Sturla Bjerkaker

Jeg fylte 70 år i september, og det er vanskelig å akseptere at jeg derfor defineres som "gammel". Jeg kaller meg "arbeidende pensjonist" etter nesten 20 år som generalsekretær i Voksenopplæringsforbundet og før det nesten 5 år som rektor for Nordens Folkliga Akademi. Jeg er nordist og voksenpedagog og driver nå som spesialrådgiver i mitt eget firma BJERKAKER LEARNING LAB. En del av min jobb og også min hobby er å skrive. Jeg liker skrive. I NVL-bloggen kan jeg kombinere både hobby og faglige interesser.


sturlabjerkaker@gmail.com

Seneste blogs

paris 1968.jpg
… 50 år
Det er i år 50 år siden 1968, and so what, spør du. Året 1968 er – eller var? – symbolet på det siste ordentlige politiske opprøret av en viss bredde vi har hatt i Vest-Europa.

gösta og Sturla.jpg
Gösta
Demokratiet må holdes ved liv. Som Gösta sier: Vi må holde dialogen levende. Hele tiden. Demokratiets kjerne er at vi forstår og aksepterer at alle mennesker har lik verdig og skal ha like rettigheter.

digitization-of-library-3068971_640.jpg
Digital Festival
Vi må alle i alle aldre være på nett. Det underlige er imidlertid at det offentlige overlater til det sivile samfunn å løse denne utfordringen.

NFA.GIF
NFA 50
I år er det 50 år siden Nordens Folkliga Akademi ble etablert i Kungälv i Sverige.

Dirigenten.jpg
Dirigenten
Møtet er demokratiets viktigste verksted og verktøy.

paulo_freire_blog.jpg
Er folkbildningen politisk?
Politikk er å gjøre det nødvendige mulig.

Kommentarer

comment fed artikel ...

Nyeste billeder

okt
04
2017

Er folkbildningen politisk?

Posted 1 years 19 days ago ago by Sturla Bjerkaker
Sturla Bjerkaker

 

Mange har definert politikk:

Politikk er å gjøre det nødvendige mulig. Politikk er det muliges kunst. Og Olov Palme: Politikk er å ville. Jeg vil legge til: Politikk er meninger og meningsbrytninger, debatt og dialog. Politikk representerer forskjeller. Om alt var likt og alle hadde det like bra, hva ville da ha vært politikkens oppgaver? Men så lenge full likhet er en utopi, har politikken mer enn nok å gjøre.

Hos oss i Norden er demokratiet politikkens rammeverk. Det er innenfor en demokratisk kontekst politikk spilles. Parlamentsvalgene som nyss er gjennomført i Norge og Tyskland følger det representative demokrati. Vi stemmer på politiske partier som gjennom sine interndemokratiske prosesser har nominert personer som vi stemmer på. Dette er ulikt fra samfunn til samfunn og fra en tid til en annen. For 150 år siden hadde vi for eksempel ikke politiske partier i Norge. Man stemte på personer, og langt fra alle hadde stemmerett. Som begrunnelse for partier sa bl.a. den norske dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson at «Det må da i alle henseende være bedre å samles om en idé enn om en person».

Er folkbildningen politisk?

Ja, både før og nå, blant annet fordi den er «ideburen». Bildningen er tuftet på og løftet opp av ideer og ideologier, på meninger og holdninger. Kanskje mer før enn nå: For 50år siden var det utenkelig for en sosialdemokrat å ta et kurs i de konservatives studieforbund. Og omvendt. Hva ser vi her: At politiske bevegelser og partier hadde og delvis fortsatt har sine egne studieforbund – sine egne bildningsorganisasjoner.

Frigjøring er også politikk, og folkbildningen er frigjørende. Før som nå. Opplysningstiden skulle frigjøre folk fra uvitenhet. Under 1800-tallet fant man ut at dette måtte skje organisatorisk, gjennom folkehøgskoler og arbeiderforeningene. På den tiden var opplysningen «top – down». Senere – når arbeiderlederne sa at den frigjørende bildningen måtte være arbeiderklassens eget verk – «för folket, genom folket» - ble bildningen «bottom – up» og vi fikk studiesirklene. På 1960-tallet introduserte Paolo Freire sin «frigjøringspedagogikk» i Brasil. Fattige bønder skulle frigjøres gjennom kunnskap. Folkbildningens frigjørende dimensjon i dag ligger mer på det individuelle planet. Men det er godt nok. Og viktig nok.

Så visst er bildningen politisk. Skal være det. Må være det. Ellers dør den.

Sturla Bjerkaker