Seneste blogs

Nyeste

Kommentarer

comment fed artikel ...

Nyeste billeder

mar
13
2019

Nordisk fellesskap, fordi fellesskap fungerer

Posted 69 days ago ago by Albert Einarsson
Albert Einarsson

 

Her hjemme i Oslo har vi flere skap. Vi har selvfølgelig et nøkkelskap og vi har et bra vennskap og et ekteskap. I tillegg har vi et drukkenskap. Men det jeg holder mest av er fellesskap - det er nemlig felleskap som fungerer best for de fleste. 

Norden er et slikt fellesskap. 

Det har gått opp og ned med Norden som et fellesskap, særlig før i tiden. Det er blitt bedre og på noen områder går det særdeles bra. 

Norden i historien er kanskje ikke bare historie om fred og god sameksistens mellom områdene som i dag kalles Norden. Områdene fikk sine navn til forskjellige tider og ble til land eller nasjonalstater og landegrensene var diffuse og ble flyttet på. I perioder strakte Norge seg ned til Konghelle i dagens Sverige. Danskene hadde den sørlige delen av dagens Sverige og Sverige strakte seg inn i Finland. Island hadde fra starten av helt naturlige grenser og var et fritt land fram til høvdingene underkastet landet den norske kongen, og så kom Kalmar unionen og siden Norges union med Sverige og der mistet Norge både Island, Færøyene og Grønland til Danmark. Hovedstaden i Norge ble inn til ikke så lenge kalt Christiania, etter den danske kongen Christian kvart. Min bestefar på Island pleide å si Christiania til meg når jeg dro til Oslo. Han var blitt 36 år gammel når Christiania ble til Oslo.

Det siste århundret har det stort sett vært fred mellom de nordiske landene. Ikke siden 1814 har vi hatt krigshandlinger mellom oss i Norden. Det er egentlig ganske bra at Norden har holdt fred i over 200 år, selv om vi ikke alltid er helt enige – men vi er mer enige nå enn før. 

Hva er det som holder oss sammen? Har vi i Norden såpass mye felles at vi ønsker og vil dele med hverandre?

Språk og kultur

Beklager finner og grønlendere - vi forsøkte på en meget mislykket måte å få dere til å bruke skandinavisk (svensk og dansk) ved siden av, eller mest i stedet for, deres egne språk. De burde man ikke gjort. Vi burde ha løst utfordringen på en annen måte. Et mindretall i Finland har finlands-svensk som morsmål. Kanskje er finlandsk-svensk det språket i Norden som de fleste andre i Norden har lettest med å forstå? Jeg forstår det slik at det svenske språket svekkes i Finland, finskspråklige finske barn og ungen ser ikke den umiddelbare nytten av å kunne snakke svensk. Kjenner selv at dansk på skolen på Island sto ikke høyt i kurs. Det grønlandske språket (egentlig feil å bruke dette begrepet for det heter kalaallisut og landet heter Kalaallit Nunaat (menneskenes land)) hadde (og har?) ikke gunstige vilkår under danskene hvor dansk ble det offisielle språket. Det har aldri vært en god politikk å presse et folk til å snakke et annet språk enn dets eget.    

De skandinaviske språkene

Folk som ser på Skandinavia utenfra ser ikke stor forskjell på språkene dansk, norsk og svensk, altså at det dreier seg om flere forskjellige språk. Vi har også dialekter innad i landene som er vel så forskjellige som forskjellen på selve språkene. 

For en, som meg, som har jobbet mye på nordisk basis er språkforskjellene ikke et hinder, heller noen gang mer som en berikelse. 

Men det er noen hindringer der. Vi opplever at finner og islendinger vil gjerne over på engelsk i nordisk sammenheng. Vi opplever at svenskene mener de ikke klarer å forstå dansk. Ja, det er utfordringer. Men disse går an gjøre noe med. Den enkleste løsningen er å bruke språkene, ikke å gå over til engelsk. Et språk som ikke tåler presset fra andre språk er på vei nedover. Og presset kommer ikke bare fra engelsk, men også fra oss selv som ikke utfordrer oss men tror at engelsk er en enklere måte å drive kommunikasjon på. Jeg er langt i fra ikke sikker på at det gjelder de fleste. I grunnen er de skandinaviske språkene meget like. De er like i sin logikk og oppbygning. Stor del av de ordene vi bruker daglig er ganske like. En del ord må vi putte inn i refleksjonsboksen, tenke oss litt om, andre må vi jobbe mer med. Det gjelder også engelsk, men vi får faktisk ganske mye gratis i forhold til engelsk. Det er først og fremst ved bruk at vi blir flinkere. 

