Seneste blogs

Nyeste

Kommentarer

comment fed artikel ...

Nyeste billeder

apr
24
2018

Hvordan går det med integreringen?

Posted 210 days ago ago by Ellen Stavlund
Ellen Stavlund

 

Hvordan går det med integreringen?

Vi strever – politisk og semantisk. Hvordan gjør vi det og hvordan snakker vi om det, egentlig?

Et nytt ord dukket opp i Statsminister Erna Solbergs nyttårstale for 2016; hverdagsintegrering. Mediene og andre tok det raskt til seg. Det ble til og med kåret til årets nyord i 2016. Nå er vi mange som snakker om hverdagsintegrering. Men mener vi det samme?

– Populariteten til ordet hverdagsintegrering viser at det dekker et etterlengtet behov for å beskrive innsatsen som vanlige folk gjør i hverdagen for å integrere flyktninger og innvandrere, var begrunnelsen Det norske Språkrådet ga for utnevnelsen.

Altså vanlige folks omsorg for folk i nærmiljøet, spesielt for innvandrerne, det kan dreie seg om noe så enkelt som å hilse, smile, be på en kaffe, småprate, kanskje være litt barnevakt, tilby skyss osv.
Slik det bekreftes i
en kvalitativ studie om ungdoms forhold til hverdagsintegrering av Fridtjof Sandberg (FRIDTJOF SANDBERG, FREDERIK II VIDEREGÅENDE SKOLE 21.04.2016),-funn viser at ungdommene forstår hverdagsintegrering som noe enkeltmennesker gjør i det daglige, og at de knytter det til små valg og daglige handlinger. Informantene påpeker at det er viktig med gjensidighet i hverdagsintegreringen, og at begge parter er motivert for samhandling.

Men hverdagsintegrering er er også blitt et strategisk verktøy for gode resultater. For eksempel inviterer Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet i Norge til seminar med hverdagsintegrering som tittelen på en workshop. Der skal spørsmål diskuteres, som for eksempel; hvilke tiltak, metoder, og prosjekter er relevante for å oppnå sosial inkludering i et samfunn? Hvem bør samarbeide om tiltak og hvordan? Hvordan kan frivillige organisasjoner spille en viktig rolle i integreringsarbeid? Hverdagsintegreringen kan mistenkes for å bli benyttet instrumentelt og effektivt for å få innvandrere i arbeid og til å lykkes sosialt. Ikke noe galt idet, i seg selv, men et stykke fra ungdommens tolking i alle fall. Den er jeg svak for.

Folkeskikk
Statsministeren benyttet også et annet ord i sin tale, alminnelig folkeskikk. Folkeskikk er et gammelt begrep med et litt dårlig rykte. Det forbindes gjerne med borgerskapets skikk og bruk regler, egen usikkerhet og tabber. Det blir nok ikke årets ord. Men kanskje kan det få nytt liv og innhold. Det ønsker jeg meg.

«Folkeskikk blir som regel brukt om atferd og verdier i et land, i en gruppe eller i en familie. Folkeskikk er en del av en kultur. Folkeskikk reflekterer også verdiene i en kultur» (Paul O. Olsson).
Folkeskikk slik Olsson beskriver det er «gulvet» vi står på, tryggheten når vi møter medmennesker, uansett hudfarge, etnisitet, kvinne, mann, fasong, funksjonshemming, ung, gammel. Hvor interesserte er vi i dem vi møter? Åpner vi opp for nye inntrykk, ny kunnskap og engasjement? Hvordan respekterer vi hverandres argumenter, vaner og skikker?

Det er ikke lett, det kommer ikke av seg selv. det må trenes i nabolag, i sosiale medier, i skolen, i organisasjoner og på arbeidsplasser. Men det er verdt det.

Integrering og inkludering
Hverdagsintegrering fungerer ikke uten et godt forhold til folkeskikk. God folkeskikk er forbindelsen mellom integrering og inkludering.

Integrering, integrasjon, er i dagligforståelsen en betegnelse på innlemmelsen av innvandrere i majoritetssamfunnet, sier Grete Brochmann  i Store Norske leksikon.

Det er ikke nok å være integrert, alle mennesker vil oppleve å høre til og bli sett også, være inkludert som en viktig del av felleskapet.

Integrering kan skje på mange plan, ved hjelp av lover, regler, strategier og systemer. Men det er i hverdagen opplevelsen av å være inkludert blir tydelig. Det er i hverdagen vi viser at vi har folkeskikk.

Da integrering og inkludering ble begreper vi stort sett forbandt med innvandrere, kjempet en god kollega hardt for en utvidet forståelse av innholdet i ordene. Hun mente at vi skal møte alle mennesker med samme inkluderende respekt; en innvandrer, en gammel mann, funksjonshemming, en kvinne, den syke, den triste. Jeg er enig.

En gang sa en annen statsminister, Kjell Magne Bondevik, at hans mål var en skole (samfunn) fri for mobbing. Han hadde programmet klart.
Nå mobber vi som aldri før, ikke minst via sosiale medier.
Det er en jobb å gjøre for oss alle uansett ord og begreper.