Hardt arbeidende Islendinger

 

 

I følge Nordisk Ministerråds rapport: Sykefravær i Norden, er Islendinger også blant de mest restriktive når det gjeller syn på fravær fra arbeidet på grunn av sykdom. I Island er det relativt lave tall over sykefravær. Så langt så godt, etter disse tallene skulle man tro det står det godt til på arbeidsmarkedet. Det er dog ikke slik at Islendingene ligger på topp i alle målinger.
La oss se på noen andre tall fra statistikken, for eksempel om utdanning. Sammenlignet med de andre nordiske landene er andelen kortudannete av arbeidsstyrken veldig stor i Island. Tall fra Hagstofa Íslands (Islands statistiske sentralbyrå) fra år 2005 viser at omtrent 63.200 arbeidende mennesker i alderen 12-74 år har ikke fullført videregående skole, har ikke fått studiekompetanse og heller ikke fullført en yrkesutdanning. Det er knapt førti prosent av den totale arbeidsstyrken som ikke har en formell utdanning. Hvis man regner fra, både de elever i videregående skolen som arbeider med studiene og også eldre som holder på å arbeide selv om de er kommet i pensjonsalderen, så blir gruppen en del mindre, tilsvarer litt mer en tredjedel av arbeidsstyrken. I de andre nordiske land ligger andelen kortudannete av arbeidsstyrken rundt 10-15%.
Hvorfor står det slik til? Har alle på arbeidsmarkedet i Island ikke like muligheter for utdanning?
- Nei, det er ikke slik. Alle kan i grunnen komme inn på en utdanning men det er allikevel store forskjeller på de mulighetene folk har. Like muligheter innebærer også at alle har finansielle muligheter til å ta den utdanning man ønsker, men slik er det ikke på Island. Det kommer an på hvilket skoletrinn man søker inn på, sier Gylfi Arnbjörnsson, generalsekretær for Alþýðusamband Íslands, ASÍ (den islandske Landsorganisasjon). - Har man tradisjonell studiekompetanse kan man komme inn på universitetene og ta hvor mange gratis BA, BS, Masters, eller diploma utdannelser som man ønsker. Selvfølgelig må man betale skoleavgift på de private universitetene men selv den er sterkt subsidiert av staten. Søker man derimot grunnutdannelse eller inn på den videregående skole for å fullføre en yrkesutdanning eller oppnå studiekompetanse er man på egne veie og skal selv betale for hver kurs man tar og har som voksen ikke mulighet for å få studielån.

Lov om voksenutdanning i sikte

– Årsaken til dette er at det finnes ingen love om voksenutdanning, i Island. Det er ingen lov hvor voksnes rett til utdannelse er definert. Representanter fra ASÍ var med i et utvalg om videre- og etterutdanning som påpekte at det er nødvendig å definere voksnes rett til å fullføre i det minste en gratis videregående utdannelse, enten en yrkesutdannelse eller utdannelse for å oppnå studiekompetanse. Dette har utdanningsministeren, tatt opp og bekreftet at man i ministeriet arbeider med sikte på å legge fram et lovforslag i løpet av våren 2008, sier Gylfi.
– ASÍ har satt mål for sitt arbeide på området, de kommer til uttrykk i årsrapporten: For det første at man setter lov om voksenopplæring, for det andre at folk får bekreftet at de har rett til å fullføre en videregående utdanning som staten betaler.
Gylfi fortsetter: – Et viktig punkt er at de voksne behøver ikke nødvendigvis at gå til utdanning innenfor det offisielle skolesystemet men kan også søke til andre utdanningstilbydere som er blitt godkjente for formålet. Det at voksne skal få annen mulighet til utdanning innebær også at de skal kunne få gratis vurdering og dokumentering av sin realkompetanse slik at de får forkortet utdannelsestiden og dermed utnyttes individets og samfunnets ressurser optimalt. Det er klart at selv om det er mange som ikke har fullført en formell utdanning så har de fleste høy kompetanse og den skal vurderes slik at de voksne ikke nødvendigvis skal starte helt fra bunn.

Andre grupper f. eks utlendinger

Innvandrere er også en stor del av arbeidsstyrken i Island, antallet utlendinger økte med hele 82% fra 2003 til 2006 og da var der 18.563, langt fleste utlendinger kommer til Island for å arbeide. Utlendinger er nu 6% av beboerne og man regner med at tallene for andel av arbeidsstyrken også ligger tett på 6%. Hvilken innsatser er nødvendige for at de skal ha like muligheter på Island?
– Utlendinger er etterhånden blitt mange på arbeidsmarkedet og de er medlemmer av våre foreninger. Den første og viktigste oppgaven når det gjelder utlendingene er å sørge for de får mulighet for å lære islandsk. At de kan bli selvstendige på arbeidsmarkedet og i samfunnet i og med at de behersker språket . Selv om utlendingene her blir stort sett blir møtt positivt og med velvilje så er nesten all informasjon, alle dokumenter og alle tjenester foregår på islandsk så det at beherske språket er en forutsetning for at de kan utdanne seg videre.

Unikt samarbeide

– ASÍ har de fem siste årene, igjennom FA, Fræðslumiðstöð atvinnulífsins (Næringslivets opplæringssenter) arbeidet på å utvikle metoder og verktøy for å vurdere realkompetanse. Resultatene av dette arbeidet har vært svært vellykket. Det er ASI og SA (Næringslivets hovedorganisasjon) som eier hver sin halvdel av FA men sentret er finansiert med statsbidrag etter en tjenestekontrakt med udanningsministeriet.
– Dette samarbeidet mellom ASÍ og SA startet under lønnsforhandlingene i år 2001, da erklærte regjeringen at den ville samarbeide med “næringslivets partnere” om å reorganisere yrkes- og voksenopplæring i Island. Som følge av det ble FA stiftet og har hatt en viktig rolle, særlig innenfor utvikling av området. -I tilknytning til lønnsforhandlingene som nu foregår har vi foreslått at vi, SA, og regjeringen enes om at gjøre en særlig innsats for å minske andelen av arbeidsstyrken på alderen 25-60 år, som ikke har fullført en videregående utdannelse, slik at den er kommet ned på 10 prosent i år 2020. Dette krever at regjerningen øker bevilgningen betydelig, både til voksenutdanning og realkompetansevurdering. I øyeblikket forhandler vi med arbeidsgiverne og regjerningen og våre krav går ut på at regjeringer setter av ytterligere 500 millioner ISK for voksenopplæringen pr år. Vi har full tro på at hvis vi klarer å forene kreftene og samarbeidet fortsetter så kan vi nå dette målet, sier Gylfi Arnbjörnsson.