Hva skjedde med folkehøgskolene på Island?

 

Hvorfor ble folkehøgskoler ikke like populære på Island som i de andre nordiske landene? En kort oversikt over de islandske folkehøgskolenes historie.

 
På Flateyri vid Önundarfjord en av Vestfjordene på starter en ny folkehøgskole høsten 2018. Bilde: Vitalii Matokha

Folkehøgskolenes ideologi

Folkehøgskoler i Norden har en felles ideologi forbundet med utviklingen av det daglige og politiske livet i Europa på attenhundretallet. Folkehøgskolene ble etablert på grunnlag av en pedagogisk filosofi utviklet av den danske pedagogen og teologen Nikolai Frederik Severin Grundtvig. Han mente at læring ikke skulle bestå av pugging og terping av teorier som hadde lite med elevenes hverdag å gjøre. Læring skulle utvikles gjennom det levende ord i samtale mellom elev og lærer. Elever og lærere skulle bo sammen. Elevene skulle lære seg selv og sine medelever å kjenne, løse problemer sammen, vise hensyn og toleranse.

Opplæring for alle

Grundtvigs mening var at elevene skulle tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som de hadde nytte av i sitt daglige liv. I starten var hovedfagene fedrelandets språk, historie og samfunnskunnskap, så tilkom verdenshistorie, litteratur, matematikk, natur- og sunnhetsfag. Grundtvig var også opptatt av at skole og utdanning måtte bli en rett for alle unge og voksne, uavhengig av foreldrenes eller egen status.

Det finnes en klar sammenheng mellom folkehøgskolenes tradisjon og felles verdier som bygger på at alle mennesker er likeverdige. Utdanning har avgjørende betydning for samfunnets utvikling, demokrati og ansvarsfullt medborgerskap.

Utbredelse i Norden

Folkehøgskolene kan anses som en nordisk skoleform for voksne. Det er opplæring for menn og kvinner som tar utgangspunkt i at de skal bli gode og aktive statsborgere. De skal finne og utvikle sine evner og seg selv. Den første folkehøgskolen ble etablert i Danmark i 1844 og i Norge 1864 og i Sverige 1868 og litt senere i Finland 1889. I begynnelsen var folkehøgskolene først og fremst bøndenes undervisningsanstalter men fra starten av 1900 tallet ble de også tilknyttet arbeiderbevegelsen og etterhvert flere forskjellige folkerørsler, stiftelser, foreninger eller kommuner. Folkehøgskolebevegelsen var i utgangspunktet et nordisk fenomen, men det finnes nå folkehøgskoler eller tilsvarende skoler også i mange andre land. 

Nordisk folkehøgskoleråd

1956 ble det Nordiske folkehøgskolerådet opprettet. Rådet arbeider med å forsterke samarbeidet mellom de nordiske folkehøgskolene og samtidig skape gode vilkår for folkehøgskolenes utvikling i Norden. Et punkt på rådets virksomhetsplan 2018 angår Island og utviklingen av folkehøgskoler der. Rådet vil samarbeide med Islands ungdomsforbund, UMFI og utdanningsdepartementet ved å støtte den pågående prosessen med skriving av lov om folkehøgskoler. Utviklingen og utbredelsen av folkehøgskoler på Island har vært noe annerledes enn i de øvrige nordiske landene.

højskole DK.jpg  
Folkehøgskole i Danmark anno 2014. Bilde: Folkehøjskolernes Forening Danmark

Eldre forsøk med folkehøgskoler på Island

Det aller første forsøk på å drive folkehøgskole på Island var i 1881 da Guðmundur Hjaltason, som hadde gått på folkehøgskoler både i Norge og Danmark, opprettet skoler på forskjellige steder på Nord-Island men de ble ikke framgangsrike. Han flyttet med familien til Norge 1902 og vendte tilbake 1919. Guðmundur var fram til sin død den viktigste talsmannen for folkehøgskoler på Island. Han arbeidet for ungdomsforbundet, reiste rundt og presenterte folkehøgskolerørslen. Dermed kan det sies at han la grunn for opprettelsen for héraðsskolene, internatskoler for en region.

