Og så var der kaffe bagefter … Så tar vi fikapaus… It’s comfort break with coffee and tea. Så opptatt vi er av pausene. Så viktig vi mener at de er. Pausene. Pausene representerer brudd – breaks – på kontinuiteten. Vi blir tatt ut av våre komfortable lytterposisjoner og sendt ut i sosiale fellesskap. Vi skal «mingle», se andre i øynene, svare på nærgående spørsmål, til og med kanskje bli kjent med mennesker vi ikke har møtt før, for oss – nye mennesker. Pausene tar oss ut av våre komfortsoner.

Det begynte med de danske foredrag på folkehøjskolerne. Andektig sitter forsamlingen og lytter til en av Grundtvigs efterkommere. Foredraget handler om fortid og framtid, og om højskolernes rolle i et postmoderne samfunn. Det kan være K.E.Larsen eller Finn Slumstrup eller Kjeld Krarup eller en annen som står der oppe, det er ikke det viktigste, men foredraget er godt og forsamlingen nikker. Bagefter serveres Det Grundtvigste Sakrament – som altså er kaffe og danske wienerbrød (og wienerbrød heter betegnende nok Danish Pastry på engelsk). Under sakramentet foregår foredragets sosiale spill. Det var sgu et godt foredrag, kan en kjent si til en ukjent. Og ja, i lige måde.

Så er vi på Nordiska Folkhögskolan i Kungälv nord om Göteborg. Vi er aktive i et gruppearbeid om hvordan vi skal kunne nå fram til innvandrerhustruer på Hammarkullen med informasjon om kurser i svensk. Men så plutselig er klokken halv ti på formiddagen, og det svenska samhället stopper opp. Også vi, på kurset. Det er fikapaus. Kaffe och bulle. Mellom halv ti og ti. Om du i dette tidsrommet skulle finne på å be om en tjeneste for eksempel på den lokale Pastorsexpeditionen får du kontant beskjed: Kom tilbake klokken ti. I fikapausene foregår det svenske arbeidslivets sosiale liv. Der livner selv den mest rigide ombudsmann til med fortellinger om sitt familieliv eller sin seneste studiecirkel i spansk.

Neste scene: I Leicester holder the National Institute of Adult Continuing Education (NIACE, nå the Learning and Skills Council) et arbeidsseminar om kurs for “Asylum Seekers”. Et viktig tema, da som nå. En professor ved Leicester University holder foredrag. Trettifem deltakere blir delt i grupper og skal diskutere foredraget. Men først er det Comfort Break. Det settes fram kjeks og kaffe og te og vegetarisk håndmat med indisk touch. (Over 50 prosent av Leicesters innbyggere er innvandrere, de fleste med indisk bakgrunn.). Her er det ikke lett å skape nye relasjoner. De fleste har nok med de man kjenner fra før.

Jeg har deltatt i utrolig mange pauser. Noen ganger går diskusjonen livlig. Andre ganger har jeg behov for å trekke meg unna og være alene. Andre ganger igjen vil jeg gjerne, men finner det vanskelig å bryte inn i etablerte samtaler mellom folk som kjenner hverandre fra før. Men jeg har hatt som mål å bli kjent med minst ett nytt menneske på hvert møte eller hver konferanse – og altså i hver pause - jeg har vært med på. Så etter hvert er jeg nok blitt kjent med noen. Det hjelper med kaffe. Pauser er både vanskelige og viktige.

Sturla Bjerkaker