„Hvorfor skulle jeg betale full pris når du ikke har fagbrev?“

 

 

Vurdering av realkompetanse bygger på det grunnlaget at læring ikke bare foregår innenfor det formelle skolesystemet, men at all kunnskap og ferdigheter som er tilegnet gjennom lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte, teller med. All læring er verdifull og det er viktig at den blir dokumentert uansett hvor den er tilegnet.

Tilbake i utdanning

I 2007 fikk Svanur Thor Brandsson sin realkompetanse vurdert hos IÐAN opplæringssenter. Det gjorde hann etter oppfordring fra sin far, som gjorde ham oppmerksom på denne muligheten, etter å ha sett en reklame om realkompetansevurdering. På daværende tidspunkt hadde Svanur arbeidet som tømrer i nesten 15 år og gjort flere forsøk på å sette seg på skolebenken for å gjøre utdanningen ferdig, uten å klare det. Derfor var Svanur ikke særlig optimistisk når han startet valideringsprosessen. Men han ble snart klar over at dette var en helt ny måte å tilnærme seg kunnskap og kompetanse på. Han ble overbevisst om at realkompetansevurderingen var det som han alltid hadde savnet for å kunne ta svennebrevet. Hann fikk vurdert 26 studiepoeng ut av 172, men det som var viktigst, var at hann fikk noen gode kammerater som alle hadde ett felles mål, å ta svennebrevet.

Sammenhold blant kammeratene viktig

Nesten alle som var med i denne første gruppen som gjennomgikk vurdering hos IÐAN opplæringssenter klarte å ta svennebrev og Svanur var blant dem. Hann nevner at sterkt sammenhold og god forbindelse mellom personene i gruppen som gikk i gjennom vurderingen bidro til at alle holdt ut til de var ferdige. "Hvis en i gruppen fikk problemer kom kammeratene og hjalp,” sier Svanur. ”Man kan påstå at gruppen fungerte som ett idrettslag - sammen klarer vi det meste. Men jeg vil også legge vekt på at Iðunn Kjartansdóttir, studie- og yrkesveilederen hos IÐAN spilte en uhyre viktig rolle for gruppen, hennes innsats kan vi ikke sette stor nok pris på.”
Men hva var grunnen til at Svanur gjennomgikk vurdering av realkompetanse? Hadde han ikke nok oppgaver når økonomien kjørte for full bluss vinteren 2006-2007? ”Ja, jeg hadde mange oppgaver, men det var noe som ikke var helt som det skulle være. Jeg ble ofte stilt spørsmålet: ”Hvorfor skal jeg betale full pris når du ikke har fagbrev?” Og det var en del av motivasjonen for å gjøre enda ett forsøk på å ta svennebrevet.”

Erfaringer fra 15 års arbeid

Svanur sier at det var viktig for han å gå veien via realkompetansevurdering, å få godkjent og dokumentert den kompetanse og den kunnskap som han hadde ervervet seg i løpet av de siste 15 årene. , I årenes løp hadde han passet på å ta varierte oppgaver, ikke bare arbeide med husbyggeri, men også legge parkett og gulv, snekre skap og kjøkken og sette i vinduer. Denne variasjonen bidro til at han fikk en bra vurdering. Svanur er veldig fornøyd med selve prosessen, men innrømmer at han har undervurdert en del av sin egen kompetanse når han gjennomgikk selvevalueringsdelen. Han forteller også at han før i tiden led av skrekk når han skulle ta eksamen men i valideringsprosessen hadde han ingen fornemmelse av å være oppe til eksamen. "Det virket mer som om man var med i en samtale" sier Svanur.
Hvilken innflytelse har realkompetansevurderingen og svennebrevet hatt på hans liv? "Det er klart at det spiller enorm rolle for selvtilliten å ha rettighet som tømrer. Jeg ble ferdig like for finanskrakket og jeg vil ikke engang prøve å forestille meg hvordan min situasjon ville vært som ufaglært på markedet slik det er i dag. Til tross for kraftig redusering av oppgaver så har jeg ikke mistet en dag på arbeid, men slik ville det sikkert ikke ha vært hvis jeg ennå var ufaglært. De ufaglærte er ofte de første som mister jobben når oppgavene blir færre. Ofte er det folk som har arbeidet for den samme arbeidsgiveren i flere år og samarbeidet bygger på gjensidig tillit. Når den slags samarbeid bryter sammen er det ofte meget vanskelig for de ufaglærte å få liknende arbeid igjen, nettopp på grunn av manglende utdanning.”
I dag tar Svanur tredje semester av fire i mesterskolen for tømrere i en kveldskole og i helgene, i tillegg til full jobb og familie. Han sier at det ikke er flere timer i hans døgn enn andres, men han er enormt takknemmelig for all den støtte som han har fått hjemme og at det er den som veier tyngst. Svanur har vært aktiv i å dele sin erfaring av realkompetansevurderingen med andre. "Jeg er sikker på at det er mange der ute som er i en situasjon som likner den jeg var i, og noen av dem står sikkert uten jobb i dag. Men jeg tør trygt anbefale denne metoden og det vil gjøre det lettere for mange andre enn meg å fullføre sin utdanning,“ sier Svanur Þór Brandsson til slutt.

Gjør gott bedre

Fra begynnelsen av 2007 har IÐAN opplæringssenter gjennomført realkompetansevurdering i 12 fag. Mekaniker, tømrer, maler, frisør, bilmekaniker, billakkerer, kokk, servitør, rørlegger, fotograf og institusjonskokk. Nå i 2009 kom det fire nye fag til: blikkenslager, stålarbeider, murer og maskinist. Sammenlagt har 217 deltakere gjennomført vurdering og det er ett hundrede som fremdeles er underveis i prosessen.
Av de 217 deltakere har 53 personer allerede gjennomført svenneprøven, og nesten 80 % tar videreutdanning. Gjør gott bedre startede som et utviklingsprosjekt i hovedstadsområdet på Island, men i samarbeid med livslang læringssentrene rundt om i landet har man kunnet tilby denne tjenesten også utenfor hovedstaden, bl.a. på Nord-Island, Øst-Island og på Vestfjordene. Høsten 2009 gjennomføres flere realkompetanseprosjekter i øvrige deler av Island og på Vestmannaøyene.
www.idan.is