BKA

 

 

 

Basiskompetanse i arbeidslivet 

 

Norge har jobbet lenge med kompetansepolitikk og fokusert spesielt på å heve kompetansen i arbeidslivet. Et viktig mål er å gi flere voksne mulighet til å skaffe seg grunnleggende ferdigheter. Mangel på grunnleggende ferdigheter kan være et stort hinder for utvikling og omstilling i virksomhetene. Undersøkelser tyder på at 400 000 voksne i Norge har mangelfulle leseferdigheter, 480 0000 mangelfulle regneferdigheter og 800 000 mangler grunnleggende ferdigheter når det gjelder ikt (tall fra PIAAC). Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) er en tilskuddsordning som finansierer opplæring for ansatte, med kort formell utdanning, i virksomheter rundt om i Norge. BKA forvaltes av Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk i avdeling for tilskuddsforvaltning.

Leder for avdelingen er Tom Sørhus.



Vi fikk Tom Sørhus til å fortelle oss om BKA.

Grunnen til at BKA ble etablert?

BKA-kurs er med på å gi folk mulighet til å mestre arbeidsdagen bedre og er derfor en viktig faktor for å hindre utstøting. De norske myndighetene så på dette som et viktig område for å sette inn en innsats og i 2006 ble så tilskuddsordningen Basiskompetanse i arbeidslivet - BKA - etablert. Den første bevilgningen til programmet var på omlag 25 millioner kroner. Allerede det første året søkte 167 virksomheter om midler, hvor 65 fikk innvilget støtte til å gjennomføre kurs. Vi var fornøyd med at så mange virksomheter søkte og det totale søknadsbeløpet var mange ganger det som BKA hadde til disposisjon. Vi fikk bekreftet vår antakelse at behovet for BKA var stort. De første årene klarte vi ikke å dekke behovet og måtte prioritere strengt. Nå har myndighetene økt bevilgningen til BKA slik at de fleste kvalifiserte søknader får tilskudd. Gjennomsnittsbeløp for tilskudd har variert litt, fra 220 000 kroner det første året til over 300 000 de andre årene med nesten 390 000 i 2010 som høyeste gjennomsnittsbeløp.

Utviklingen av BKA?

Målgruppen og innholdet i opplæringen har endret seg siden BKA startet opp i 2006. Det har skjedd en stor utvikling og vi er blitt mye bedre i å målrette tiltakene våre slik at vi kan forvente en bedre effekt. Samtidig har vi gjort selve søknadsprosessen enklere. Et program som BKA kan ikke være statisk, det må være i en stadig utvikling. Vi vet at målgruppen er stor og mangfoldig, selv om den har det til felles å ha manglende grunnleggende ferdigheter. Det som også har spilt en rolle er at bransjene i arbeidslivet har ulike behov og muligheter til å gi sine ansatte opplæring. Siden opplæringen krever at de ansatte helt eller delvis blir fristilt fra arbeid har de minste virksomhetene ofte vanskeligheter med å frigi tid til kurs for sine ansatte. Motivasjonen til å delta på kurs avtar når kurset kommer i tillegg til en full arbeidsdag. I en periode forsøkte vi å løse dette med at virksomhetene kunne søke om ekstramidler til å dekke utgifter til vikarer. Det har også vært til stor hjelp å få regionale virksomhetsforeninger til å søke om midler for flere små virksomheter. 
 

Innholdet i kursene?

BKA har vært ganske tydelige på at det dreier seg om grunnleggende ferdigheter, og at opplæring ikke skal være noe som er spesielt for bedriften eller fagopplæring. Det er viktig at det er den enkelte ansatte som nyter godt av opplæringen, og dermed virksomheten. Det som kjennetegner gode søknader er hvor godt man beskriver innholdet i opplæringen i forhold til læringsmålene for grunnleggende ferdigheter.

 

Evaluering - det er ikke bare å telle antall deltakere som har besått?

BKA er blitt evaluert flere ganger, den siste gangen var det først og fremst evaluering av effekten av programmet. Det var PROBA analyse som gjennomførte evalueringen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Evalueringen ble gjort på grunnlag av informasjon fra virksomheter som har ansatte på BKA kurs og deltakerne på disse kursene. Det sentrale er om brukerne av ordningen, virksomhetene og de ansatte, vurderer opplæringen som nyttig. Så langt har evalueringen vist mange positive effekter, både for deltakernes arbeids- og hverdagsliv og for virksomhetene som gjennomfører opplæring. Vi ønsker å vite om det er riktig bruk av midlene vi forvalter, og har derfor bestilt forskning på effekter av BKA-opplæring i muntlig norsk. Innsamling av data startet høsten 2014 og en rapport skal leveres innen utgangen av 2015. Muntlig norsk var ikke en del av de grunnleggende ferdighetene i oppstarten av BKA så vi ønsker å måle effekten av muntlig språkopplæring gjennom BKA. Det legges spesielt vekt på å evaluere hvordan opplæringen gjennomføres i dag. Dette skal evalueringsbyråene gjøre gjennom effektmålinger, intervjuer, språktester og ikke minst undersøkelser hos virksomheter og ansatte som har fått tilskudd til slik opplæring. Nå har virksomhetene fått støtte til noe de har etterspurt lenge, og vi får mulighet til å undersøke hvilke effekter muntlig opplæring vil ha for arbeidsgiverne og arbeidstakerne. 

