Noen tips for å komme i gang med nettbrett/Ipad

Den viktigste forutsetningen for å kunne lære noe gjennom digitale verktøy er at verktøyene fungerer og at de fungerer effektivt. Det vil blant annet si at oppstart og avslutning ikke skal ta 50 minutter, slik det kan gjøre med datamaskiner. Med nettbrett tar dette 4 sekunder. Lagring kan skje raskt og sikkert. Det må være enkelt å kunne dokumentere læring og kunne gi formativ og summativ vurdering. Det skal være enkelt og med minimum bruk av tid på å dele tekst, bilde og lyd mellom deltakere og lærere. Det å ha en robust digital infrastruktur og ha tenkt igjennom hvilke konsekvenser den digitale infrastrukturen kan få for undervisning og læring er helt avgjørende for læringsmulighetene og mulighetene for utviklingsarbeid.

Ha en rolig oppstart

Det er viktig med en rolig og godt planlagt start for å kunne bruke mest tid på å utvikle god digital didaktikk istedenfor å slite med dårlige og krevende digital infrastruktur. Lærerne får god tid tid for å bli godt kjent med det nye verktøyet før klassene begynner å bruke nettbrett og andre digitale ressurser.Hvis det blir mange problemer med pålogging, nettverk, lagring, gjenfinning og deling i starten, er det mange lærere og deltakere som gir opp.

Ha ekstra ressurser fra It-avdelingen på skolen i starten

It-ressursen brukes i starten til at alle lærerne som skal bruke teknologien lærer hvordan nettbrettene skal settes opp, apper skal lastes ned og hvordan oppdateringer skal foretas. Med god opplæring på dette i starten kan lærerne selv løse digitale problemer og utfordringer uten hjelp fra It-avdelingen senere. Lærerne får stor grad av kontroll over teknologien som gir en trygghetsfølelse som er god å ha når ting ikke fungerer og som gjør at lærerne kan bruke energien på det pedagogiske arbeidet.

Velg en digital infrastruktur som tar hensyn til sikkerhet og pedagogikk

Det er viktig med en digital infrastruktur som gjør det mulig å bruke minst mulig tid på nedlasting, oppdatering, lading og stabilt nett osv. Lærer og it-ansvarlig på skolen kan finne gode løsninger sammen. Det kan være at pedagogen ser andre muligheter og hindringer enn en it-ansvarlig.

La deltakerne få hvert sitt nettbrett.

Et nettbrett er ikke som en pc. For å få utnyttet mulighetene fullt ut er det best om deltakerne har hvert sitt nettbrett.
Det å dele nettbrett blir litt som å dele kladdebok.

Finn en god måte å dele programmer, apper, bilder og tekster på

Det er viktig å finne gode løsninger for deling av programmer, apper og oppgradering av disse og ikke undervurdere betydningen av å ha gode rutiner for dette. Her er det vanskelig å gi gode råd, fordi teknologien og delingsmulighetene og begrensningene endres raskt. Vårt råd er at skolen må ha tett kontakt med personer eller firmaer som følger med på denne utviklingen og som kan gi gode råd innenfor dette området.

Hvordan man sikrest, best og mest mulig effektivt kan dele bilder, tekst, film og lyd er det også viktig å ha kunnskap om når det gjelder nettbrett. Her finnes det mange muligheter, både gjennom Skylagringstjenester som Dropbox, ICloud, Google Drive og Showbie. I tillegg kan man på Apple sine effektivt dele produkter via Air Drop. En annen måte er selvsagt som vedlegg i SMS eller Mail.

La deltakerne få ta med nettbrettet hjem etter skoletid

Mange apper og ressurser er for gode til at de bare kan tas i bruk på skolen. For deltakerne er det viktig å også kunne fortsette språklæring utenom kurstiden og uten lærer til stede. Når deltakerne får nettbrettet med seg hjem frigjøres mye tid til pedagogisk arbeid i klassen og deltakerne selv får ansvar for å sørge for lading. Når hver deltaker har sitt nettbrett, har de selv kontroll på sine tekster, bilder og lydopptak. Deltakerne bør skrive under på lånekontrakter med retningslinjer for bruk og ansvar. Erfaringene med å la deltakerne få nettbrett med hjem er så langt veldig gode. De passes godt på og blir sjeldent ødelagt.

