Det nye klasserommet!

 

 

Et nordisk nettverk, Læring i Arbeidslivet, LiA, har det siste året diskutert læring på arbeidsplassen og de utfordringene det ”nye klasserommet” byr på. Deltakerne i nettverket representerer utdanningsinstitusjoner, næringsliv og studieforbund fra de fem nordiske landene.
Vi presenterer her noen av utfordringene vi møtte.

Livslang Læring en selvfølgelighet

Vår tid krever ny kunnskap - hele tiden. Samfunnet endrer seg raskt, og ny teknologi gir nye rammer, muligheter og utfordringer. Ingen kan lenger si seg ferdig utdannet, og de fleste arbeidstakere må forholde seg til ny kunnskap. God kompetanse er blitt et krav for å delta på arbeidsmarkedet.
”Det er blevet mere relevant og oplagt at indtænke arbejdslivet som en større del af læringen. Indholdet av det der skal læres, har ændret karakter. Vi har bevæget os fra kvalifikationer til kompetencer. Dvs. at det ikke er tilstrækkeligt at have de rette kvalifikationer, hvis man ikke magter at forvalte dem hurtigt og fleksibelt i ændrede ukendte sammenhænge. På selve læringstidspunktet kender vi ikke altid de problematikker, vi bliver uddannet til! Dette stiller nye krav til både uddannelsesaktører, virksomheder og medarbejdere (Læring i Arbejdslivet, 2004).

Er livslang lærng for alle?

Det er tendenser til at den som allerede har får, også når det gjelder livslang læring. Mandag Morgen skriver i sin rapport: Norden som global vinderegion – på sporet af den nordiske konkurrencemodell: ”Vi skal i norden fremover også være oppmerksomme på hvordan den ikke-så- utdannede bredde inndrages på arbeidsmarkedet. I årene fremover bliver det afgjørende, at politikere, erhvervsliv, og fagbevegelser vedvarende udvikler rammebetingelsene. Det innebærer et stærkt fokus på opkvalificering – og skabelse av nogle flere trin på stigen –så vi rent faktisk får glæde af hele bredden i vores samfunn.” For vår del føyer vi til: Slik at hele bredden får være en selvfølgelig del av kompetansesamfunnet. Mange faller fortsatt utenfor fordi de ikke har tilfredsstillende baiskunnskaper, møter funksjonshindringer – eller fordi de ikke er i arbeid.

Arbeidslivet i Norden – utfordringer

De fem nordiske landene har 24, 5 millioner innbyggere og en arbeidsledighet på snitt 4 %. I forhold til resten av Europa/verden har Norden et godt arbeidsmarked. Utdanningen er generelt høy og den nordiske velferdsmodell regnes som en foregangsmodell. Likevel møter også Norden utfordringer.
Kompetansebehovene i nordisk arbeidsliv mener vi kan ses ut fra tre forskjellige, men sammenfallende behov:
Samfunnets kompetanse: De nordiske landene er demokratiske velferdssamfunn. Dette er ingen selvfølgelige goder. Det er behov for kompetanse som bevarer og utvikler det gode samfunnet og gjør det bærekraftig og konkurransedyktig. Samfunnet trenger endringsdyktige, aktive medborgere med god basikunnskap.
Individets kompetanse: Individets kompetanse skal gi det mulighet for arbeid, sosial tilpassing, engasjement og deltakelse, men først og fremst gi det mulighet til å være drivkraft i eget liv uansett endringer i omgivelsene.
Arbeidslivets kompetanse: Næringslivet trenger medarbeidere med gode grunnleggende ferdigheter, fagkompetanse, spisskompetanse og evne til å lære nytt.
Felles for alle tre behovene er en solid, konkurransedyktig økonomi i et demokratisk velferdssamfunn.
Gjennom erfaringene og diskusjonen i nettverket, opplevde vi at noen grunnleggende utfordringer skilte seg ut fra andre:
• Hvem skal ha ansvar for at samfunnet, individet og arbeidslivet tenker kompetanse på en slik måte at de styrker og støtter hverandre mot felles mål som gir nettopp trygghet, demokrati og velferd?
• Hvordan kan man forene teori og praksis slik at utdanning og arbeidsliv kan utvikle en felles læringskultur?
• Hvordan utvikle en felles holdning til at arbeidsplassen er et naturlig læringsrom, der medarbeidernes erfaring og kompetanse verdsettes, utvikles og utnyttes?
• Og hvordan kan vi ta vare på og videreformidle gode læringsarenaer?

Vi har ikke svarene, men vi vil gjerne bidra i arbeidet med å finne dem.