 

Administrering av BKA

Et program som BKA må nødvendigvis ha en god og kompetent administrasjon. Det er ikke bare at det dreier seg om mange penger, men det er viktig at tiltakene treffer de riktige målgruppene med riktig innhold. Derfor er grundig søknadsbehandling viktig. Ingen skal føle at søknaden avvises uten grunn og ofte må vi redusere det 

omsøkte kursomfanget til enkelte søkere. Vi følger også opp kurstiltakene, gir råd og informasjon, men det er 

tilskuddsmottakerne som selv velger det pedagogiske opplegget. I Vox er flere avdelinger involvert i arbeidet med BKA. Selve BKA-administrasjonen er lagt til avdeling for tilskuddsforvaltning, i tillegg har vi løpende samarbeid med avdeling for basisferdigheter og avdeling for analyse. Det er viktig at programmet når ut til potensielle søkere 

og derfor samarbeider vi med kommunikasjonsavdelingen i Vox om kommunikasjon og markedsføring. Oppgavene til de som arbeider i BKA-administrasjonen dreier seg mye om søknadsbehandling og oppfølging av opplæringstiltakene, deltakerrapportering og økonomirapportering. Med såpass mange mottakere av tilskudd og ofte betydelige beløp kan det av og til dukke opp spørsmål av juridisk eller regnskapsmessig art, som vi må løse. 

 

Finnes det informasjon om hvor mange som jobber med BKA opplæring  ute i feltet? F.eks. lærere, veiledere og administrative i virksomhetene og hos opplæringstilbydere.

Det kan ikke vi si noe om for vi får ikke informasjon om dette i rapportene som tilskuddsmottakerne sender oss. Det er også stor forskjell på kurs. I noen tilfeller søker virksomhet om tilskudd til 50 timers datakurs for 15 ansatte og i andre tilfeller er det 130 timer til lese- og skrivekurs. Vi vet ikke hvor mange lærere er involvert. Vi vet bare at det er mange. 
 

Hvem får opplæring?  

BKA når i høy grad målgruppen. Det viser både analyse av deltakerrapporter og evalueringene av programmet. Når det gjelder utdanning i deltakergruppen, så har over halvparten av deltakerne enten ingen utdanning utover grunnskole, eller de har fagopplæring, men utdanningsnivået har variert noe i perioden. For eksempel økte andelen deltakere som har grunnskoleutdanning fra 20 prosent i 2006 til 29 prosent i 2011, mens de med videregående skole, yrkesfag, falt fra 44 prosent i 2006 til 31 prosent i 2011. De med lengre utdanning blant deltakerne har derfor blitt færre.

Omlag 20 prosent av deltakerne totalt har vært minoritetsspråklige. I rene lese- og skrivekurser er derimot omlag halvparten av deltakerne minoritetsspråklige.
 

 

Krav til lærere som underviser i grunnleggende ferdigheter?

BKA stiller ikke krav om formelle pedagogiske ferdigheter, men vi signaliserer tydelig at kompetanse og spesialisering i å undervise voksne i grunnleggende ferdigheter er å foretrekke. Vox har i samarbeid med høyskoler og universiteter gjennomført utdanningsløp for å kvalifisere folk til å undervise voksne i grunnleggende ferdigheter. Det er til nå omlag 150 personer som har tatt utdanningen som utgjør 30 studiepoeng. For å bygge opp lærerkompetansen har Vox arrangert kurs i voksenpedagogikk og grunnleggende ferdigheter. Vox arrangerer også 2 dagerskurs spesielt tilrettelagt for BKA lærere rundt om i Norge. Til nå har over 180 BKA-lærere deltatt på slike kurs. Vox har sett det som en viktig oppgave å styrke kvaliteten på opplæringen og dermed sikre en god utnyttelse av de tildelte midlene. Det viser seg at de fleste av deltakerne er fornøyd med både lærerne og kursinnholdet, og mener det har vært nyttig for dem å delta. Det er også viktig å nevne at mange av de voksne deltakerne har ikke deltatt i opplæring siden de selv gikk på skolen. De har derfor forskjellige forutsetninger til å starte opp en læringsprosess. Mange som sliter med leseferdigheter vil helst ikke innrømme det, men de stiller gjerne på datakurs. Derfor er det viktig å kunne flette sammen ulike ferdigheter.

 

Hvordan blir BKA mottatt i arbeidslivet?

Vi får bare gode tilbakemeldinger og vi ser også at bedriftene som søker og gjennomfører opplæringstiltak tar oppgaven på alvor. Flere sier at de ikke ville ha satt i gang med opplæringstiltak i grunnleggende ferdigheter uten støtte fra BKA.

