En pedagogrevolusjon?

 

 

Tone Cecilie Carlsten er doktorgradsstipendiat og tilhører forskningsgruppen FALK (Forskning om arbeidslivslæring i kunnskapssamfunnet). Hun har et oppriktig engasjement for å etablere koblingspunkter mellom forskningen og de praktiske læringsareaene, hun ivrer for pedagogisk kompetanse på arbeidsplassene og hun brenner for kunnskap!

Store spørsmål om kunnskap og læring

Tone Cecilie Carlsten har permisjon fra sin stilling i forskningsinstituttet NIFU STEP for å ta doktorgrad ved Universitetet i Oslo. Når jeg spør hvorfor, gir hun to svar: – For det første så jeg muligheten til å finne flere svar på de store, åpne spørsmålene som jeg lurer på, for eksempel hva kjennetegner kunnskap som motiverer voksne til å lære? I tillegg har jeg et sterkt engasjement for de som faller utenfor kunnskapssamfunnet, og vil bidra til å finne flere svar slik at alle kan lære ut ifra sine forutsetninger.
Doktorgradsstudenten er i utgangspunktet lærerutdannet. Det gir henne en praktisk innfallsvinkel til teoretiske spørsmål. Det gjør journalisten lykkelig, for det gjør meg bedre i stand til å følge med i litt teoritunge resonnement om forholdet mellom kunnskap og kompetanse. Hun er pedagogisk anlagt, og hun mener det er behov for kunnskap om pedagogisk kompetanse flere steder enn den finnes i dag. Det er Carlstens kjepphest.

Er læring en ny form for arbeid?

Carlsten forsker blant annet på hva kunnskapsintensive arbeidsplasser gjør for å motivere de ansatte til kontinuerlig å ta til seg nødvendig ny kunnskap. Hun har de siste årene deltatt i et forskningsprosjekt ledet av fakultetets dekan, professor Karen Jensen, og studert hva som kjennetegner profesjoner som moderne kunnskapskulturer (www.pfi.uio.no/prolearn/) Selve doktorgradsprosjektet ligger innenfor et nytt grunnforskningsprosjekt om læringsbaner i kunnskapssamfunnet (www.pfi.uio.no/forskning/prosjekt/like/)
– Skal du få folk til å forholde seg til kunnskap, ser det ut til at man kommer et bedre stykke på vei med en tilrettelegger som har kunnskap om kunnskap, altså en god pedagog, sier Carlsten. –Noe av det sentrale ligger i å trigge motivasjon hos arbeidstakerne. For å klare det må en evne å overbevise travle voksne mennesker om at den nye kunnskapen både er relevant for dem og at den samtidig kan åpne for nye engasjerende spørsmål. For at ansatte skal prioritere å bruke tid på ny kunnskap i en sterkt presset arbeidssituasjon, er relevans helt avgjørende for å forstå hvor kunnskapens hjerte ligger.
Hennes hemmelige drøm er at det skal finnes en pedagog på hver arbeidsplass.
- Mennesker lærer forskjellig, og i et arbeidsliv med høye krav til kunnskapsbasert kompetanse er det nødvendig å vite nytteverdien av kurs og læringstilbud. Dersom en pedagog kan komme inn og vurdere hva slags læringstiltak som vil være nyttig og nødvendig for den enkeltes læringsmotivasjon, blir det slutt på å sende folk på kurs i hytt og pine uten å vite nytteverdien også for arbeidslivets kunnskapskulturer.
– Drømmen er en pedagog på hver arbeidsplass, og tenk at jeg nå kan bidra til å utdanne disse pedagogene, sier en entusiastisk Carlsten, og legger til. - Her på Helga Engs hus er vi godt i gang med å utdanne unge mennesker som får en kompetanse til å forstå og utvikle pedagogiske prosesser ved læring i et arbeidsliv i stadig endring.