Hvis vi ser oss rundt og setter våre skandinaviske (og islandske og færøyske) ord på saker og ting så er likheten slående. Stol - bord - penne - vann i glasset.  

Språket er også grunnlaget for kulturen

Norden har mer til felles enn vi aner. Men, vi fokuserer kanskje mer på det som er forskjellig, som skiller oss ad enn det som er felles? 
Et eksempel: I min oppvekst på Nord-Island hadde så å si alle foreninger sine ‘jólatréskemmtun’, altså juletrefest. Det var en tradisjon og arrangementene var også preget av tradisjon. Julesanger, gå rundt juletre, underholdning, julenissen kom med godterier i sekken sin, etc. Ungene sprang rundt og underholdt seg selv og “plaget” de voksne med høye lyder og voldsom fart. Slik var det år etter år. Etter at jeg flyttet til Norge har jeg deltatt, sammen med den norske familien min, på juletrefest i Basheim, samfunnshuset i en liten grend i Nord-Østerdalen. Det er en tradisjon. Julesanger, gå rundt juletre, underholdning …. slik jeg var vant til fra min oppvekst på Nord-Island. Den viktigste tradisjonen i denne sammenheng har egentlig ikke bare med julen å gjøre, men mer med det som står skrevet i Håvamål - “maður er manns gaman” (mann er manns gaman). Vi vil gjerne oppleve fellesskapet og så gjør vi det på en måte som ligner. I et fiskevær på Nord-Island eller en grend i innlandet i Norge. 

Det er lett å forstå at nordmenn og islendinger ligner mye på hverandre. Ikke bare fordi det var nordmenn som dro til Island for over 1000 år siden, men mer fordi folket har levd på lik måte, særlig folket ved kysten. Begge har vært og er fortsatt knyttet til fangstkultur, der poenget er å hente mer fisk, jakte mer, i stedet for å foredle fangsten og dermed øke verdien. Dansker og nordmenn har en lang felles fortid innen kultur og administrasjon - København var hovedstaden i Norge i flere hundre år. Svenskene og danskene har en meget delikat grense, nemlig Øresund med Nordens mest berømte bro og en region som er mer integrert enn vi i det daglige aner at skjer mellom land. En annen tett grense ligger mellom Sverige og Finland i Torneälven der byene Haparanda og Torneå er svært integrert. 

Norden er et fellesskap

Det er mer enn 25 millioner mennesker som bor i Norden. Det er meget sterke kulturelle bånd som holder Norden sammen. Det er høyt nivå av tillit og forståelse. 

For noen år tilbake hadde jeg anledning til å snakke med representanter fra Kroatia. De ville vite mer om nordisk samarbeid og jeg ble bedt om å fortelle om NVL. Kroatia er på størrelse med Norge, Finland og Danmark - litt over 5 millioner mennesker. Representantene ble overrasket over flere ting når det gikk opp for dem hvordan Norden er satt sammen. Fem selvstendige stater og i tillegg tre selvstyrte områder! De ville vite om beslutningsprosessene i samarbeidet. Hvem bestemmer tiltak? Hvor kommer pengene fra? Hvem bestemmer hvor pengene går? De var interessert i å høre om det sterke tillitsforholdet som er mellom de nordiske landene. De la merke til at vi også er opptatt av hva vi kan dele med de andre, ikke bare kjempe for å få den største biten av kaka. 

Jeg oppdaget mye om egenskapene ved nordisk fellesskap ved å fortelle om det til andre. Det er viktig å være fokusert på det vi har til felles. Det er på det grunnlaget vi kan best utvikle oss videre. Fellesskap fungerer!

Lørdag 23. mars er Nordens dag - det er Nordens nasjonaldag. Den må vi feire.