Hvítárbakki - Reykholt

Den andre folkehøgskolen, skolen på Hvítárbakki på Vestlandet, ble opprettet av Sigurður Þórólfsson 1905. Sigurður bygget også på erfaring fra Danmark hvor han hadde gått en vinter på folkehøgskole. Han hadde undervist flere steder med samme tilnærming som på folkehøgskolen og han ledet skolen på Hvítárbakki til 1920. Skolen var i drift helt fram til 1931 da den ble flyttet til Reykholt. Der utviklet skolen seg mot en tradisjonell ungdomsskole med eksamener i fleste fag. Vi kommer tilbake til Reykholt.

Nyere forsøk i tjuende århundre

Under det tjuende århundre ble det gjort flere forsøk. I Haukadalur startet Sigurður Greipsson en idrettsskole 1927, han dro til Norge og Danmark for å utdanne seg og da ble han fascinert av folkehøgskolene. Han bygget en skole og senere også svømmehall. Ideologien bak driften var den samme som folkehøgskolene i Norge og Danmark, ingen eksamener og i tillegg til de tradisjonelle fag i modersmål og idrett ble det undervist i helsefag, idrettshistorie, matematikk og dansk. Skolens høydepunkt var høsten 1939 med 43 elever, men etter hvert ble de færre og færre, Sigurður ble eldre og skolen ble nedlagt 1970.

Statskirkens folkehøyskole i Skálholt

Et av de viktigste forsøkene på å utdanne islendingene på folkehøgskoler i den siste halvdel av det tjuende århundre var folkehøgskolen i det gamle bispesetet Skálholt på Sørlandet. Den skulle bygge på den nordiske folkehøgskole ideologien og i tillegg utdanne medarbeidere i kirkens arbeid.  Enda en gang gikk reisen til Danmark som del av forberedelsene. Þórarinn Þórarinsson reiste i årene 1959 til 1961 og undersøkte de danske folkehøgskolenes arbeid, drift og utbredelse og han ble overbevist om at det skulle opprettes en folkehøgskole i Skálholt. Den ble innviet i 1974 og ble drevet som folkehøgskole fram til 1987. Skálholtsskolens mål for utdanningen var å styrke forholdet mellom kirke og samfunn og fremme påvirkning av kristelig tro og kultur i islandsk samfunn. Det ble satt ny lov om skolen i 1993 hvor det ble stadfestet at skolen ikke lenger var en folkehøgskole

Det siste forsøk i tjuende århundre

Det siste forsøk i tjuende århundre for å opprette en folkehøgskole på Island gjorde Oddur Albertsson da han i 1996 opprettet en skole i Reykjavik. Før det hadde han tatt utdanning ved universiteter i Sverige og Island i bl.a. fritidspedagogikk, filosofi, teater- og filmvitenskap og pedagogikk for undervisere i folkeopplysningen. Oddur hadde også undervist ved folkehøyskole i Danmark og på Island både i folkehøgskolen i Skálholt og ledet ungdomsskolen i Reykholt. Der hadde han arbeidet med utvikling av undervisningen i retning av folkehøgskolene.

Oddur Albertsson, en sann talsmann for folkehøgskoler

Oddur var overbevist om at Grundtvigs ideologi og den nordiske folkehøgskolens tradisjon ville være en utmerket mulighet for de som ikke hadde klart seg innenfor det tradisjonelle skolesystemet. I skolen skulle det legges vekt på elevenes eget ansvar og frihet. De skulle selv kunne påvirke undervisningen, være sosialt aktive og utvikle sine evner til å samarbeide og kommunisere. På den måte ville undervisningen påvirke og forandre deres levemåte.

Højskole_Flateyri1.jpg  
Islands ungdomslag forbereder en ny folkehøgskole på Laugarvatn på Sør-Island. Bilde: Arsenie Krasnevsky

Folkehøgskolen i Reykjavik

Samme ideologi lå til grunn for opprettelsen av folkehøgskolen i Reykjavik i 1996. Helt fra starten var de økonomiske- og arbeidsvilkårene trange. Skolen hadde hverken faste eller passende lokaler, offentlige tilskudd var alt for små og til og med et forslag om en bevilgning på fem millioner islandske kroner i statsbudsjettet høsten 1997 ble nedstemt. Den støtte som kom fra Nordens Hus, Røde kors og Reykjavik kommunes opplæringssenter var ikke tilstrekkelig. Lærere foruten Oddur var som regel 3 og antall elever mellom 20-30 hvert semester. De fleste var unge som ikke hadde klart seg godt på skoler i det offentlige systemet, folk som ville utvikle seg og søkte sin stilling i livet og unge som led for dårlige sosiale forhold. Skolen ble nedlagt i 2000.

