Sturla Bjerkaker

Jeg fylte 70 år i september, og det er vanskelig å akseptere at jeg derfor defineres som "gammel". Jeg kaller meg "arbeidende pensjonist" etter nesten 20 år som generalsekretær i Voksenopplæringsforbundet og før det nesten 5 år som rektor for Nordens Folkliga Akademi. Jeg er nordist og voksenpedagog og driver nå som spesialrådgiver i mitt eget firma BJERKAKER LEARNING LAB. En del av min jobb og også min hobby er å skrive. Jeg liker skrive. I NVL-bloggen kan jeg kombinere både hobby og faglige interesser.


sturlabjerkaker@gmail.com

Seneste blogs

people-2557451_1280.jpg
Life Skills – kan det læres?
Det ligger i tiden å snakke om «soft skills» og «life skills», «hard skills» er ute, det er vi

colorful-colourful-cubes-1822568.jpg
Alfa. Beta …
Alfabetet er et viktig redskap for kommunikasjon. Å beherske bokstavene er fundamentalt for å kunne

kvinder-i-skoven.jpg
Videre
Videre er et ord som – I alle fall på norsk – peker både framover og utover. Det gjelder å komme seg

human-rights-1898841_1280.jpg
Det var det…
Så er 2018 historie og mange lot året passere uten en eneste tanke på at vi «feiret» 50 års jubileum

paris 1968.jpg
… 50 år
Det er i år 50 år siden 1968, and so what, spør du. Året 1968 er – eller var? – symbolet på det siste ordentlige politiske opprøret av en viss bredde vi har hatt i Vest-Europa.

gösta og Sturla.jpg
Gösta
Demokratiet må holdes ved liv. Som Gösta sier: Vi må holde dialogen levende. Hele tiden. Demokratiets kjerne er at vi forstår og aksepterer at alle mennesker har lik verdig og skal ha like rettigheter.

Kommentarer

comment fed artikel ...

Nyeste billeder

apr
24
2019

Alfa. Beta …

Posted 151 days ago ago by Sturla Bjerkaker
Sturla Bjerkaker

 

Alfabetet er et viktig redskap for kommunikasjon. Å beherske bokstavene er fundamentalt for å kunne lese og skrive. Å kunne lese og skrive er en forutsetning for demokrati. Slagordet for World Social Forum i Brasil for noen år siden var: «Stemmen er fundamental i kampen mot fundamentalismen» - «Le boca est fundamental contra fundamentalismus». 

Jeg sitter i Hellas (Grekenland) og studerer det greske alfabetet, som jeg ikke kan helt og holdent, selv om vi har navnet på våre egne bokstaver herfra – alfabetet. De var tidlig ute, grekerne, med både bokstaver og demokrati. Det er ikke helt sikkert at de gamle greske bystatenes form for demokrati hadde overlevd våre krav til folkestyre i dag, men de la et grunnlag for det moderne demokratiet. Et fundament. Å beherske det retoriske – å kunne snakke - var en del av det.

I vinter døde Jon Lauglo. Han vokste opp på en bondegård utenfor Trondheim. I Norge er det eldste barnet på en gård som har rett til å overta bruket, etter den såkalte Odelsloven. Den som ikke var eldst, slik som Jon, måtte finne sin egen vei. Jon tok universitetsstudier og ble sosiolog. I en periode satt han i styret for Norsk Voksenpedagogisk Forskningsinstitutt i Trondheim. Men mest kjent i fagmiljøene er han nok for sine år i Verdensbanken i Washington, der han bl.a. forsket på analfabetisme i landene sør for Sahara i Afrika. Han ble en respektert forsker, både nasjonalt og ikke minst internasjonalt, og sto bak flere fyldige rapporter om alfabetiseringstiltak i Afrika. Han kunne bl.a. dokumentere det vi som arbeider med voksnes læring mener er logisk: At foreldre som selv har fått lære å skrive og lese er mer tilbøyelig til å sende sine barn på skole enn andre. Et godt argument for livslang læring, hvor enn i verden vi befinner oss.

Hjem fra Washington ble Jon Lauglo professor ved Pedagogisk Forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo, der han fortsatt var aktiv og hadde sitt «emerituskontor» fram til han døde i vinter, 76 år gammel. Han var bokstavelig talt en jordnær mann, som kunne se menneskene slik de var, der de var. Det er fortsatt nærmere 700 millioner voksne som mangler det fundamentale – det å kunne lese og skrive. Jeg mener at Jon Lauglo bidro til å flytte dette tallet litt nedover.

Naxos, 22. april 2019