Albert - den norske islending

 

DialogWeb møter Albert Einarsson på kafeen i den store Eldorado-bokhandelen i Oslo. Han liker seg her blant bugnende bokhyller og mild kaffeduft. Nå har han nettopp satt punktum for yrkeskarrieren sin. Mange år har han jobbet, for utdanning av unge, men aller mest for voksnes læring, først på Island, så i Norge, og mye av tida med en nordisk overbygning.

 
Det nordiske samarbeidet gir en utmerket anledning til å teste toleransenivået, sier Albert. Her er han på NVL-møte i Helsinki i desember 2017.

Profiler i Norden

I Nordisk samarbeid får vi teste toleransen.

DialogWeb møter Albert Einarsson på kafeen i den store Eldorado-bokhandelen i Oslo. Han liker seg her blant bugnende bokhyller og mild kaffeduft.

Nå har han nettopp satt punktum for yrkeskarrieren sin. Mange år har han jobbet, for utdanning av unge, men aller mest for voksnes læring, først på Island, så i Norge, og mye av tida med en nordisk overbygning.

Albert vokste opp nord på Island i Siglufjördur
– Vi liker å si at Siglufjördur var verdens største sildeby. Jeg fikk med meg litt av de siste, store sildeårene i Siglufjördur og begynte å salte sild som 12 åring. Det var viktig å være med og bidra. Mor arbeidde i sildeindustrien, mens far var skomaker, forteller Albert, som gjerne minnes det åpne fellesskapet og gode samholdet i Siglufjördur.

De som jobbet i sildeindustrien trengte solide og vanntette sko, altså var det behov for skomakeren, husker Albert. Han snakker varmt om oppveksten. Det var yrende liv i sildesesongen med mange tilreisende sesongarbeidere, og alle ble inkludert i lokalsamfunnet.

Etter studenteksamen fra Akureyri Gymnas dro Albert til Tyskland for å studere. Moren syntes sønnen reiste veldig langt bort. Det var urolige tider på universitetet med etterdønninger etter 1968-opprørene, og Albert bestemte seg for å prøve om det kunne være stillere i Norge.

– Jeg hadde bestemt meg for å bli marinbiolog, men i stedet ble det realfag og sosiologi i Oslo, og deretter pedagogikk og lærerutdanning i Reykjavik. For moren var Norge et mye bedre alternativ enn Tyskland, det var nesten som hjemme.

– Hva assosierer du først og fremst med Norden?

– Jeg tenker mest på et fellesskap. Far var med i Foreningen Norden, og det kom folk på besøk fra vennskapsbyene i de andre nordiske landene. Jeg tenkte aldri på de besøkende som utlendinger. Om verden var et land, så tenkte jeg at Norden var en del av landsbygda. Det var en slags trygg periferi, men likevel i sentrum. I særlig grad gjald det Færøyene. De var våre naboer og "sambygdinger".

Albert_salter_sild_1961 (002).jpg

Albert, 12 år, salter sild i tønne - Siglufjörður på Island i 1961


Inn i det nordiske samarbeidet
Albert underviste, og kom etter hvert til en skole på Øst-Island, hvor han ble rektor. 

– Skolen var en ny, videregående skole med vekt på yrkesfaglig utdanning, og nedslagsfeltet var en hel landsdel med mange små fiskevær inne i trange fjorder. For meg ble det viktig å ikke bare utdanne ungdom til å bli snekkere eller elektrikere, men å få til et kompetanseløft i hele området.

– I samarbeid med landsdelens næringslivskoordinator etablerte vi en ny opplæringsbevegelse som vi kalte "Omgangsskole for voksne". Omgangsskolen ga opplæringstilbud til voksne der de bodde. Vi sendte lærerne ut i stedet for at deltakere skulle reise i flere timer for å delta på kurs.

– Omgangsskolen ble en suksess. Den ble utpekt som Islands deltaker i et nordisk utviklingsprosjekt om voksnes læring, kalt "Voks ut". Dermed kom jeg inn i det nordiske samarbeidet.

Etter nesten ti år som rektor flyttet Albert til Norge i 1995, og fikk snart en stilling i Norsk fjernundervisning, som seinere ble slått sammen med to andre organer til Vox, i dag Kompetanse Norge. Norsk fjernundervisning var en liten etat som drev med utvikling av læremidler for særlige målgrupper.

Administrerende koordinator i NVL
Da Nordisk Nettverk for voksnes læring, NVL, i 2008 skulle administreres fra Kompetanse Norge, ble Albert spurt om han kunne ta jobben som administrerende koordinator i Oslo i en halv stilling. Det takket han ja til.

– Du er nå nettopp gått over i pensjonistenes rekker, men fortell litt om jobben din de seinere årene?

