Forskning gir flere spørsmål enn svar

 

 

Forsker Signe Bock Segaard ved Institutt for Samfunnsforskning står bak rapporten. I rapporten tar hun utgangspunkt i at organisasjoner og foreninger fungerer som møteplasser der informasjon og kunnskap overføres og utveksles mellom deltagerne, og hun spør: Driver frivillige lokale organisasjoner opplæring i egen virksomhet? Og: brukes studieforbundene i opplæringen i organisasjonene?

En skole i demokrati

I forbindelse med det europeiske frivillighetsåret er det interessant å se på premissene som er lagt for denne forskningsrapporten. I innledningen siteres Dag Wollebæk og Per Selle, som i sin bok Det nye organisasjonssamfunnet fra 2002 skriver følgende: ”For samfunnet på lokalt plan og som helhet opptrer organisasjoner og foreninger som en sentral demokratisk institusjon gjennom både å være en «skole i demokrati», en arena for sosial integrasjon og en representant for ulike interesser og befolkningsgrupper”. Bock Seegaard stiller altså ikke spørsmål om forbindelsen mellom frivillige organisasjoner, læring og demokrati, men bruker dette som premiss for oppfølgingsspørsmålet: Hvordan foregår denne læringen i praksis?

Svaret blir et spørsmål

I undersøkelsen ble de lokale organisasjonene spurt om de driver opplæringsvirksomhet i egen regi eller i samarbeid med studieforbund. Svarene som kom var overraskende og litt forvirrende. 42 % svarer at de ikke driver med opplæring i det hele tatt i sin organisasjon (!). Og i tillegg er det 10 % som besvarer dette spørsmålet over hodet. Dette er et svar som skaper nye spørsmål. Og Bock Segaard forklarer noe av sammenhengen slik: - Mange lokale organisasjoner identifiserer seg med aktivitet uten at de tenker på det som kurs og opplæring, selv om det kanskje kategoriseres slik av oss forskere, sier hun. Hun setter altså fingeren på en forskjell i begrepsbruk som gir store utslag. Samtidig setter hun fingeren på noe viktig og essensielt: Hva er egentlig opplæring i frivillig sektor, og hvor går grensen mellom aktivitet og opplæring?

Studieforbundene provosert

Rapporten slår videre fast at, et flertall av de frivillige lokale organisasjonene som driver med opplæringsaktivitet gjør det uten kontakt med et studieforbund. Bare 37 % av de som svarer at de driver med opplæring, oppgir at de bruker studieforbundene i den forbindelse. Mens de aller fleste svarer at de kun driver opplæring i egen regi. Denne konklusjonen provoserte mange studieforbund, og de betvilte konklsjonen. Dette kan vel ikke være riktig? Marit Jacobsen, direktør i Norges Husflidslag, mener mye av feilen skyldes begrepsbruken om ”å benytte studieforbund”. – Jeg vet at lokale husflidslag har en klar oppfatning av at de lager kurs i egen regi, ikke i samarbeid med studieforbundet sitt. Dette til tross for at studieforbundet både har godkjent studieplanen og utbetalt tilskudd til kurset, sier Jacobsen.

Å ”benytte et studieforbund”

Ut fra denne forskningsrapporten kan en konkludere med at mange lokale frivillige organisasjoner ikke har noe bevisst forhold til om de driver med opplæringsvirksomhet. Samtidig oppfatter de færreste at de ”benytter” et studieforbund. Det fratar dem ikke rollen som viktig læringsarena og demokratiaktør. Likevel ser Generalsekretær i Voksenopplæringsforbundet Sturla Bjerkaker på dette som en utfordring. – For oss er det viktig at de lokale aktørene har et bevisst forhold til sitt studieforbund, og at de er stolte over all den læringsvirksomheten som de bidrar med i samfunnet, sier Bjerkaker. Selv om de lokale aktørene har fokus på aktiviten, så har vi har en viktig jobb å gjøre med å fremme frivillig sektors læringsarena. Den er et supplement og alternativ til de tradisjonelle og formelle opplæringsaktørene. Da må bevisstheten øke både blant politikere og i opinionen. Men vi må begynne med oss selv og våre egne lokale tilbydere, slår Bjerkaker fast.

Forsker gjerne videre

Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor er en utfordrende oppgave. Signe Bock Segaard har et datagrunnlag som inneholder et enormt mangfold av lokale organisasjoner, et mangfold som bruker ulike begreper og har ulike forståelseshorisonter. Det kan gjøre svarene vanskelige å tolke. Og som så mange ganger før. Jo mer en vet, jo mer forstår en at en ikke vet. Signe Bock Segaard aslutter med å fastslå nettopp dette: - Denne undersøkelsen er såpass generell at den egner seg best som et bakteppe for videre undersøkelser, sier hun. –Det kunne være veldig spennende å gjøre en undersøkelse blant medlemsorganisasjonene i studieforbundene som oppfølging, mente forskeren. Og sendte dermed ballen tilbake til studieforbundene: ”Skaff penger dere, så skal vi forske mer. ”

Her er lenke til forskningsrapporten:
http://vofo.no/sites/default/files/VR_2010_7_web.pdf