Ellen Stavlund

eg er utdannet lærer og har en master i Media and Communication fra University of Westminister. Jeg har jobbet med utdanning og utdanningsmuligheter i hele mitt yrkesliv, særlig med å legge til rette for voksnes læring. Jeg var assisterende generalsekretær i Voksenopplæringsforbundet, VOFO, i mange år. Jeg var og er engasjert i NVLs arbeid, i noen år som norsk koordinator, i det siste som leder av nettverket Utdanning for bærekraftig utvikling. Nå er jeg pensjonert fra arbeidet i VOFO, men engasjert som styreleder i kulturorganisasjonen Folkeakademiet Viken, samt aktiv på flere plan i flere i frivillige organisasjoner som arbeider med kunnskap og formidling.

Det er nok ingen tvil om at jeg, etter beste evne, er opptatt av å bidra til et opplyst og deltakende folk i Norge og Norden.


ellen.stavlund@vofo.no

Seneste blogs

pexels-photo-167964.jpg
Unnskyld – Förlåt
Å gi en oppriktig unnskyldning er kanskje noe av det vanskeligste vi gjør. Det kan oppleves som en innrømmelse av å ha feilet, av personlig ydmykelse. Harriet Lerner mener evnen til å be om unnskyldning på en god måte utgjør kjernen i effektiv ledelse, ekteskap, foreldreskap, vennskap, personlig integritet og ikke minst: Kjærlighet. 

studiering foto.jpg
Ytringsfrihet, toleranse og studieringen
Er studieringen utdatert? Studieringen er et gammelt begrep og den ble introdusert i en tid da kunnskapsbehovet var stort, men tilgjengeligheten liten. I dag er tilgjengeligheten høy, men bearbeidelsen og forståelsen en utfordring.

bygd.jpeg
Stikk innom, da vel!
Jeg lærte at det å banke på ei dør, eller ringe på klokka, stikke innom, var en viktig kommunikasjonsform som det også var nødvendig å ha visse kjøreregler for. Ikke bli for lenge, si fra dersom det virkelig ikke passer. Men det skjedde innenfor trygge og kjente rammer. 

hands-1939895_640 (1).png
Hvordan går det med integreringen?
Et nytt ord dukket opp i Statsminister Erna Solbergs nyttårstale for 2016; hverdagsintegrering. Mediene og andre tok det raskt til seg. Det ble til og med kåret til årets nyord i 2016. Nå er vi mange som snakker om hverdagsintegrering. Men mener vi det samme?

love-old-people-the-heart-of-pension-small.jpg
Hvem vil være voksen?
Vi kan vel godt si at tiden vi lever i for mange av oss er en overskuddstid? Vi har tid til å vurdere livet vårt; er vi pene nok, unge nok, synlige nok, populære nok, flinke nok; spørsmålene står i kø. Kanskje fordi vi ikke MÅ ut hver dag for å skaffe mat på bordet, eller måtte beskytte oss selv eller våre nærmeste mot overrumplende farer, så har vi tid til å lure på så mye ved vår eksistens.

tiago-muraro-6395.jpg
Hva skal vi med pensjonisten?
Jeg har tenkt å bli skikkelig gammel, og når jeg blir gammel blir jeg en stor belastning.

Kommentarer

comment fed artikel ...

Nyeste billeder

nov
07
2018

Unnskyld – Förlåt

Posted 37 days ago ago by Ellen Stavlund
Ellen Stavlund

 

Sytten ganger forsøkte den norske statsråden fra Stortingets talerstol å si unnskyld for en uttalelse hun hadde på twitter, uten at den ble godtatt.

Å gi en oppriktig unnskyldning er kanskje noe av det vanskeligste vi gjør. Det kan oppleves som en innrømmelse av å ha feilet, av personlig ydmykelse. Harriet Lerner har skrevet en hel bok om utfordringene og mulighetene som ligger i å si unnskyld. Hun mener evnen til å be om unnskyldning på en god måte utgjør kjernen i effektiv ledelse, ekteskap, foreldreskap, vennskap, personlig integritet og ikke minst: Kjærlighet. 

For statsråden hjalp ikke de 17 gangen fra talerstolen, hun maktet ikke å gi en god og uforbeholden unnskyldning og måtte gå av. 

