Se mitt språk! 
Et opplæringsprogram i tegnspråk for foreldre til hørselshemmede barn.
Et voksenopplæringsprogram.

Om Se mitt språk

 


Tegnspråkopplæring for foreldre til hørselshemmede barn - oppstart i 1996
Se mitt språk! består av 40 moduler som går over 16 år.
Totalt 1000 timer – fordelt på tegnspråkundervisning i 858 timer og 142 timer om relatrert til: 
- Tospråklighet, samspill og kommunikasjon
- Audiologi Lover og rettigheter gjennom folketrygd- og opplæringsloven 
- Barnehage- og skole 
- Foreldre og familie Kultur og historie

Se mitt språk tilbys ved tre av Statpeds fire regioner: i sørøst, i midt og i vest.
Sju av kursukene er lagt til Ål folkehøyskole og kurssenter for døve, på Ål i Hallingdal. Disse ukene gis hele familien et tilbud.
Kursprogrammet gjennomføres i samarbeid med Signo skole og kompetansesenter, som tilbyr egne kurs tilpasset sine brukergrupper.

Bakgrunn: Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1994-97 - Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) av 1. januar 2009 - Stortingsmelding nr 35 2007-2008 har videre presisert som et overordnet språkpolitisk mål i Norge at:
- Alle skal ha rett til språk, å få utvikla og tileigna seg det norske språket, bokmål og nynorsk, å få utvikla og bruka sitt eige morsmål eller førstespråk, inkludert teiknspråk, sitt eige urfolksspråk eller nasjonale minoritetsspråk, og alle skal få høve til å læra seg framande språk

Norsk tegnspråk
Tegnspråk er et språk for øynene, et visuelt språk som er uavhengig av hørsel. I verdens forskjellige tegnspråk er bruk av blikk, ansiktsmimikk og håndbevegelser del av språkenes uttrykksmåte og grammatikk. Norsk tegnspråk er anerkjent som et fullverdig språk og er en del av det norske språkmangfoldet. I Norge regner vi at det er cirka 16 500 tegnspråkbrukere: hørselshemmede, med og uten høreapparat/cochleaimplantat, deres foreldre og familie, og andre personer som bruker tegnspråk i fritiden, i utdanning og arbeid.

Evaluering viser at:
- flerspråklighet er et viktig element for foreldrene i opplæringen
- metodene har vært godt tilpasset dem som voksne personer, og tegnspråkundervisningen har hatt en god balanse mellom teori og praksis
- opplæringen har bidratt til at foreldrene kommuniserer bedre med sine barn, særlig i daglig kommunikasjon
- tegnspråkopplæringen samlet sett oppnår sine målsetninger
- opplæringen har bidratt til at foreldrene kommuniserer bedre med sine barn, særlig i daglig kommunikasjon
- foreldrene var enige om at tegnspråklærerne har vært faglig dyktige, og også flinke til å tilpasse undervisningen og endre undervisningsopplegget for å tilpasse det til gruppas behov
 

Se mitt språk i 20 år

Se mitt språk opplæringsprogrammet for foreldre til hørselshemmede barn startet i 1996. I 2010 fullførte de første hele løpet på 16 år. I 2016 var det 20 år siden oppstarten. Se mitt språk har vært grundig evaluert underveis og får en god karakter. Evalueringene viser at programmet er en klar suksess.

Se mitt språk er et voksenopplæringsprogram av en spesiell karakter. Det er unikt at et opplæringsprogram har så lange perspektiver. Se mitt språk dekker foreldrenes opplæring i tegnspråk parallelt med barnets språkutvikling i de første 16 årene. Dette stiller spesielle krav til både opplæringsplanen, gjennomføringen av opplæringen og ikke minst organiseringen av kursdeltakelsen. En landsdekkende opplæringsplan stiller krav til et utstrakt samarbeid mellom kompetansesentrene.
Dette ble tatt hensyn til allerede i 1997 ved opprettelse av et landsdekkende informasjons- og koordineringsutvalg – LIKU, som fikk ansvaret for gjennomføringen av Se mitt språk ved sentrene. LIKU ble ledet av en koordinator som arbeidet for samordning og kvalitetssikring av opplæringstilbudet i hele landet.

