til å filme sin egen uttale. For mange vil det å lagre informasjon, bilder og film på mobil eller nettbrett gjøre at man har det man trenger lett tilgjengelig og ikke behøver å lete blant mange krøllete papirer i en veske eller andre steder det kan være lagt.

 

Hvordan kan deltakern huske det som blir gjennomgått i klasserommet? Å skrive av all vesentlig informasjon er tidkrevende når skrivehastighetn er lav. Deltakerne har stor nytte av å ta bilde av det de vil huske, øve på eller bruke senere. VIDEO Lagre (T 17?) I filmen ser vi at en deltaker spontant tar bilde av en ordpyramide hun ønsker å lagre. Andre måter å lagre bilder, film og tekst er Dropboks, Showbie, Google Drive, Icloud. Fra disse lagringsstedene er det også enkelt å dele det man har lagret med andre.