Hun bekreftet hvor vanskelig det er å innrømme en feil. Beklagelsen eller unnskyldningen er altfor ofte begrunnet i den andres opplevelse og følelser – ikke i egen feil. Slik ministeren uttrykte den åttende gangen hun entret talerstolen: «Jeg har sagt at jeg synes det er synd at det er blitt oppfattet slik der ute. At debatten har tatt denne vendingen, var ikke noe jeg ønsket.»

Norge har en imponerende historikk i å si offentlig unnskyld. Den første kom med Kong Harald som ba om unnskyldning overfor en politisk gruppe, partisanene, som ble mistenkeliggjort og dårlig behandlet under den kalde krigen. Siden har romfolket, taterne, krigsbarna, jødene, krigsseilerne, og nå sist tyskertøsene mottatt offentlige unnskyldninger.

 – Det er rett og slett stor kraft i en god unnskyldning, sier historiker Guri Hjeltnes.

Offentlige unnskyldninger er en krevende retorisk øvelse. Enten det er en personlig unnskyldning eller at den framføres på vegne av historiske holdninger og hendelser. En politiker som ikke har personlig ansvar for det som skjedde, som ikke vil forbindes med hendelsene, som ikke ønsker at unnskyldningen skal føre til erstatningskrav, men som må framføre den slik at de det gjelder opplever at den er oppriktig ment, velger sine ord med omhu.

Mottakerne er kanskje ikke direkte offer, men representerer gruppen. Unnskyldningene som framføres fører gjerne til diskusjoner i mediene om den er ekte, om den har relevans. Særlig diskutert er at unnskyldningen kommer for seint, og at de som skulle hatt den er borte. Likevel, en unnskyldning betyr anerkjennelse og oppreisning, og forhåpentligvis at samfunnet med stat og folk reflekterer og lærer, at handlingene ikke gjentar seg. Jeg kan ikke fri meg for å undre meg på hva vi kan komme til å måtte be om unnskyldningen for en gang i framtida. 

Statsrådens unnskyldning gjaldt ikke en unnskyldning på vegne av det offentlige. Den skulle være en personlig innrømmelse av dårlig dømmekraft. 
Slik kan vel mange av oss kjenne oss igjen. Det er tungt å innrømme at vi faktisk må legge ansvaret på oss selv – ikke på mottakerens følelser eller opplevelse av situasjonen. Det personlige ansvaret for egne handlinger og evnen til å be om unnskyldning, vil jeg påstå er bærebjelken for et rettferdig og godt samfunn. En ærlig unnskyldning gjenoppretter ære og identitet for de som er blitt såret, men også for den som framfører den.

Det er en øvelse vi må trene på for å kunne leve et godt liv og bidra til å bygge et samfunn med færrest mulig konflikter og motsetninger. I unnskyldningen ligger respekt for den andre, men også for en selv; at jeg som person er stor nok til å se meg selv i øynene når jeg trår feil. «Unnskyld er det viktigste ordet i ethvert forhold - men de færreste av oss vet hvordan vi best skal be om unnskyldning, eller hvordan vi kan ta imot en unnskyldning når den blir tilbudt oss», sier Harriet Lerner. Hun har studert kunsten å si unnskyld - og menneskene som sliter med nettopp det - over flere tiår. 

Dagliglivet vårt er fullt av episoder der vi opplever at å gå i forsvar når noen påpeker en uforsvarlig oppførsel eller uttalelse er en vanlig reaksjon. Den canadiske psykologen Joanne Dolhanty påpeker fem grunnleggende punkter for en akseptabel unnskyldning: Vær tydelig på hva du ber om unnskyldning for, tenk på hvordan det måtte oppleves for den andre, ikke la det handle om deg selv, si noe om hvordan du skulle ha gjort det i stedet, anerkjenn den andres reaksjon. 

Å evne å gi og ta i mot unnskyldning er vanskelig, men også et tegn på integritet og et menneske i kontakt med seg selv, et menneske som respekterer andre, evner å møte andre på deres arena.
 –  som nylig i en liten kommune i Norge der tre brødre av økonomiske årsaker urettmessig ble påført en diagnose av kommunens egne organer.
Ordføreren ga dem en uforbeholden unnskyldning. Moren uttalte etter samtalen med ordføreren: Både jeg og guttene følte at vi ble hørt.