En av ti studenter i Norge går på en fleksibel utdanning

Hvert år utarbeider Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse tilstandsrapport for høyere utdanning på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Rapporten er en del av grunnlaget for departementets etatsstyring av statlige universiteter og høyskoler, for kommunikasjon med de private institusjoner og kan være med på å lage grunnlaget for departementets budsjettarbeid og politikkutvikling.

 

Årets rapport viser at det er rekordmange søkere til høyere utdanning. I 2021 hadde Norge 305 000 studenter i høyere utdanning. Dette tilsvarer en økning på fire prosent, det er 12 000 flere personer fra 2020. Økningen kan forklares i eksempelvis konsekvensene fra pandemien, som har gitt færre alternativer til unge, samtidig er det verdt å nevne at 2021 også fortsatt var preget av permitteringer i arbeidslivet. Flere hadde dermed mindre mulighet til å jobbe, ta friår eller ta utenlandsstudier.

Tilstandsrapporten viser også at det er en klar vekst i studenter på fleksible studietilbud. Hele ti prosent av alle registrerte studenter går nå på et fleksibelt studietilbud, i stedet for et campusbasert tilbud. Det er en nedgang i antall studenter på desentraliserte tilbud, mens vi ser en økning på de nettbaserte tilbudene

  

Vi ser at behovet for fleksible utdanninger øker. Flere ønsker å studere der de bor og kombinere utdanning med jobb og familie (…), sier forskings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

I Norge har vi nå mangel på arbeidskraft og kompetanse. Det er et stort udekket behov i arbeidslivet. Borten Moe mener Norge må nå ut til flere gjennom fleksible utdanninger, ministeren begrunner det slik:

  

Vi har nå et svært godt arbeidsmarked. Det gjør at vi må få flere ut i jobb, samtidig som de som allerede er i jobb må få tilbud om faglig påfyll (…), sier Borten Moe.

Les hele rapporten her.