Ellen Stavlund

eg er utdannet lærer og har en master i Media and Communication fra University of Westminister. Jeg har jobbet med utdanning og utdanningsmuligheter i hele mitt yrkesliv, særlig med å legge til rette for voksnes læring. Jeg var assisterende generalsekretær i Voksenopplæringsforbundet, VOFO, i mange år. Jeg var og er engasjert i NVLs arbeid, i noen år som norsk koordinator, i det siste som leder av nettverket Utdanning for bærekraftig utvikling. Nå er jeg pensjonert fra arbeidet i VOFO, men engasjert som styreleder i kulturorganisasjonen Folkeakademiet Viken, samt aktiv på flere plan i flere i frivillige organisasjoner som arbeider med kunnskap og formidling.

Det er nok ingen tvil om at jeg, etter beste evne, er opptatt av å bidra til et opplyst og deltakende folk i Norge og Norden.


ellen.stavlund@vofo.no

Seneste blogs

pexels-photo-167964.jpg
Unnskyld – Förlåt
Å gi en oppriktig unnskyldning er kanskje noe av det vanskeligste vi gjør. Det kan oppleves som en innrømmelse av å ha feilet, av personlig ydmykelse. Harriet Lerner mener evnen til å be om unnskyldning på en god måte utgjør kjernen i effektiv ledelse, ekteskap, foreldreskap, vennskap, personlig integritet og ikke minst: Kjærlighet. 

studiering foto.jpg
Ytringsfrihet, toleranse og studieringen
Er studieringen utdatert? Studieringen er et gammelt begrep og den ble introdusert i en tid da kunnskapsbehovet var stort, men tilgjengeligheten liten. I dag er tilgjengeligheten høy, men bearbeidelsen og forståelsen en utfordring.

bygd.jpeg
Stikk innom, da vel!
Jeg lærte at det å banke på ei dør, eller ringe på klokka, stikke innom, var en viktig kommunikasjonsform som det også var nødvendig å ha visse kjøreregler for. Ikke bli for lenge, si fra dersom det virkelig ikke passer. Men det skjedde innenfor trygge og kjente rammer. 

hands-1939895_640 (1).png
Hvordan går det med integreringen?
Et nytt ord dukket opp i Statsminister Erna Solbergs nyttårstale for 2016; hverdagsintegrering. Mediene og andre tok det raskt til seg. Det ble til og med kåret til årets nyord i 2016. Nå er vi mange som snakker om hverdagsintegrering. Men mener vi det samme?

love-old-people-the-heart-of-pension-small.jpg
Hvem vil være voksen?
Vi kan vel godt si at tiden vi lever i for mange av oss er en overskuddstid? Vi har tid til å vurdere livet vårt; er vi pene nok, unge nok, synlige nok, populære nok, flinke nok; spørsmålene står i kø. Kanskje fordi vi ikke MÅ ut hver dag for å skaffe mat på bordet, eller måtte beskytte oss selv eller våre nærmeste mot overrumplende farer, så har vi tid til å lure på så mye ved vår eksistens.

tiago-muraro-6395.jpg
Hva skal vi med pensjonisten?
Jeg har tenkt å bli skikkelig gammel, og når jeg blir gammel blir jeg en stor belastning.

Kommentarer

comment fed artikel ...

Nyeste billeder

sep
13
2018

Ytringsfrihet, toleranse og studieringen

Posted 92 days ago ago by Ellen Stavlund
Ellen Stavlund

 

Er det en sammenheng? Ytringsfrihet og toleranse er vår tids store utfordringer, studieringen er en 100 år gammel læringstradisjon.  

Folk i Norden har likt å lære, spesielt av hverandre og sammen. Studieringen var – er? et enkelt og godt verktøy for å lære sammen. Mange påstår at vårt demokratiske sinnelag har sin rot i denne kunnskapsdelingen.

Noen møttes, andre tok et brevkurs. Norge, for eksempel, er langt og grisgrendt land, kunnskapsborgene lå ofte langt unna. Mange slo seg sammen; Vi tar et brevkurs, og så sitter vi i ring og diskuterer det vi lærer. Siden alle brevkurs hadde lagt inn en oppgave som skulle besvares, ble det lettere når oppgaven var belyst av flere. Det var mange bønders "landbruksskole", litteraturinteressertes måter å forstå boka og forfatteren på. Lokale tiltak, politikk, muligheter ble drøftet i studieringen. Folk delte og aksepterte, men så var jo deltakerne ganske homogene, ytre sett med ganske like kulturreferanser og holdninger.

