Biblioteket – smart læringsarena for å «digitalisere» folk

 

 
Et bibliotek er fortsatt mest bøker. Her fra et par hyller i universitetsbiblioteket på Grønland.

Folkebibliotekene står sterkt i Norden, men deres opprinnelige oppgaver utfordres av en økende digitalisering av bibliotekenes innhold. De tilpasser seg nye oppgaver i vekslende grad. En ønskesituasjon ville være om bibliotekene kunne bistå sine kunder med bruk av digitale verktøy og tjenester. Tenk om alle og enhver kunne gå til biblioteket med sitt dataproblem, få hjelp til å komme på nett, få hjelp til å registrere seg i bank, forsikring og folkeregister – og få hjelp til å låne musikk og film.

Hva sier de nordiske lands politikk om bibliotekene som læringsarena for bruk av digitale verktøy og tjenester? Hva skjer i praksis nå ved inngangen til 2015? Det nordiske Nordplus-prosjektet Dldact (Digital learning, democracy, active citizenship and transparency) har sett nærmere på blant annet bibliotekenes rolle, og vi gjengir her erfaringer fra Danmark, Norge, Finland og Island.

Danmark – med amibisøse mål

Regjering, kommunene og regionene har vedtatt en offentlig digitaliseringsstrategi som sier at en skal digitalisere kommunikasjonen mellom borgere, virksomheter og myndigheter. Målet var at i løpet av 2014 skulle 80 % av kommunikasjonen med det offentlige foregå digitalt via selvbetjening og digital post.

Hva skal bibliotekene gjøre ifølge denne digitaliseringsstrategien?
Ved personlig frammøte skal biblioteket gi folk hjelp til å komme i gang med felles offentlige infrastruktur som NemID, Digital Post, Fulmagtsløsning, Borger.dk, Min Side. Det skal være datamaskiner tilgjengelig i borgerservicesentrene og i bibliotekene. Det skal settes inn «digitale ambassadører» til å ta hånd om dette. Mindre virksomheter skal også få hjelp med IKT på biblioteket. Videre er det et opplegg for grupper med spesielle behov.

En statusoversikt fra mai i fjor viste at bibliotekene gir hjelp med NemID. Når det gjelder hjelp med Digital Post, har de ansatte i bibliotekene ikke fått opplæring og heller ingen beskjed om at de skal ha denne oppgaven.

Det stilles datamaskiner til rådighet, men i begrenset omfang. Det arbeides med å etablere det digitale ambassadørkorpset, og det fungerer til en viss grad. IKT-hjelp til mindre virksomheter fungerer ikke. Det er manglende opplæring av bibliotekansatte i de systemene som virksomhetene skal bruke.

Statusoversikten viste også at mer enn 70 000 borgere er blitt fritatt for å anvende de digitale kommunikasjonsmidlene. Staten har innsett at noen må ha papirbaserte tjenester.

Det skjer opplæring og kurs i mange ulike sammenhenger, om folk vil ta seg tid og bruke noe penger for å lære å bruke digitale verktøy. Bibliotek, opplysningsforbund (FOF, AOF, LOF og Netop) og frivillige organisasjoner (Ældre Sagen, Ældremobiliseringen) tilbyr kurs i digital selvbetjening og kommunikasjon. 

Biblioteket i Hemsedal kommune, Norge

Biblioteket er en viktig institusjon i alle norske kommuner. I Hemsedal kommune har biblioteket også fått et flott bygg.

Norge – fem prosent ennå ikke på nett

Folkebibliotekene i Norge har ikke fått en tilsvarende definert og konkret rolle som i Danmark, men de har siden 2003 vært sett på som en naturlig aktør i den digitale kompetanseutviklingen, og en del biblioteker har drevet kursvirksomhet. Seniorer og minoritetsspråklige har vært viktige målgrupper. Oppfatningen er at folkebibliotekene er gode læringsarenaer fordi de er allment tilgjengelige, gratis og er et lavterskeltilbud.

Biblioteket har et definert samfunnsoppdrag, og det er naturlig å se digital kompetanseheving som en del av samfunnsoppdraget. «Bibliotekmeldingen» sier at bibliotekene skal gi tilgang til relevant informasjon og kunnskap, og at dette er en grunnleggende forutsetning for at enkeltindivid skal kunne delta i et levende demokrati som aktive samfunnsaktører.

Bibliotekene har hatt et prosjekt for å utvikle biblioteket som læringsarena i digital kompetanse for voksne. Lær data i biblioteket skulle gi hjelp til å logge inn på Altinn (offentlig portal for skatt, folkeregister mm). Det ble laget en veiledning i hvordan man kan bruke biblioteket som læringsarena. Den kan leses her 

Bakgrunnen for tiltakene var rapporter som viste at en for lav andel av den voksne befolkningen har nødvendig digital kompetanse for å delta i sosialt- samfunns- og arbeidsliv. Det regnes å være ca 270 000 voksne som ikke er på nett (ca 5 % av befolkningen).

Frivillige organisasjoner (som Seniornett Norge og Røde Kors) mottar offentlig støtte for å drive digital opplæring på blant annet eldresentre og i biblioteker. Nettskolene er forventet å spille en viktig rolle i framtiden også.  

