Hvorfor må vi kunne regne?

Hringsjá er senter for opplærings- og arbeidsrehabilitering. Leder Helga Eysteinsdóttir hilser sammen med matematikklæreren Halldór Örn Þorsteinsson. Det er en hyggelig atmosfære i huset, smil og latter i opptakt til Halloween. Det blir en konkurranse, den som kommer i det beste kostymet blir belønnet.

 
 Elevene oppfordres til å kle seg ut på Halloween Elevene oppfordres til å kle seg ut på Halloween

- Hovedmål for arbeidet her er at de som gjør ferdig utdanningen på tre semestre kan fortsette å studere ved vanlig videregående skole og finne seg en jobb som passer på arbeidsmarkedet. En henvisning følger alle søknader. Den kan være fra Virk, arbeidsmarkedsetaten, trygdeverket, en lege eller andre instanser, sier Helga Eysteinsdóttir. Men vi får også søknader fra venner og slektninger til tidligere elever De har sett at en venn som har fullført her klarer seg og har det godt. En som har enten kommet i videre utdanning eller fått en jobb som passer, sier Helga.

Utdanningen skal tjene søkerens hensikt

- I tillegg til å skrive søknad med følgende henvisning skal de som søker komme til samtale med meg, yrkes- og studieveileder eller sosialrådgiveren. Vi har en dialog om målene vedkommende har satt seg for studiene og vurderer om Hringsjá passer dem for å nå de målene.

Variert målgruppe

- Målgruppen spanner ganske stor aldersforskjell, den eldste i nåværende gruppen er 61 år og den yngste er 19 år, men kjønnsfordelingen er 50/50. Det er en krevende oppgave å være lærer her for grupper med så store forskjeller i både erfaring, utdanning og holdninger. Vi syns nettopp det er viktig, de eldre lærer av de yngre og omvendt. De eldre har lengre erfaring på arbeidsmarkedet og en annen innstilling til livet.

Viktig å ha forventninger

- Noe som alle lærere og annet personale har til felles er at vi vil at elevene vet at vi har klare forventninger til dem. De har mange ganger opplevd at folk gir opp å arbeide sammen med dem. Vi vil forvisse de om at vi ikke gjør det. Vi tror på at de svarer på forventningene og kan klare seg. Vi møter dem med respekt hvor de er, som voksne mennesker, sier Helga Eysteinsdóttir.

Rehabiliteringsfondet VIRK på Island

 

VIRK – Rehabiliteringsfond er en privat ideell organisasjon som ble opprettet av Islands LO og Iceland business (Islands arbeidsgiverforbund) i mai 2008. I lys av situasjonen i samfunnet i starten av 2009 ble en ny avtale undertegnet som involverte fagforeninger og arbeidsgivere i offentlig sektor.

Hovedformålet med VIRK er å styrke enkeltpersoners arbeidsevne i kjølvannet av en sykdom eller ulykke, inklusiv utbrenthet, med nyttig rehabiliteringsvirksomhet. Virk har kontrakt med rehabiliteringsrådgivere og arbeidslivskontakter rundt om i hele landet og henviser til psykologer, fysioterapeuter, yrkes- og studieveiledere eller andre fagfolk, alt etter behov.

Mer om Hringsjá

Mange fordommer mot regning

- De fleste elevene hos Hringsjá er kortutdannete, noen har kanskje fullført en del i den videregående skolen, men det er lenge siden og mye glemt. De trenger grundig innføring i grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, og regning, i tillegg til muntlige og digitale ferdigheter. Disse kompetansene er viktige for utviklingen av elevenes identitet og sosiale relasjoner, og for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv. De er del av den faglige kompetansen og nødvendige redskaper for læring og faglig forståelse, sier Halldór Örn.

