”Det kommer mest an på holdningen; vi er bare så gamle som vi syns vi er”

 

 

Onsdag den 14. mars holdt islendingene sin formelle åpning av året. Overskriften for året på islandsk er: ”Virkni á efri árum, samband og samstöðu á milli kynslóða”. Programmet var som alle andre steder formell åpning, taler og kulturelle innslag. I Reykjavik åpnet leder for foreningen for eldre, Jóna Valgerður Kristjánsdóttir, arrangementet. Velferdsminister Guðbjartur Hannesson var dagens taler. Det var flere kulturelle innslag, med unge og eldre som spilte sammen. Solidaritet viste seg også å være den røde tråden i programmet, solidaritet mellom generasjonene. Representanter for unge og eldre utvekslet synspunkter og sang og spilte sammen.

Regjeringens strategi

Islands velferdsminister bekreftet nasjonens deltakelse på arbeidsmarkedet. I 2010 var 80 prosent av folk i alderen 55-64 år i Island aktive, dobbelt så mange aktive som i samme aldersgruppe i Belgia og Italia, hvor deltakelse på arbeidsmarkedet er lavest i Europa. Pensjonsalderen i Island er 67 år, den reflekterer regjeringens strategi at eldre skal være aktive i arbeid. Forholdene for eldre på arbeidsmarkedet skal forbedres, arbeidsgivere oppfordres til å skape helsevennlige omgivelser og arbeidsmiljø og tilpasse arbeidstider etter eldre medarbeideres behov. Guðbjartur Hannesson sa det slik:
- Med støtt voksende krav på arbeidsmarkedet og kraftig teknisk utvikling ser vi ikke lenger læring som en kortvarig innsats, men som en vedvarende oppgave. Med livslang læring opprettholder hver enkelt sine kompetanser på arbeidsmarkedet.

Alder skal ikke være en hindring

Blant de eldre som delte av sine erfaringer var Bernharður Guðmundsson som har vært aktiv i NVL-nettverket Eldre i Arbeidslivet. Han fortalte om en periode i sin oppvekst da han var hos bestefaren i midten av forrige århundre. Også om samvær med egne barnebarn.
- Bestefar lærte meg generasjonenes verdier over århundrene i Island, å utføre sine plikter godt, uten frykt og klager, holde sine løfter og vise alle mennesker respekt, forsone seg med Gud og folk. Dette var dyrebar arv, det ser jeg best nå når jeg ser tilbake, sa Berharður. Han fortsetter:
- Det er like viktig for meg å få anledning til å være sammen med mine barnebarn og få innsikt i deres liv i starten av det tjueførste århundre. Den eldste bor i USA. Det er en helt annen verden enn jeg vokste opp i! Vi kan lage situasjoner hvor den enkelte ønsker å arbeide lenger, både fordi det er givende, og fordi det er økonomisk lønnsomt. Vi kan bidra til at flere blir aktive, både ute og hjemme. Og sist, men ikke minst viktig, kan vi bidra til at det fremmes holdninger og forventninger om at alder er ingen hindring, avsluttet Bernharður Guðmundsson.

Mer om åpningskonferansen på Island: Velferdarraduneyti.is

PS. Overskriften på denne artikkelen er hentet ute fra Europa. Den kommer fra en herre langt oppe i nittiårene, Marlow Covan, som regelmessig opptrer sammen med sin kone Fran. De har vært ektefeller i over seksti år. De spiller firhendig på klaver, klokker, lur og fl. De mener også at LLL er de viktigste ingredienser i deres liv. MEN deres LLL står ikke for Lifelong Learning men Love, Laughter and Lord.
De kan sees og høres på
YouTube.

Publicerad 22.3.2012