Nordisk nettverk for voksnes læring – NVL – har som et av flere mål å presentere gode eksempler på voksnes læring i Norden. Til å begynne med var planen å skrive en artikkel om Se mitt språk på norsk. En idé om å bruke tegnspråk og fortelling på video dukket opp og etter hvert ble det til at vi fikk flere sentrale personer, som har vært involvert i Se mitt språk og norsk tegnspråk, til å fortelle om programmet.

 

Resultatet er her. (Navnene er også en lenke til videoen)

 

Kari Brustad

avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet og var en viktig drivkraft i utvikling av Se mitt språk-konseptet. Hun har tidligere arbeidet både som audiopedagog og tegnspråktolk. I sitt innlegg forteller Kari om bakgrunnen, hun trekker de lange linjene og forteller om beslutningene som førte til Se mitt språk, et opplæringsprogram med lange perspektiver.

Brit Sæther Liltved

var den første koordinatoren for LIKU, det landsdekkende informasjons- og koordineringsutvalget, og bidro sterkt til den viktige samordningen mellom sentrene som tilbyr Se mitt språk. Brit har på mange måter vært drivkraften og den sentrale skikkelsen som har bidratt til at Se mitt språk er en suksess.

Arnfinn Muruvik Vonen

er professor i tegnspråk ved Høgskolen i Oslo. Han var direktør for Språkrådet fra mai 2011 til januar 2015.[1] [2] Vonen har særlig arbeidet med døvepedagogikk og tegnspråklingvistikk, og tok utfordringen i voksen alder å lære seg tegnspråk, som ett av en lang rekke andre språk han behersker.[3]

 


 

Liv Strand

psykologspesialist, har 30 års erfaring med å jobbe for gode oppvekstbetingelser for barn og ungdom med hørselsutfordringer. Opptatt av familie, språk, utvikling og identitet. Glad i å reise- kort eller langt! Liker å synge og å gå i fjellet, helst helt opp til toppen!

Aud Karin Stangvik

hadde hovedansvaret for utviklingen av tegnspråkdelen av Se mitt språk, da kurset ble etablert. Hun er barnehagelærer og språkviter, og en lykkelig eier av en nydelig berner sennenhund. Har arbeidet innenfor hørselsfeltet i snart 30 år – det er trivsel med andre ord smiley

Bente Gry Carlsen Thomassen

tegnspråklærer på Signo skole og kompetansesenter. Hun underviser foreldre i tegnspråk og forteller her om
vilke erfaringer hun har gjort.

 


 

Marte Eidsand Kjørven

er jurist, og mamma til Linea og Vilma. Marte liker å danse og drikke kaffe, fortrinnsvis ikke samtidig. Linea og Vilma liker også å danse, men foretrekker kakao med krem. Vilma er ellers en blid, fantasifull, litt rampete og hjertevarm jente som gleder seg til å begynne på Vetland skole for hørselshemmede til høsten.

Tore Morten Andreassen Figenschow

er en norsk gitarist, komponist, instrumental- og teoripedagog, og dosent i elgitar ved musikkonservatoriet på Universitetet i Tromsø. Det er som pappa på Se mitt språk vi møter ham her. Han har fulgt Se mitt språk fra barnet var lite og frem til nå, og snart gjennomførte 40 kursuker.

Gunn Støyva

er rådgiver og tegnspråkkonsulent i Statped. Hun har fulgt foreldres utvikling i tegnspråk, og forteller her om sine erfaringer.

 


 

Bjørn A. Kristiansen

er generalsekretær i Norges døveforbund, og forteller her om den betydningen programmet Se mitt språk har for tegnspråk som minoritetsspråk i Norge.