Sett av ressurser til en It-pedagog som kan veilede og hjelpe ved behov.

Når skolen har bestemt seg for å ta i bruk digitale verktøylinje større skala er det viktig at lærere og deltakere får god opplæring i hvordan man best mulig kan bruke de digitale verktøyene til læring. Alt for ofte tilbys hel eller halvdagskurs en eller to ganger hvor verktøyene kort blir presentert og da gjerne av personer som kan den tekniske siden av verktøyene, men ikke har kjennskap til den pedagogiske bruken. Opplæringen må tilpasses den enkelte lærers og deltakers behov. Noen klarer seg fint med et kort kurs, andre trenger opplæring og veiledning over lengre tid, i grupper eller en til en.

Og som nevnt går den teknologiske utviklingen raskt også innenfor det pedagogiske feltet, så det er viktig med kontinuerlig oppfølging og kursing. En måte å følge med på er å arrangere Digital lunsj. Se i punktet under.

Organiser digital lunsj (Digilu) en gang i uken.

Det skjer mye nytt hele tiden og lærere og deltakere oppdager stadig nye måter å bruke ressursene på. Derfor er det nyttig at lærerne møtes og deler tips og diskuterer hvordan de kan bruke ulike digitale verktøy som Smartboard, Ipad, nettbrett PC og mobiltelefoner i språkopplæringen.


 

 


Spørsmål for refleksjon og diskusjon 1


Hva vet du om dine deltakeres bruk av og behov for digitale ferdigheter?

Gjør en spørreundersøkelse eller ha en gruppesamtale i klassen. Kanskje du må organisere dette med andre deltakere så dere kan bruke morsmålet som støtte og forklaringer:

  1. Har du smarttelefon? Hva bruker du den til? Hvordan har du lært deg dette? Er det noe mer du vil lære deg å bruke den til?

  2. Har du datamaskin? Hva bruker du den til? Hvordan har du lært deg dette? Er det noe mer du vil lære deg å bruke den til?

  3. Har du ipad/nettbrett? Hva bruker du den til? Hvordan har du lært deg dette? Er det noe mer du vil lære deg å bruke den til?

På bakgrunn av dette: Planlegg et undervisningsopplegg der deltakerne deler det de kan og vet om digitale verktøy og ressurser. Lag deg en oversikt over hvilke digitale ferdigheter de kan som du kan bygge på og ting som må lære. Hva kan de lære sammen, og hva må deltakerne lære individuelt? Sett opp en liste med prioriterte mål for hva de vil lære for å lære. (se for eksempel læringsmål for digitale ferdigheter for tips). For eksempel, helt i starten:

  • Slå på og slå av

  • Starte og avslutte programmer og apper

  • Ta bilder

  • Bruk av passord og brukernavn – innlogging

  • Kultur og regler for deling av bilder og informasjon. Sikkerhet.

  • Bruke lydopptaker

  • Bruke filmopptaker

  • SMS

  • Dele lyd, bilde, film

  • Hva er gratis og hva koster penger?

Da dukker et nytt spørsmål opp: Hva kan du om dette? Og videre: Hva må du lære deg? Hvordan kan du lære deg det?

 


Spørsmål for refleksjon og diskusjon 2

Hvordan er din klasseromspraksis når det gjelder bruk av digitale ressurser? Er det spesielle tema eller ferdigheter der du mener eller har erfart at digitale ressurser gir god støtte og bedrer læringsmulighetene for deltakerne? Hvorfor og hvordan?

Er det spesielle tema eller ferdigheter der du mener eller har erfart at digitale ressurser hemmer læring? Hvorfor og hvordan?

