Den nordiske mannen, hvem er han, og hvor går han?

 

 

Den nordiske mannen, hvem er han, og hvor går han?

Det er viktig at vi nå ser litt nærmere på hva som skjer med mannen i samfunnet vårt. De siste 30 års utvikling har gitt kvinner en helt annen identitet, en helt annen makt og ikke minst en helt annen frihet. Men hva skjer så med mannen? Hvilken vei går han? Hva bygger mannens identitet i dag? Spørsmålene som dukker opp i kjølvannet av refleksjoner rundt den nordiske mannen er dessverre langt mer tallrike, enn hva svarene er.

Av Tor Erik Skaar

Kvinnekamp og likestilling har vært svært viktig for utvikling av dagens moderne samfunn. Det er liten tvil om at dette har betydd fantastisk mye, og gjort mye godt for kvinner her i Norden. Forkjemperne har mye gjenstående arbeid, da kampen ennå ikke er vunnet. Urettferdige skjevheter finnes fremdeles, og dette må vi kunne kvitte oss med. Men nå må vi få opp øynene for at vi er i ferd med å utvikle helt nye skjevheter, og denne gangen er det mannen det går ut over. Det er nemlig slik at gutten og mannen ikke bare er på vikende front, men fremstår i stadig større grad som tapere på en del arenaer.

• De fleste som blir stemplet som såkalte dropouts i barne og ungdomsskolene, er gutter

• Diagnosen ADHD blir gitt til langt flere gutter enn jenter

• Guttene gjør det langt dårligere i lesing i den internasjonale elevtesten PISA, sammenlignet med jentene. I 2003 hadde mer enn dobbelt så mange av guttene leseferdigheter på nivå 0 eller 1 av 5 mulige. På nivå 0 var det mer en tre ganger så mange gutter.

• Med unntak av kroppsøving, har guttene dårligere standpunktkarakterer enn jentene i alle fag når de forlater skolen.

• Om lag én av tre gutter dropper ut fra videregående før de har bestått eksamen, og frafallet er størst på yrkesfag, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

• Tall fra Aetat viser at flere unge menn enn unge kvinner er arbeidsledige. Dette forsterkes av undersøkelser som viser at kvinner er mer attraktive i arbeidsmarkedet

• Også når det gjelder sosialhjelp topper guttene statistikken. Blant uføretrygdede under 30 år er mennene i flertall. I aldersgruppen 20 til 24 år får nesten dobbelt så mange enslige menn sosialhjelp som enslige kvinner.

• Undersøkelser viser at de eneste grupper av befolkningen som sier at de ikke er lykkelige, er enslige og skilte menn.

• Kun 1 av 3 som studerer innenfor et i høyere utdanningsnivå er menn

• Mange høystatursyrker, som eksempelvis innen jus, medisin, internasjonal politikk, psykologi, er i dag i ferd med å bli totalt dominert av kvinner.


Mange barn vokser opp uten gode voksne mannlige rollemodeller. Mennene er i liten grad tilstede som ansatte i førskolen. Også i barne og ungdomsskole er de undertallige sine kvinnelige kollegaer. I tillegg vokser mange barn opp uten en deltakende far i samme grad som mor.

Forgubbing i distriktene

Utviklingen i distriktene viser også en negativ tendens for mannens del.
Kvinnene er i større grad deltakende i samfunnslivet. De tar mer utdanning og er også mer aktive innen etter og videreutdanning, eller andre voksenopplæringstilbud. De unge kvinnene flytter også i større grad fra distriktene, og resultatet av dette tendenserer mot en forgubbing av bygdesamfunnet.
Alle disse talleksemplene er hentet fra forskning, undersøkelser og offentlig statistikk i Norge. Man ser de samme tendensene i de andre nordiske land. Også i USA og i Afrika finnes det kraftige røster som roper varsko i forbindelse med offentliggjøring av dystre statistikker som viser at mannen utvikles i negativ retning.
Det kan synes som om mannen er etterlatt i et vakum han i liten grad selv forstår noe av. Hva betyr det å være en mann? Et slikt spørsmål får trolig de fleste nordiske menn til å flakke urolig med øynene, og til å svare unnvikende. Fordi de i liten grad har stilt seg selv det spørsmålet. Fordi samfunnet i liten grad har lært opp gutten og mannen til et bevisst forhold til sitt eget kjønn. Hvem er han og hvor er han på vei? Det mest tragiske er at han trolig ikke vet det selv.

Vi trenger en mannsideologi

Det er på tide at alle disse urovekkende tendensene blir imøtekommet med sterke reaksjoner fra samfunnet. Vi trenger mer kunnskaper om hvorfor denne utviklingen skjer, og ikke minst hva vi skal gjøre for å endre den. Vi trenger trolig å etablere en mannsideologi, og se om vi er i stand til å utvikle mannsrollen slik at gutter og menn ikke fremstår som tapere i det kunnskapsbaserte samfunnet vi lever i.
Det er vanskelig å se inn i fremtiden og si noe sikkert om konsekvensen av denne uheldige utviklingen. Men det er neppe vanskelig å slå fast at samfunnet og enkeltindividene i den, vil være tjent med en sunn balanse mellom kjønnene på alle nivåer. Da må noe gjøres nå!

tor.erik.skaar(ät)vofo.no

Diskutera artikeln i

Forum






Gutt som ikke lærer
Gutt som ikke lærer