Workplace curriculum

I det store og det hele oppgir svært mange at de lærer i jobben, men de fleste bedrifter oppgir likevel at de ikke har noen nedfelt læreplan på sin arbeidsplass. Derfor kan arbeidslivslæring tilsynelatende fremstå som tilfeldig og ustrukturert. Internasjonal forskning på dette området har imidlertid gitt gode indikasjoner på at situasjonen ikke er så ustrukturert likevel. Som oftest er det systematisk forskjell på de oppgavene som seniorene gjør i forhold til nybegynnerne, noe som indikerer en progresjonstenkning og en underliggende pedagogisk tankegang. Langt ifra alle arbeidssteder har dokumentert denne prosessen, og tanken om et workplace curriculum kan derfor virke som noe nytt og ukjent. I forskergruppen FALK, som i 2008 har vært ledet førsteamanuensis Monika Nerland, undersøker de på ulike måter hvilken rolle kunnskap og ny teknologi spiller i læringsaktiviteter for voksne i arbeidslivet. Denne forskergruppa er spesielt opptatt av å lage gode forskningsprosjekter som belyser både hvordan kunnskap er med å forme samfunnet vårt i form av ulike kunnskapskulturer, og hvordan individuelle interesser spiller inn. Forskning på det man kan kalle for et workplace curriculum kan så langt vise til følgende interessante resultater: Motiverende forskningsbasert kunnskap ser ut til å ha innebygget noen ”spor” som trekker både motivasjon og læringseffekt utover det dagligdags erfaringsbasert kunnskap kan tilby. Det at kunnskap både blir mer kompleks og at den raskere går ut på dato, stiller helt andre krav til den enkelte arbeidstaker i dag. For at den enkelte ikke skal stå alene i et slikt press, peker Carlsten på nødvendigheten av gode koblingspunkter mellom forskning og endringsvillige arbeidskulturer.

Formell, ikke-formell og uformell?

Utenfor fortsetter snøen å falle, men inne er temperaturen høy, gestikuleringen tydelig og spørsmålene store. Carlstens engasjement for voksnes læring fikk en sterkere sektortilknytning og kom nærmere de lærende voksne da hun var prosjektkoordinator for den norske bakgrunnsrapporten til OECDs rapport om realkompetansevurdering, New OECD Activity of Non-formal and Informal Learning (RNFIL), i 2006. Rapporten som er utgitt av Kunnskapsdepartementet analyserer hvordan realkompetansevurdering fungerer i Norge, og hvordan myndigheter, læringstilbydere og lærende forholder seg i dette bildet. Rapporten tar utgangspunkt i de tre velkjente kategoriene formell, ikke-formell og uformell læring, men Carlsten setter også et kritisk søkelys på denne inndelingen. – All læring inneholder både formelle og uformelle elementer, og derfor er ikke disse administrative kategoriene særlig produktive i et pedagogisk perspektiv, sier hun. De kan fungere i forhold til en grovinndeling av policyfeltets virkeområder, men de er ikke noen kvalitetsmessig gode analytiske enheter for myndighetene å forholde seg til når det blir snakk om å knytte økonomiske incentiver til ansvarliggjøring. Så enkel er verken kompetansepolitikken eller utdanningsvitenskapen lagt opp. - Jeg pleier dessuten å si til mine studenter at det blir problematisk å begynne å jobbe som støttespillende pedagog i arbeidslivet, dersom man går inn i en bedrift og allerede har definert læring som skjer der med negativt fortegn – slik kategoriene ikke-formell og uformell jo inviterer til.
Intervjuet går mot slutten, og vi blir enige om å holde kontakten, slik at forskningsresultater som er relevante ikke bare publiseres i anerkjente internasjonale tidsskrifter, men også gjøres tilgjengelig for praktikere på voksenopplæringsfeltet. Journalisten er fornøyd, og så gjenstår bare bildene. –Jeg har ikke akkurat ambisjoner om å revolusjonere verden her, sier Carlsten mens vi knipser i det stadige snøværet, men, legger hun til med et lurt smil, jeg har fortsatt et mål om én pedagog på hver arbeidsplass…

Lenker:

Mer informasjon om forskergruppen FALK finner du på denne hjemmesiden:
www.uv.uio.no/english/research/researchgroup/falk/
Den omtalte OECD-rapporten kan lastes ned her:
www.vofo.no/images/file/OECD_carlsten%20et%20al%202006.pdf