Den stygge andungen

 

 

Historien om den stygge andungen er på ingen måter unik. Det er nok heller ikke historien om Baksho Sunder. Ikke dessto mindre er den interessant. Baksho er en 46 år gammel innvandrerkvinne. Hun er gift, har to døtre og bor i Drammen 5 mil syd for Oslo.
Baksho ble født i Punjab i India. Der bodde hun til hun var 14 år. Da gikk ferden til Norge. Da hun flyttet gikk hun på skolen i India på det niende klassetrinnet. På grunn av språkutfordringene startet hun derfor i 7 klasse i norsk skole. Den første tiden på skolen opplevdes som ganske spesiell, all den stund hun ikke kunne et eneste norsk ord. Men med litt ekstra innsatsvilje, lærevillighet og forståelsesfulle klassekamerater, ble det norske språket noe hun gradvis behersket bedre og bedre.

Eksotisk innslag

-De første tre dagene på skolen hadde jeg faktisk med meg min 5 år gamle kusine som tolk. Jeg kunne også litt engelsk, men altfor lite til at jeg kunne bruke det i en samtale, sier hun. Klassekameratene var hyggelig mot henne. Hun representerte et eksotisk innslag som det eneste indiske barnet på skolen. Etter en tid begynte det to indiske jenter til på skolen. Disse fikk god hjelp av Baksho og hennes erfaringer så langt. – Det var nok bra for dem, men kanskje ikke så bra for min egen utvikling. Jeg ville så gjerne hjelpe dem med å lære, at det gikk ut over mine egne lærerprosesser, sier Baksho.
Da hun et par år senere begynte på videregående skole, behersket hun språket godt nok til å kunne følge undervisningen. Hun er allikevel ikke helt fornøyd med karakterene, og hevder at hun ganske sikkert ville gjort det bedre om språket hadde vært helt på plass. I 1982 var hun den første eleven med indisk opprinnelse som fullførte en videregående skole i Drammen.
En svært viktig del for hennes læringsprosess, var at hun fikk gode norske venninner på skolen. Sammen med sine venninner var hun med på alt fra hytteturer til vardetenning, skiturer, svømming og mye annet. -Jeg har vært hjemme hos dem, og de har selvfølgelig også vært hjemme hos meg. Foreldrene mine var heldigvis liberale, og prøvde ikke å beskytte meg mot å være i kontakt med norske venninner. På den måten ble jeg integrert i det norske samfunnet, sier Baksho.

Forkastelig system

I India står kastesystemet sterkt. Baksho er selv av lavkasteopprinnelse. Hun synes kastesystemet er enda verre enn rasisme. I en sammenheng hvor man kan oppleve rasisme, så er det som regel snakk om etnisitet. I kastesystemet har alle samme etnisitet, men man velger allikevel å gi hverandre en høyere eller lavere verdi som menneske, avhengig av hvilken kaste man tilhører. -Selv når folk flytter ut av landet og blir integrert i samfunn som ikke har denne kasteinndelingen, så tar de med seg kastementaliteten videre. Dette synes jeg er besynderlig. Alle mennesker er like mye verd uavhengig av kaste. Her i Norge kan jeg sitte sammen med rektor og oppleve at vi er likeverdige, sier hun fornøyd.
Baksho sier selv at hun har blitt mer og mer norsk og godt integrert i det norske samfunnet. -Det har vært bra for meg å komme fra India. Da har jeg noe annet å sammenligne med. Dette gir perspektiver som for eksempel mine egne døtre ikke har på samme måte. Jeg føler at med dette perspektivet så står jeg av og til i en situasjon hvor jeg kan velge mellom to alternativer. Og mitt valg har hele tiden vært å bli mer og mer norsk, forteller Baksho.
I dag jobber hun som adjunkt med opprykk ved Introduksjonssenteret for utlendinger i Drammen kommune. Der diskuterer hun løst og fast med mange forskjellige mennesker med svært ulik bakgrunn. -Dette er noe som jeg liker veldig godt. Jeg håper at jeg kan fremstå som et levende og godt eksempel på at man kan lære mye, og bli integrert i dette samfunnet. De jeg underviser vil jo se at jeg greide det, da kan også de greie det. Slik tenker jeg, sier hun. Nå har hun til sammen 7 år med høyere utdanning, og har lyst til å fortsette å lære mer. Fag som interesser henne er blant annet språk, samfunn, historie og data.
I 2004 vant hun voksenopplæringsprisen ”Årets læringshelt” Denne årlige prisen deles ut av Voksenopplæringsforbundet til en som til tross for hindringer har brukt aktiv læring for å høyne livskvaliteten og få nye muligheter. Dette har også vært hennes inngangsbillett til prosjektet ”Fra læringshelt til læringsambassadør” hvor hun nå er en aktiv læringsambassadør.


”Fra læringshelt til læringsambassadør”

Voksenopplæringsforbundet vil med prosjektet Fra Læringshelt til læringsambassadør bidra til å synliggjøre personer som har tatt utdanning til tross for å ha opplevd læringshindringer. Ønsket er at de kan vise hvilke muligheter som ligger i læring. Læringsheltene har sine unike erfaringer. I dette prosjektet vil de lære å bli trygge på seg selv og å formidle budskapet sitt slik at andre kan oppleve at det er mulig å lære – ”også for meg”. De skal rett og slett bli læringsambassadører.
Læringsambassadørene kan inviteres til konferanser, skoler, NAV, kort sagt der noen ønsker og kan ha nytte av deres budskap om hvilke utfordringer de har møtt og hvordan de kom videre. Flere av ambassadørene er allerede spurt om å holde innlegg på konferanser og møter.
Målsettingen er å utdanne ti læringsambassadører i løpet av prosjektåret.
Prosjektet støttes av Vox, det varer fra juni 2007 til august 2008.
VOFO er koordinator for prosjektet og samarbeider med tre regioner: VOFO Vestfold/Telemark, VOFO Buskerud og VOFO Hedmark.