Sturla Bjerkaker

Jeg fylte 70 år i september, og det er vanskelig å akseptere at jeg derfor defineres som "gammel". Jeg kaller meg "arbeidende pensjonist" etter nesten 20 år som generalsekretær i Voksenopplæringsforbundet og før det nesten 5 år som rektor for Nordens Folkliga Akademi. Jeg er nordist og voksenpedagog og driver nå som spesialrådgiver i mitt eget firma BJERKAKER LEARNING LAB. En del av min jobb og også min hobby er å skrive. Jeg liker skrive. I NVL-bloggen kan jeg kombinere både hobby og faglige interesser.


sturlabjerkaker@gmail.com

Seneste blogs

Brukermedvirkning er bærekraftig
Brukermedvirkning er bærekraftig
Og hva har det med voksnes læring å gjøre: brukermedvirkning? Det avhenger av om vi betrakter brukermedvirkning – eller brukerinnflytelse, om man vil – som et demokratisk eller pedagogisk prinsipp.

Religion-og-konspirasjon.jpg
Religion og konspirasjon
Flere forhold får konspirasjonsteorier til å florere for tiden.

sunn-aldring.jpg
Sunn aldring
Den 1. oktober markeres over hele verden FNs Internasjonale dag for eldre. Også gamle mennesker har rett på god helse og livskvalitet.

de-lukkede-rom.jpg
De lukkede rom
Et begrep som kommer til å henge ved oss i lang, lang tid er “I coronaens tid”. Hvor lenge denne tiden vil vare vet bare ettertiden.

blog (002).jpg
Island varmer
Jeg har vært på studiebesøk til Island. Landet med det kalde ordet «is» i navnet sitt varmer sjel og sinn på flere måter.

people-2557451_1280.jpg
Life Skills – kan det læres?
Det ligger i tiden å snakke om «soft skills» og «life skills», «hard skills» er ute, det er vi

Kommentarer

comment fed artikel ...

Nyeste billeder

maj
26
2021

Brukermedvirkning er bærekraftig

Posted 186 dage siden ago by Sturla Bjerkaker
Sturla Bjerkaker

 

Foto: Andrea Piacquadio

Hva har brukermedvirkning med voksnes læring å gjøre? Og på hvilken måte er det bærekraftig? Vel, det avhenger av om vi betrakter brukermedvirkning – eller brukerinnflytelse, om man vil – som et demokratisk eller pedagogisk prinsipp. Mer om det etter hvert.

1968 … Året falmer. Det har ikke fått bred plass i historiebøkene, og historie skal jo dessuten forsvinne fra norske læreplaner for skolen.

1968:

Studentopprøret, som startet i Paris hærført av studentleder Daniel Cohn Bendit, spredte seg til Berlin, Stockholm, København, og Oslo. Det var et demokratisk opprør. Studenter og arbeidere skulle stå sammen og kreve større frihet, mer innflytelse. Jeg ankom Universitetet i Oslo i januar 1969. Dønninger etter 68-opprøret dundret med full livskraft. Vi skulle – litt overfladisk betraktet – kaste ut de gamle professorene og overta undervisningen selv. Det var et demokratisk opprør, et pedagogisk opprør, og et generasjonsoppgjør. Studentene ville ha større innflytelse over undervisningens form og innhold. Og det skal sies: Universitetspedagogikken var ikke særlig studentorientert, ennå. For noen studenter skar kampen ut i sekterisme og marxist-leninisme, men for de fleste var kritikken reell: Det var svak «brukermedvirkning» ved lærestedene på slutten av 1960-tallet. Men det var fullt der, de store etterkrigskullene var blitt studentmodne. Jeg begynte selv på sosiologi, og det var flere som hadde tenkt på det. Du måtte være tidlig ute for å få sitteplass i det største Auditoriet i Eilert Sundts Hus på Blindern. På statsvitenskap og sosialøkonomi var det likedan. Politiske studier var populære. Politisk skolering ble sett på som viktig.

Pedagogikk med, ikke for, de undertrykte

Dette var begynnelsen på mange prosesser som skulle vise seg å bli frigjørende. Kvinnefrigjøringen, for eksempel, tok fart utover 1970-tallet. Men også voksenpedagogikken fikk ny næring. I Danmark skrev professor ved Roskilde Universitets Center, Knud Illeris, boken «Modkvalifiseringens Pædagogik» som bl.a. ga oppskrifter på hvordan tradisjonelle og konservative professorers «kvalifiserende» pedagogikk kunne angripes og altså «motkvalifiseres». Venstreradikalt? Ja. Frigjørende? Også det, for mange. For hadde ikke den brasilianske pedagogen Paulo Freire nettopp i 1968 kommet med boken «De undertryktes pedagogikk»? Der skriver han: «… jo mer radikal han er, jo mer fullstendig går han inn i virkeligheten, så han – ved å kjenne den bedre – bedre kan endre den.» Og: «… en pedagogikk må lages med, ikke for de undertrykte … i deres uopphørlige kamp for å gjenvinne deres menneskelighet». Boken ble en «bibel» for voksenpedagoger i hele Norden. «Ingen undervisning for meg, uten med meg», kunne være en devise i forlengelsen av Freire.

Brukermedvirkning i voksenopplæring

Uten at det er nevnt spesifikt, vil jeg hevde at både 68-opprøret og Freire inspirerte lovmakerne som utarbeidet den norske Lov om voksenopplæring (1976). Loven (som er erstattet nå) la nemlig stor vekt på brukermedvirkning: Deltakerne (i voksenopplæringen) skulle ha en avgjørende innflytelse på undervisningens form og innhold, het det i lovens formål. Mange så på dette som først og fremst et demokratisk prinsipp: Deltakerne – eller brukerne – skulle være delaktige i det som angikk dem. I dette tilfelle opplæring. Jeg vil hevde, med Freire som mitt vitne, at denne lovbestemmelsen like mye var et pedagogisk prinsipp. Voksenopplæring «må lages med, ikke for» deltakerne.

I Norge er brukermedvirkning et viktig prinsipp på flere områder, blant annet innen psykisk helse. Her spriker også synspunktene på hva det egentlig handler om. Etter «frigjøringsperiodene» på 1970 og 1980-tallet henger mange fast i at elever, studenter, medborgere og brukere skal ha demokratisk innflytelse over sitt liv. Og naturligvis skal de det, naturligvis er det viktig. Men brukermedvirkningens pedagogiske verdi er underkommunisert. Læring skjer best i sosiale fellesskap der kompetanse og erfaringer kan deles. Ingenting for meg, uten meg. Da skjer læring.

Denne bloggen er også presentert på EPALE

Brukermedvirkning er bærekraftig