Hvorfor har folkehøgskoler ikke hatt suksess på Island?

Det er helt sikker flere grunner til at folkehøgskolene ikke har slått igjennom på Island. Her nevnes kun to. Den ene av grunnene er de økonomiske forhold. Folkehøgskoler på Island har aldri hatt solid økonomisk støtte. Hverken fra de offentlige myndigheter, stat eller kommuner og heller ikke fra folkerørsler, organisasjoner eller foreninger. Alle skolene som er nevnt slet med dårlig økonomi. En annen grunn er også utviklingen av det offentlige utdanningssystem. Tidlig på det tjuende århundre med opprettelsen av distriktskolene (héraðsskólar) og senere på åttitallet utviklingen av de modulbaserte videregående skolene som også hadde kveldsundervisning for voksne.  Det er videregående skoler for elever eldre enn 16 år med både allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger.

Héraðsskolene - distriktskolene

Det var en omdiskutert politiker og utdanningsminister, Jónas Jónasson fra Hriflu, som opprettet flere distriktskoler i sin tid som utdanningsminister i årene 1927-1931. Ideologien for skolene var at det skulle bygges opp sentre for utdanning og idrett i hver region. Innbyggerne skulle utdannes slik at de ble værende i regionen. Héraðsskolene var i motsetning til folkehøgskolene en del av det offentlige utdanningssystem. Skolene skulle ligge tett på områder med geologisk varme, bl.a. for bruk i svømmehaller. Utdanningen hadde flere fellestrekk med folkehøgskolene. De var internatskoler, i undervisningen skulle det legges vekt på morsmålet og samfunn, nyttige arbeidsmåter og sunnhet. I tiden til Jonas som minister ble tre skoler opprettet, blant dem en på Laugarvatn på Sør-Island hvor UMFI nå nesten århundre senere forbereder opprettelse av en ny folkehøgskole.

Videregående skoler

Den første modulbaserte videregående skolen, Fjölbrautaskólinn i Breiðholti, ble opprettet 1975, og mange flere etter det. Utdanningen i disse skolene er både gymnasial, allmennfaglig med forberedelse for universitetsstudier og yrkesfag til svennebrev eller kortere fagutdanning. Utdanningen er modulbasert og elevene har stor valgfrihet både angående linje, språk nyere og eldre, matematikk, fysikk, naturfag og samfunnsfag. Men elevene kan også velge ulike moduler med kjernevalg og fritt valg. Valgmodulene kan være vidt forskjellige innenfor ulike fag kunst, musikk, filosofi, naturfag, og fremmedspråk for å nevne noen. Flere av de videregående skolene drev også kveldsundervisning eller voksenavdelinger som ble veldig populære i en periode. På den måte møter de unges og voksnes behov for å utforske sine interesser, prøve noe nytt, utvikle seg og skape.

Stadig håp i en og tjuende århundre

Den første folkehøgskolen på Island i nyere tid er LungA, som en nylig artikkel på NVL.org handler om. LungA er både kunstfestival og folkehøgskole hvor de første elevene startet sin utdanning i 2014. Folkehøgskole nummer to kommer snart i gang. Høsten 2018 kommer de første elevene i gang med sin utdanning på i en ny folkehøgskole på Flateyri på Vestfjordene. Initiativtakerne håper på 30-40 elever, som blir et viktig og stort tilslag til en landsby med 160 innbyggere. Siste frist for å sende inn søknad var 21. mai 2018.

Nordisk samarbeid om en folkehøgskole

Den tredje folkehøgskolen forberedes nå av UMFI, Islands ungdomsforbund. Den skal være på Laugarvatn hvor det tidligere var en distriktskole, og senere det sted hvor gymlærere tidligere fikk sin utdanning. I forberedelsene inngår bl.a. Nordisk samarbeid, Nordisk folkehøgskoleråd samarbeider med UMFI og myndigheter om ny lov om folkehøgskoler. Målet er at de første elevene kan begynne sin utdanning om to år, høsten 2020.