 

Utfordringer?

Den største utfordringen til å begynne med var at vi ikke kunne gi støtte til mange kvalifiserte søknader fordi vi ikke hadde nok penger. Dette har politikerne hjulpet oss med og økt bevilgningene, så nå klarer vi å gi støtte til nesten alle, men ingen får fullfinansiering. Vi har sett at det er en bred politisk enighet om BKA blant alle partiene i Stortinget. I statsbudsjett for 2015 ble bevilgningen til BKA økt med 15 millioner. Myndighetene vil også utvide ordningen til også å omfatte Basiskompetanse i frivilligheten (BKF) med en bevilgning på 10 millioner kroner. Og, som et ekstra tiltak, vil myndighetene bruke 5 millioner kroner til å utvikle et kartleggingsverktøy for grunnleggende ferdigheter som er tilpasset voksne. Vi mener at dette viser at myndighetene i Norge vil arbeide mer med å heve grunnleggende ferdigheter i den norske befolkningen.

 

 

Hva er BKA?

Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) er en tilskuddsordning som finansierer opplæring for ansatte med kort formell utdanning. 100 millioner bevilges hvert år til kurs i lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter.

Les mer om BKA her>>> 

Økonomi og statistikk

De årlige bevilgningene til BKA programmet har økt mye fra etableringen av BKA i 2006.
År 2006 - 25 millioner kroner
År 2014 - 140 millioner kroner
I 2006 fikk 65 søkere tilskudd
I 2011 er mottakere blitt 250 og i 2014 497. Fra 2006 til 2014 har drøye 2100 søknader fått tilskudd fra BKA.
Fra 2006 har i overkant av 33 000 personer deltatt i BKA kurs, 55 prosent er kvinner.

Totalt har BKA gitt mer enn 660 millioner kroner til kursaktiviteter i perioden 2006 til 2014.

Les mer om økonomi og statistikk i BKA her>>>

Eksempel

Bakers i Larvik er et godt etablert bakeri i Bakers gruppen, som baker brød og kaker rundt om i Norge. Bakers i Larvik søkte om midler til BKA for å gjennomføre kurs i grunnleggende ferdigheter for sine ansatte. Tilbyder var Folkeuniversitetet. Det primære målet var at deltakerne skulle få bedre basiskompetanse for så å kunne fortsette til det andre målet som var fagbrev. Dermed fikk virksomheten bedre kompetanse og medarbeiderne sikret sin stilling på arbeidsmarkedet. I Bakers ble virksomheten definert som opplæringsarenaen når de ansatte gjennomførte kurset. Man forsøkte så godt man kunn å knytte kursinnholdet til de daglige oppgavene, slik at basiskompetansen kom til nytte når deltakerne startet med fagopplæringen. En av de ansatte, Cicilie Borgen, sier at de ansatte bidrar mer til virksomheten og at de arbeider mer selvstendig.
Les mer om Bakers og opplæringen her>>>

Hvem kan søke om støtte?

  • private eller offentlige virksomheter i samarbeid med en
  • kurstilbyder kurstilbydere i samarbeid med privat eller offentlig virksomhet
  • organisasjoner i arbeidslivet i samarbeid med privat eller offentlig virksomhet og en kurstilbyder
  • næringsforeninger i samarbeid med privat eller offentlig virksomhet og en kurstilbyder

Hva kan man søke om støtte til?
BKA gir tilskudd til kurs i en eller flere av de grunnleggende ferdighetene: lesing, skriving, regning, digitale og muntlige ferdigheter. Muntlige ferdigheter må kombineres med minst én annen ferdighet.

Opplæringen skal være knyttet til deltakernes arbeidssituasjon.
Les mer om dette her>>>

Vilkår

BKA tilskudd finansierer en del av opplæringskostnadene. Virksomhetene bidrar med en viktig del av den totale kostnaden, bl.a. dekker virksomhetene deltakernes arbeidstid.

Alle mottakere av tilskudd må redegjøre for opplæringsprosjektene ved oppstart, underveis og til slutt. Redegjørelsen skal inneholde diverse informasjon om deltakerne, bruk av tilskuddsmidlene og gjennomføringen av kurset.
Les mer om rapportering her>>>

Effekter

Evalueringsnotat som bl.e. viser at deltakere bruker mer data, skriver og leser mer etter kurset enn de gjorde før. Andre endringer handler om økt selvtillit, mestringsfølelse og læringsmotivasjon. Mange deltakere opplever at de har blitt flinkere i jobben sin.

Virksomhetene som har arrangert opplæring trekker særlig fram effekter som bedre kommunikasjon og samarbeid mellom ansatte, og nye produksjonsløsninger. For de fleste virksomhetene har BKA vært avgjørende for at opplæring har blitt gjennomført.

Notatet baserer seg på tidligere evalueringer av BKA, blant annet ved Proba Samfunnsanalyse og Econ Pöyri.

Les mer om effekter her >>>