Flo og fjære på arbeidsmarkedet

 

 

Svingninger på arbeidsmarkedet er ikke like regelmessige som tidevannet, og de skyldes endringer av konjunkturen, eller det rådende aktivitetsnivået i en markedsøkonomi. Aktivitetsnivået måles med en rekke økonomiske faktorer, blant annet inflasjon, forbruk og sist, men ikke minst viktig, sysselsetting. Mange bilder er brukt for å beskrive den finansielle krisen som rammet Island siste høst og følgene av den. Den med flo og fjære kan med fordel brukes for å beskrive de store svingningene på arbeidsmarkedet. Før krisen strømmet utenlandsk arbeidskraft til Island. Den første desember 2008 var det totalt 21. 434 utenlandske statsborgere boende i Island, og det utgjør 6,8 % av alle landsmenn, en stigning fra 3,6 % i løpet av tre år. I første halvdel av 2008 var det flo på arbeidsmarkedet. Antallet utlendinger steg kraftig, men ved årets slutt hadde situasjonen vendt – og det fjæret, og det dreiet seg ikke bare om utlendinger som reiser vekk fra Island, men også om islendingene.

Flo – arbeidere vil til Island

For et år siden var flyene i retning sagaøya godt fylt opp med menn, arbeidskarer i alle aldre. De fleste utenlandske statsborgere i Island kom fra Polen, eller 8.488. Nest flest kom fra Litauen, 1.322. Den 1. desember 2008 var i alt 984 tyskere registrert i Island, og danskene fulgte tett på, de telte 966. I følge nyhetsmelding fra Islands Statistisk Byrå, var antall utlendinger som flyttet til landet i 2008 høyere en noensinne. Det kan faktisk sammenlignes med en flo. Fra februar til mai flyttet 600 flere menn enn kvinner til landet. Antallet minket betydelig midt på året, og i november flyttet det 645 flere menn fra landet enn de som kom.
I slutten av januar 2009 beregnet mann på arbeidsmarkedsinstituttet i Island at antall utenlandske arbeidere var imellom 11.000 og 13.000. Men på grunn av fri mobilitet så behøver man ikke å melde fra hvis man reiser til eller fra landet, og derfor er tallene ikke presise. Ennå er det flest polakker, ca. 6.000, blant utlendingene som arbeider i Island. De resterende 7.000 er utenlandske statsborgere fra andre land. Men det er ikke kun utlendingene som flytter fra Island.

Det fjærer - Islendinger flytter

I begynnelsen av mars var 16.685 mennesker registrerte som arbeidsledige i Island, og man regner med at andelen vil stige til 20 000, eller 10 % i andre kvartal i 2009. Regjeringen som var ved roret da finanskrisen ble utløst, gikk av i slutten av januar etter hyppige demonstrasjoner i Reykjavik. Protestene fikk navnet kasserollerevolusjonen fordi demonstrantene hamret på gryter, panner og trommer, helt til statsminister Geir Haarde gikk av. Til tross for at skiftet av regjering blir et vendepunkt, er det lenge til bedring i økonomien. Mange bekymrede islendinger ønsker seg bort fra øya, som stadig synker dypere i et hav av økonomiske problemer.
I en artikkel i den norske avis Aftenposten i begynnelsen av februar lød overskriften: De nye polakkene. Artikkelen handlet om hvordan norske rekrutteringsselskaper søker og ansetter islendinger i Norge. Journalisten intervjuer to trailersjåfører som krisen på Island tok jobbene fra. Den ene hadde tidligere bodd i Göteborg, den andre hadde drevet et transportfirma i Island. De kom til Norge for å søke lykken, som ifølge dem er å kjøre langt i en splitter ny trailer. Skulle man dømme etter søndagsavisa, så er islendinger etterspurt i Norge. Nordmennene ønsker å få sykepleiere, dykkere, elektrikere, ingeniører, og noen til å lede reiselivsvirksomhet, for å nevne noe. Det er også etterspørsel etter islandske sykepleiere og lærere i Grønland.

Øyboer pleier å vende tilbake

I en meningsmåling i slutten av oktober, like etter at finanskrisen ble akutt, svarte hele 33 prosent at de vurderte å flytte utenlands. Hvis virkeligheten blir noe i nærheten av dette, vil konsekvensene være katastrofale for det islandske samfunnet. Men dette er ikke første gang at mange mister arbeidet i Island. I slutten av sekstiåra opplevde islendingene også trange tider. Også da flyttet mange vekk fra øya, snekkere, syersker, sykepleiere, men størstedelen vendte hjem igjen. Da de to lastebilsjåførene i Aftenpostens artikkel ble spurt om de skal bli lenge i Norge, svarte de at det kommer an på hva som skjer. Kanskje vil de tilbake om seks måneder, kanskje aldri. Det er de to jentene enige i, men de klarer bare ikke å bli helt enige om det er Volvo eller Scania som er de beste lastbilene!