Finland – senior surf er bra

Finland har nasjonale strategier som sier at bibliotekene skal ha som en sine oppgaver å styrke borgernes informasjonskompetanse. Fokuset synes å være på tilgang til informasjon snarere enn digital kompetanse. Det finnes ikke nasjonale retningslinjer for hvordan dette skal gjøres.

Finlands biblioteklov definerer målsettingen med folkebibliotekene slik:
“Syftet med de allmänna bibliotekens biblioteks- och informationstjänster är att främja befolkningens lika möjligheter till bildning, litterära och konstnärliga intressen, fortlöpande utveckling av kunskaper och färdigheter samt medborgerliga färdigheter, internationalisering och till livslångt lärande. Biblioteksväsendet bör också arbeta för att virtuella och interaktiva nättjänster samt deras kulturrelaterade innehåll utvecklas.”

Biblioteksjefer har ordet  

Dldact-partner Taru Kekkonen har intervjuet to biblioteksjefer om deres oppfatning av bibliotekenes rolle og den digitale utfordringen. Vi gjengir intervjuene på engelsk.

Virpi Launonen, director of Mikkeli library:
- In my opinion the libraries should have an important role in contributing to adults’ society skills (that includes digital skills). There are libraries all over the country and the libraries have a long tradition in working for information services.

The libraries should offer the facilities (space and devices), but the guidance should be done within networks. Experts should come to libraries and give guidance to citizens there. A good example is “senior surf” (seniorisurffi). The library organizes training and guidance events in which various experts are introducing their digital services. Among others, various banks and Folkspensionsanstalten have been there.

Not all libraries have enough resources (devices and knowledge) when it comes for example to mobile services and devices. The ability of the librarians to help their customers can vary a lot from library to library.  Earlier our customers came to us to ask how to establish an e-mail address. Now they come to ask us how to use their tablets, smart phones and digital cameras. We really have not enough knowhow on these tools and it’s a big challenge for us at the moment.

Liisa Nikkilä, director of Tikkurila library, Vantaa:
A new post of pedagogical director in Tikkurila library is established, but the job description is not done yet. Vantaa has two pedagogical information officers for children and young people. The libraries cooperate with schools (information management, media literacy etc.), but the guidance for adults is only sporadic. Thus, the focus of the new pedagogical director might be in adults and citizens’ digital skills.

- Vantaa does offer IT-guidance for adults, but it is not systematic, nor is the marketing of them. It is mainly about basic IT-skills, technical skills, various programs etc. The customers in these courses are mainly retired people. The teachers of these short courses (a few hours of length) belong to the library staff. Additionally, there are assistant teachers who work on voluntary basis and who in most cases attended a similar course earlier.

This autumn, they will launch socalled consultation hours in Vantaa. There will be voluntary people available in the library and the customers can come to ask for personal help with problems of their laptop, for example. 

Sometimes Folkpensionsanstalten or social welfare office sends people to the library to ask for help in using some digital services. In these cases guidance is given to individuals, but only if the customer is lucky to meet an employee who is capable of helping and has time to help.

Island – livslang læring på biblioteket

Island har ingen spesiell strategi eller agenda for å gi folkebibliotekene en aktiv rolle i å fremme digital kompetanse og aktiv demokratisk deltaking. Mange biblioteker synes likevel å se det som sin rolle å støtte demokratisk utvikling ved å gjøre informasjon tilgjengelig for publikum. Dette kommer fram på bibliotekenes websider, hvor det tilbys tilgang til datamaskiner med nettoppkobling. Veiledning sies det lite om. Noen biblioteker nekter sine ansatte å hjelpe besøkende med tekniske spørsmål for å koble seg opp via bibliotekets nett på egne datamaskiner. Dette er ikke definert som en av bibliotekenes oppgaver.

Den islandske bibliotekloven sier ikke noe spesifikt om digital kompetanse, men uttrykker et bredt formål der også livslang læring inngår:
«Bibliotekene er serviceinstitusjoner som opererer i offentlighetens og deres eieres interesse og drives som non-profit institusjoner. Felles mål for alle biblioteker som omfattes av denne loven er å gi tilgang til en variert samling av materiale og opplysninger i ulike formater. De bør fremme kulturelt- og vitenskapelig arbeid, utdanning, livslang læring, næring, det islandske språk, leseglede og leseferdighet. Rollen til bibliotekene er å søke å gi lik tilgang til kultur og kunnskap. Det bør legges vekt på at bibliotekets samlinger reflekterer de fleste meninger.»

Eksemplet Café Lingua
Café Lingua er et spesielt tilbud som Reykjavik kommune har satt i gang. Her oppfordres innvandrere til å møte hverandre og møte islendinger. Målsetningen er å skape et møtested hvor en kan åpne opp for ulike språk som har funnet sin vei til Island. En mulighet her kan være å legge til rette for kurs eller veiledning i bruk av digitale verktøy.

---

KILDER

Norge:
Stortingsmelding 23 (2008-2009) «Bibliotekmeldingen» 

“Dataopplæring I biblioteket –en veiledning I hvordan man kan bruke biblioteket som læringsarena” 

Scandinavian Library Quarterly

Finland:
Finnish public library policy 2015, national strategic areas of focus, publications of the Ministry of Education 2009:31