Brevkurs i diskusjonsteknikk

Selv har jeg for eksempel tatt brevkurs i diskusjonsteknikk. Studieringen skulle ta opp deltakernes diskusjon rundt aktuelle temaer på bånd og sende det inn til vurdering. Oj, det gikk ikke bra de første gangene. Vi snakket i munnen på hverandre, vi brydde oss ikke om de andres argumenter, vi lyttet ikke, vi snakket forbi hverandre. Det var nedslående kommentarer fra "læreren", virkelig. Men vi fortsatte trassig med kurset. Neste gang var vi selvfølgelig så disiplinerte at det ble kjedelig, uten varme og glød og interesse, bare teknisk riktig. Vi liksomlyttet og kommenterte uengasjert. Vurderingen ble ikke noe bedre, men vi la oss i selen, lærte respekt for hverandres meninger uten å gi avkall på våre egne, justerte dem kanskje, eller fikk ny forståelse, ny kunnskap. Vi var åtte, ytre sett ganske homogene personer, men hadde helt forskjellig bakgrunn og ståsted politisk.

Etter de første nederlagene ble det både lærerikt og spennende. Mer åpenhet, mer innsikt i hvorfor, mer respekt. Men det var mange følelser som skulle utholdes. Brevkurs er nå utdatert, i dag er brevkurset blitt til e-læring.

Inkluderende metode

Men er studieringen utdatert? Studieringen er et gammelt begrep og den ble introdusert i en tid da kunnskapsbehovet var stort, men tilgjengeligheten liten. I dag er tilgjengeligheten høy, men bearbeidelsen og forståelsen en utfordring. Derfor er studieringen aktuell og interessant som metode.

– Vi er forskjellige men vi kommer sammen; du kan noe som jeg ikke kan, jeg kan noe annet, det blir ny kunnskap og innsikt for begge. Jeg vil lære å forstå deg og dine meninger. Du mine. Du har rett til å beholde dine, jeg til å beholde mine. Men sammen kan vi åpne opp for hverandres.

Det er en utfordring i vår global og mangfoldige verden å tolerere og forstå hverandre. Mange kan ha et behov for et kurs i hvordan samtale og argumentere slik at det er saken som diskuteres ikke personen som framfører sine meninger. I den offentlige debatten gjøres det gjerne motsatt; klikkanerkjennelsen øker med temperaturen i debatten. Temperaturen øker med usaklighet, spissing og personangrep. Altså egentlig lite ny kunnskap og lite å lære.

Toleranse og respekt

– Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det, sa Voltaire. Den norske filosofen Einar Øverenge (Aftenposten 11. juni 2018) er opptatt av toleranse for andres meninger. I dag har vi fått no-platform begrepet. Enkelte ytringer vil vi ikke høre, eller ha på vår felles ytringsarena. Øverenge engster seg for den økende anerkjennelsen av ytringer som bestrider andres rett til å ytre seg:

– Jeg er dypt uenig i det du sier og vil derfor hindre deg i å si det. Toleranse kan oversettes fra latin som å utholde og vise overbærenhet. Toleranse inneholder følelser som mishag, forakt, avsky. Velger vi toleranse, velger vi overbærenhet, respekt og saklighet til tross for våre sterke følelser. Det er en tung øvelse. Og den utfordrer så vel nettrollene som sterke, offentlige meningsbærer.

Vår virkelige verden er vennene våre, nettverket vårt, det lokalmiljøet vi lever i, der vi alle har et ansvar for at alle blir sett og akseptert. Det vi opplever i dag er at følelsen av utenforskap også fører til raseri, hatargumentasjon og verbale angrep som gjør oss redde.

Kanskje er det bare en drøm at dersom folk blir mer kjent med hverandre så øker respekten for hverandres ståsted i livet også? Ikke for å godta handlinger eller uten videre akseptere meninger som går på tvers av våre verdisyn og kultur, men for å behandle personen med respekt og villigheten til å lytte og forstå? Men drømmer kan bli virkelighet, selv om de starter og kanskje forblir i det små.

Om framtidas studiering sier Per Inge Båtnes:

– Den lokale studieringen skaper samspill mellom mennesker som befinner seg i ulike livsrom i livsløpet. Den rekrutterer heterogene fellesskap (Fra Studieringen, Det fornemme læringsverktøy av Sturla Bjerkaker).

Studieringen er nåtidas og framtidas inkluderingsmetode. Ringen der vi setter oss sammen – ikke for å diskutere inkludering og markere at noen ikke er helt inne, men som en arena der alle møtes likeverdig for å diskutere temaer som kan gi ny kunnskap, et bedre nabolag, ungdommens utfordringer, barnas oppvekstmiljø, ja, alt som rører seg og engasjerer folk i mellom.

Det er nettopp det vi vil i den oppdaterte, inkluderende studieringen. Vi øver oss i å tåle og utholde andres meninger og holdninger gjennom kunnskapsdeling, lytte og forstå hverandres historier, saklige motforestillinger og aksept.