Et norsk digitalt læringslandskap

 

 

Digitale læringsressurser i høyere utdanning

I høyere utdanning finnes det i dag ikke nasjonale oversikter over tilgjengelige ressurser, vi finner heller ikke slike oversikter på institusjons eller fagnivå. Ressursene produseres i høy grad av fagmiljøene selv og deles i liten grad med andre. Kommersielle aktører leverer i liten grad innhold til høgskole og universitetssektoren. Økt deling og større grad av gjenbruk er ønsket av alle aktører, men man har ikke lyktes så godt som ønsket. Både organisatoriske og tekniske hindre har stått i veien, ressursene blir i for stor grad interne ”hemmeligheter”. Vi ser imidlertid en økende interesse for utvikling og deling. Det finnes imidlertid flere større og kompetente miljøer som arbeider godt med denne problematikken, Universitetet i Stavanger, NTNU i Trondheim, Høgskolen i Bodø, Universitetet i Oslo og Høgskolen i Sør-Trøndelag er gode eksempler. Dessuten har vi nasjonale miljøer som Nettverksuniversitetet og Norgesuniversitetet som jobber systematisk med disse problemstillingene. Særlig har Norgesuniversitetet, et statlig organ, underlagt Kunnskapsdepartementet en viktig rolle. Utvikling, gjenbruk og deling av digitale læringsressurser er et sentralt satsingsområde og de støtter en rekke prosjekter som har utvikling, deling og gjenbruk som fokus. I 2009 ble det fordelt 13,7mill kr til 20 ulike prosjekter. Norgesuniversitetet arrangerer i år ”Med rett til å dele”, en nasjonal konferanse med digitale læringsressurser som tema.

Videregående opplæring har NDLA

I videregående opplæring finnes en sentral offentlig satsing på produksjon og deling av digitale læringsressurser, NDLA (Nasjonal digital læringsarena). Denne satsingen eies av fylkeskommunene som har ansvaret for videregående opplæring i Norge. Dette er et svært omfattende prosjekt der NDLA har hatt som ambisjon å tilby gratis, kvalitativt gode ressurser for brukerne. Dette innebærer både frikjøp av ressurser og egen utvikling. NDLA ble nylig evaluert, og evalueringsrapporten peker på at bruken av de digitale ressursene er lav, men at prosjektet har et svært stort potensial. Det blir spennende å følge med på NDLA fremover, forventningene er store! Denne satsingen følges også nøye av forlagene. I en rapport, bestilt av forleggerforeningen i 2007, pekes det på at satsingen kan være konkurransevridende, gå utover kvaliteten, samt true mangfoldet. Med andre ord, her er det mange motstridende interesser!

Digitale ressurser for basiskompetanse

Et annet satsingsområde de seneste årene har vært voksnes basiskompetanse, og det digitale aspektet har vært tydelig. VOX (nasjonalt senter for læring i arbeidslivet) har utformet et eget program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Fra 2006 til 2008 har programmet fordelt 60 millioner kroner til opplæring i lesing, skriving, regning og data. VOX har utviklet en rekke digitale læringsressurser som skal støtte opp om de kompetansemålene som er trukket opp av BKA.

Arkiv, bibliotek og museum

Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-utvikling)er også en større produsent av læringsressurser, de har som ansvar å utvikle digitalt innhold og tjenester for sektoren. Her har særlig biblioteksektoren vært ivrig i formidling av digitalt innhold og digital formidling av tjenester. Blant annet har Vestfold fylkesbibliotek gjennomført et spennende prosjektSecond Life med støtte fra ABM-utvikling.

Regionale ressurssentre

I tillegg til rene offentlige satsinger finner vi også mer regionale samarbeid mellom ulike kompetansemiljøer, kommersielle utviklere, næringsliv, offentlige myndigheter og utdanningsinstitusjoner innenfor høyere utdanning. Gode eksempler på dette finnes i Agder, der myndigheter, utdanningene og utviklerselskaper møtes i Digin (foreningen for digital innholdsproduksjon og læring). Et annet lignende samarbeid finner vi Telemark mellom IKT-Grenland og TQM Senteret. Dette er et nettverk for en rekke aktører i noe som best kan kalles en interesseklynge for innholdsprodusenter og brukere av digitale læringsressurser. Dette nettverket henvender seg i første rekke til kompetanse- og videreutdanningsbehov for næringslivet.

Helhetsbildet

Hele feltet er fragmentert, og det finnes få tunge satsinger, kanskje med NDLA som unntak. De tunge kommersielle aktørene (forlag og mediehus) har i stor grad sittet på gjerdet i forhold til digitale læringsressurser rettet mot voksne. Imidlertid er det brukt store penger inn mot grunnskole og videregående opplæring. Her er det som nevnt en spenning i bransjens holdning til NDLA blant annet. Læremiddelmarkedet i Norge handler om store penger og er selvfølgelig en viktig inntektskilde for næringen. Bransjen sliter med å finne gode foretningsmodeller for digitalt innhold, og dette preger muligens holdningen. Høyere utdanning har alltid hatt en akademisk tradisjon for produksjon av egne læremidler og læringsressurser. Sektoren preges dessverre av manglende tradisjon for deling og gjenbruk av disse. En aktør som en gjerne skulle sett på banen er NRK (Norsk Rikskringkasting), de har en unik formidlingsposisjon og en klassisk ”public service” tradisjon med BBC som forbilde. Det skulle vært flott med en satsing på digital formidling slik BBC har gjort det i Storbritannia. Utfordringen framover blir å finne løsninger for distribusjon, produksjon og tilgang til digitale læringsressurser som ivaretar de reelle behov som finnes i befolkningen.