– Jobb i NVL var på mange måter som å komme tilbake til et kjent felt – det nordiske. Oppgaven var å være en typisk byråkrat og samtidig en pådriver, og etter hvert også utvikler. I 2013 ble jobben i NVL gjort om til full stilling. NVL hadde utviklet seg sterkt i årene fram til 2013, med stadig større krav til bruk av internett for publisering og kommunikasjon mellom de mange nettverksmedlemmene. Ingen arbeidsdag har vært lik den foregående. Da jeg lærte at det å utføre oppgaver straks var en god medisin mot stress, ble jeg lykkelig, sier Albert med et bredt smil.

– Beskriv deg selv med fire ord!

– Nysgjerrig, optimistisk, kreativ. Albert stopper etter tre adjektiver. Vi tillater oss å legge til et par ord, imøtekommende og god til å samarbeide.

Store utviklingsoppgaver
– Når du kikker deg tilbake, hva har du gjort som du selv er særlig glad for, og kanskje også stolt av?

– Det må være å få til og fullføre de store utviklingsprosjektene, "Se mitt språk" og "Migranorsk". "Migranorsk" fikk vi til mot alle odds, og "Se mitt språk" var meget komplisert og krevende. Da jeg var i Norsk fjernundervisning, fikk jeg ansvar for utviklingen av en ny satsing på undervisning i tegnspråk – et opplegg vi kalte for "Se mitt språk". Målgruppen var foreldre til hørselshemmede barn. Sammen med dyktige folk utviklet vi den første språkboka om norsk tegnspråk, læreplaner og læremidler. Programmet forvaltes nå av Statped og er fortsatt i full bruk.

Det er mer å lese om "Se mitt språk" her.

Prosjektlederansvar og internettbasert opplæring
Albert gikk fra den ene store oppgaven til den neste. Han fikk prosjektlederansvar for "Migranorsk", et banebrytende opplegg for norskopplæring for innvandrere. Opprinnelig var det meningen å lage tekstbøker og videomateriell.

– Vi satset høyere. I 1996 var Internett ganske nytt, og det å tenke internettbasert opplæring var ikke bare utfordrende pedagogisk, men også teknisk. Det ble et fullskala, internettbasert opplæringsprogram i norsk som andrespråk, utviklet i et samarbeid mellom offentlig etat og bedriften Norsk Interaktiv AS. Dette er jeg både glad for at vi greide, og stolt over at vi fikk til.

– Hva av egen kompetanse, erfaringer og nettverk bruker du i nordisk sammenheng?

– Det har vært en styrke å beherske to nordiske språk, islandsk og norsk – og ha vært gjennom prosessen fra ett språk til to språk. Det har også vært en styrke å ha jobbet i ulike sammenhenger, med ulike oppgaver og forskjellige samfunnsgrupper, men likevel innen opplæring og utdanning.

 Forskjellige når vi skal samarbeide
– Hva har du oppnådd eller lært i det nordiske samarbeidet som du har tatt med tilbake til egen jobb?

– Det nordiske samarbeidet gir en utmerket anledning til å teste toleransenivået. Vi i Norden er like inntil vi skal samarbeide, da ser vi at vi er forskjellige. Men forskjelligheten er likevel ikke større enn at om vi senker nivået litt, tåler at andre også kan og vet, om enn på en annen måte, så jobber vi fint sammen. Det er også viktig å se på forskjellene som en inspirasjon til å gjøre ting annerledes – og være klar over at ting kan gjøres annerledes.

Et nordisk system for kompetansekonto
– Dersom du fikk jobben som "nordisk minister for voksnes læring, hvilke tiltak ville du ha satset på?

– Jeg ville gjøre to saker: a) Stille samme formelle kompetansekrav til voksenlæreren som det stilles til alle andre undervisere, og b) etablere et nordisk system for kompetansekonto hvor alle kan dokumentere sin opparbeidede kompetanse.

- Hva ser du som den største verdien i NVL – og i de mange nettverkene?

- NVL er en møteplass for folk og aktører i hele Norden, der de kan utvikle ideer, hente nye ideer og bidra til å bevege kunnskapsgrensen. NVL er en formidler av kunnskap og kompetanse mellom de nordiske miljøene for voksnes læring.

Verden og vi
Albert er blitt pensjonist, men har ikke satt seg i sofaen. Han har allerede planer for et kulturprosjekt. Sammen med gode samarbeidspartnere vil han utvikle et nettsted som vil handle om kulturfellesskapet mellom Island og Norge, helt fra landnåmstida til i dag. Det skal hete "Verden og vi", og det blir multimedialt og spennende. Med Alberts kreativitet og kunnskap kan det bli banebrytende, slik hans store opplæringsprosjekter også var.

Faktaboks:

  • Albert Einarson
  • Norsk islending
  • Tidligere administrativ koordinator i NVL
  • Nettopp gått over i pensjonistenes rekker
  • Lærer, har studert pedagogikk, realfag og sosiologi