“Tørr vi, kan vi, vil vi?”

 

 

Vi ønsket likestilling

Vi som var med den gang, sang kraftig og kjempet for kvinners rettigheter i samfunnet og forandringer av fastlåste kjønnsroller. Vi ønsket rett til arbeid og utdanning, og lik lønn for likt arbeid. En av de røde trådene for kvinnebevegelsen var å vinne respekt for kvinnens egen kropp. Hun og ingen andre skulle ha rett til å bestemme over den, mente vi. Dette gjaldt særlig saker som hadde med seksualitet og barnefødsel å gjøre. Vi mente at fødsel og omsorg for barn og familie dannet grunnlaget for den skjeve likestillingen. Hva har skjedd? Er vi ett godt stykke på riktig vei? Har vi fått mer likestilling?

Fødsel og foreldrepenger

Siden 2003 har fedre i Island hatt tre måneders foreldrepermisjon forbeholdt fedrene. Mødrene har tre måneder for seg selv og så må foreldrene dele tre måneder (3+3+3). Mens foreldre er i permisjon får de 80 % av lønnen opp til en viss sum. Man var helt klar over at den eneste måten å få fedre til å ta permisjon for å være sammen med sine spedbarn, var at de fikk betalt en stor del av lønnen og at de tre månedene ikke kunne overføres til moren. Systemet har mange sider. For det første har det vært en stor suksess i forhold til fedrenes deltagelse. Omkring 90 % av fedre har anvendt deler av sin rett, flere og flere bruker hele tiden og en del mer enn tre måneder. For det andre har analyser av hvor mye foreldre får betalt pr. måned vist at det er stor forskjell på lønningene blant unge foreldre. Menn får mye høyere utbetalinger fra permisjonsfondet enn kvinner. For det tredje viser det seg at arbeidsgivere nå må ta med i all planlegging at menn også får barn og skal ha permisjon for å passe dem.
I følge tall fra den islandske ”Tryggingastofnun ríkisins” (velferdsforvaltningen) tok ca. 25.800 menn fødselspermisjon i årene 2001 - 2006. Hvis man antar at like mange har benyttet sin rett i årene 2007 og 2008 så kommer tallet opp i ca. 37 000 fedre. Av tallene kan man se at i årene 2001 – 2006 benyttet fedrene mer enn de tre månedene mens i oppsvingen i 2006 ble tiden kortere igjen. Fleste fedre benytter tiden til å pleie sine barn og ta over ansvaret for hjemmet mens moren arbeider eller studerer. Etter permisjonstiden er fedrene stadig aktive i familien.

Realiteten i følge ny undersøkelse

I en stor, ny dansk undersøkelse med en rekke internasjonale sammenligninger, fra Rockwool Fondens Forskningsenhet, som ble offentliggjort i begynnelsen av oktober 2009, fremkommer det at mødrenes forsprang i tid de bruker sammen med sine spedbarn, små barn, eller tenåringer, er snevret betydelig inn i løpet av de siste årene. I år 2001 brukte mødrene 123 % mer av sin daglige tid med spedbarna (0 til 2 år) enn fedrene, mens i år 2008 er morens ekstra tid med de små redusert til 55 % mer enn far. På de litt eldre barna over sju år bruker kvinner og menn nesten like mye tid på å være med barna.
Rapporten slår hull på to alminnelige forestillinger. Nevnelig at barn betaler prisen for stadig mer krevende og stressende arbeidsmarked, for foreldrene bruker mer tid på barna sine nå. At kvinner har dobbeltarbeid og at det er faktisk mennenes økte samvær med barna som resulterer i at barna har mer tid med foreldrene enn i 2001. Til tross for at det stadig er moren som tilbringer mest tid sammen med barna er forskjellen blitt mindre enn tidligere. Barn er noe man ønsker og begge vil gjøre noe ut av, mens husarbeidet fremdeles blir utført av kvinnene. Særlig gjelder det husarbeidet som skal gjennomføres løpende i hverdagen, matlaging og klesvask er morens ansvar mens far tar seg av det man kan utføre når de passer en, i helgene som å passe hage og bil.

”Ja, vi tørr og vil og kan”

Var den siste halvdelen av det tidligere nevnte refrenget, og det beskriver forandringene som har skjedd ganske godt. De islandske kvinnene har kommet seg ut av hjemmene. De er både svært aktive i arbeidslivet og i utdanning. Ser man for eksempel på tall fra universitetene så var det en ny rekord siste år. I følge tall fra islandsk statistikk var det 3.588 studenter som gjorde sin utdanning på universitetsnivå ferdig med 3.611 eksamener i skoleåret 2007-2008. Av disse var to tredjedeler kvinner. På det videregående skoletrinn var det også rekordår. Det ble til 2.810 studenter, 1.677 kvinner og 1.133 menn. Gymnasutdanning tar fire år i Island og ser man på andel tjueåringer så ble 71,3 % av kvinnene ferdige med examen artium mens samme tall for menn bare var 45, 3 %. Tallene fra yrkesutdanning er litt annerledes der er mennene flere, eller 76, 7 % av alle de som besto svenneprøven er menn. Men også på det området søker kvinnene frem, andel kvinner som tok svennebrev steg med 21.5 % i fra siste skoleår.

Hva koster det?

Etter tall fra det islandske arbeidsmarkedet så er 83.3 % av islendinger i arbeidsfør alder aktive på arbeidsmarkedet. Andel arbeidende menn er 87,5 % og kvinner 78,6 %. for år 2006. Det er interessant å sammenligne disse tallene med tall fra andre land. Tar man gjennomsnittet i Europa så er andel kvinner i arbeide bare 56 %. Men til tross for fremskritt på mange områder innenfor likestillingen i de siste årene så er ikke alt lutter glede. Selv om det er langt flere kvinner i EU som tar universitetsutdanning så tjener de fremdeles 17 % mindre enn menn. Det er fremdeles langt flere kvinner som arbeider på deltid 31,2 % mot 7,7 % menn. Kvinner utfører også arbeid på de områder hvor lønnen er lav, helsetjenesten, utdanning og innenfor offentlige sektor. Over 40 % av kvinnene arbeider innenfor disse områdene i samfunnet.
I flere årtier var islandske kvinner stolte over å være de som levde lengst i verden. Men der går vi tilbake, nå kan en islandsk kvinne forvente å bli 83 år, mens de islandske menn kan bli 79,6 år. Forskjellen mellom kjønnene minsker, i det årtiet vi sang ”tørr vi, vil vi, kan vi?” var forskjellen oppe på hele seks år mens nå er den bare knapt fire. Det skal være usagt om det er prisen kvinner betaler for utviklingen.