Hvilke gode ideer fikk du fra filmen?

Hvilke rammebetingelser eller forutsetninger trenger du på din skole i din klasse for å kunne ta i bruk digitale ressurser som en integrert del av undervisningen?

 

 


Spørsmål for refleksjon og diskusjon
3

Prøv å bruke google oversetter. Hvordan lærte du deg den eller hvordan kan du lære deg å bruke den? Hvordan kan du ha bruk for denne hjelpen i fritiden eller i jobben din?

Hvordan er det digitale en støtte for deltakeren? Hvilke andre måter kan deltakerne dine bruke oversettelsesprogrammet på for å forstå og lære på skolen og i hverdagen? Hemmer det læringen å bruke oversettelsesprogrammet?
På hvilken måte kan du og deltakerne møte utfordringen med upresise og feilaktige oversettelser?
Hvordan påvirker det læringen å få en feil oversettelse i stedet for å ikke få oversettelse i det hele tatt?

 


Spørsmål for refleksjon og diskusjon 4

 

På hvilken måte bruker du nå morsmålet som ressurs i opplæringen digitalt eller på andre måter? På hvilke måter støtter bruk av morsmålet deltakernes læring av målspråket muntlig og skriftlig? Hvilke muligheter tenker du at digitale verktøy kan styrke dette arbeidet? Er det utfordringer eller uheldige sider ved dette? Hvorfor?

 



Spørsmål for refleksjon og diskusjon 5
 

Er det noen merverdi å dele tips digitalt sammenlignet med å dele tips i en samtale i klassen? Hvorfor/hvorfor ikke? Hva er læringsutbyttet i de to ulike måtene å gjøre det på? Hvordan kan du bidra til at deltakerne kan bruke deling av egne bilder, filmer og lyd til språklæring muntlig og skriftlig?

Hva kan du om personvern og sosiale normer for deling av informasjon på sosiale medier? Hva må du sikre at deltakerne kan om personvern og sosiale normer for deling av informasjon når dere bruker dette i undervisningen? Hvordan kan lage et undervisningsopplegg for at dette skal bli kjent? Hvilke utfordringer ser du med å dele bruk av bilder, filmer og tekster i klassen ved hjelp av digitale verktøy?

 


Spørsmål for refleksjon og diskusjon 6

Planlegg et prosjektarbeid som skal munne ut i en fotoutstilling. Hvilket tema kan inspirere deltakerne til å være kreative? Hvilke ressurser må du som lærer og klassen ha for å kunne gjennomføre et slikt opplegg med fotoutstilling?

Hvordan kan digitale ressurser bidra til at deltakernes kreativitet kommer til uttrykk i undervisningen? Hvilke språklæringsaktiviteter følger naturlig inn i prosessen? Hvordan bidrar prosjektet til literasitetsutviklingen?

 


Spørsmål for refleksjon og diskusjon 7

Det er brukt mye og brukes kanskje fortsatt mye tid på håndskriving i språkopplæringen for voksne på Spor 1. Er dette nødvendig i dag? Hvorfor/Hvorfor ikke?

Er det nødvendig å la opplæring i å skrive for hånd komme først i opplæringsløpet? Hvorfor/hvorfor ikke?

Det er debatt i forskningsmiljøer om lesing og skriving på papir versus digitalt, og om hvilken rolle dette spiller i opplæring og læring. Denne forskningen handler ofte om barn og ikke voksne. Den fokuserer heller ikke særlig på andrespråksperspektivet. På hvilken måte gjelder de ulike synspunktene voksne som lærer å lese i skrive på et nytt språk?

 

Spørsmål for refleksjon og diskusjon 8

Her har du sett flere klipp der deltakerne jobber selvstendig med nettbrettet på skolen for å øve på å uttale, lese og skrive ord. Har dere mulighet for at deltakerne har egne nettbrett de kan bruke hjemme? Hvordan kan dette organiseres på din skole? Kan deltakerne bruke mobiltelefonene sine som støtte på lignende måter?