Starten er viktig

- Vi tar imot alle på samme måten, alle får den samme grunnundervisningen, selv om noen har klart en del på den videregående skolen. Matematikk eller regning er det faget som mange av våre elever har fordommer mot. Derfor starter jeg aldri undervisningen i første timen, sier Halldór Örn. I denne timen skal vi ikke i gang med å regne. Vi skal bli kjent med hverandre og matematikken. Jeg skal, i tillegg med å bli kjent med dem, finne ut av deres holdninger til faget. De deler historier om bestefar og bestemor og mor og far som har sagt at de aldri kommer til å ha behov for å bruke det de lærer i matematikk, sier Halldór Örn og fortsetter:

Hvorfor må vi kunne regne?

- Så derfor forklarer jeg hvorfor det er viktig å lære å regne. Alle står overfor noen utfordringer i livet, skal løse store og små problemer. Også jeg, for å kunne løse dem må vil lese og analysere grundig før vi kan ta neste skritt. De å regne handler i stor grad om at løse problemer og utforske med utgangspunkt i praktiske daglige situasjoner. Når vi gjør det blir det klart, og vi kommer videre. Denne prosessen gjelder også for regnestykker. Så har alle en drøm om å utdanne seg for å få seg en jobb som de ønsker seg. Alle skoler i alle land har krav om matematikk, den er ikke oppfunnet for å pine dem.

Få de med

- Jeg vet at jeg skal påvirke holdningene. Når de fornemmer at det er ufarlig å snakke om matematikk og at alle er i samme båt, så er vi på samme lag. For meg er det helt avgjørende å få de med meg i den første timen. Så kan vi ta neste skritt og starte med regnestykker på tavlen. Jeg legger vekt på at det ikke er noen dumme spørsmål. Det finnes flere måter å forklare. Jeg fornemmer i løpet av de første tre fire ukene hvor de står. Jeg går mye rundt og setter med hos hver og en og hjelper til. Og da kan vi øke farten. Gleden ved at de opplever at de kan mye mer enn de har trodd gir overskudd. De står opp fra bordet i slutten av en time og oppdager at de har klart 25 oppgaver Selvtilliten stiger og motiverer slik de kommer seg hurtig videre, sier Halldór Örn.

Helga Eysteinsdóttir og Halldór Örn Þorsteinsson Helga Eysteinsdóttir og Halldór Örn Þorsteinsson

Individuelt tilpasset

- Undervisningen er i stor grad individuelt tilpasset. Noen trenger mer hjelp enn andre og vi har spillerom til det. Hvis jeg finner ut av at de har et eller annet læringsproblem, for eksempel med å lese, kan jeg søke støtte fra mine kollegaer. Undervisningsmaterialet er delt opp i moduler som svarer til modulene i videregående skole, når de har løst alle oppgavene i en modul kartlegger vi hva de kan. De får liste med svarene og kan kontrollere om resultatet er rett. Jeg kan ha elever på opptil fem forskjellige moduler i en klasse. Når de er ferdige med alle seksjoner har de klart det som kreves for opptak i videregående skole.

Den videregående skole på Island er på flere måter forskjellig fra tilsvarende skolenivå i de andre nordiske landene. Mer om det i Albert Einarsson blog her

Tror alltid at neste nivå er mye sværere

- De fleste tror alltid at det som kommer etter blir mye vanskeligere. Jeg forklarer dem at når de har klart et nivå har de lagt grunnlaget til det som følger etter. De tviler og tror at de må nå et punkt de ikke kan klare. Så klarer de det hele, til en stor overraskelse. Igjen vokser selvtilliten. Det er utrolig givende å arbeide sammen dem, se hvordan de vokser faglig og personlig. Det er en av grunnene til at jeg har vært lærer her i 13 år, sier Halldór Örn Þorsteinsson og smiler.

Teamet er stabilt

- Jeg har et godt team. Hver fredag holder vi møte for å snakke om hvordan det går. Det er klart at i en gruppe som den vi har, kan det forekomme mye rart. Lærerne konsentrerer seg om sine fag, hvis de oppdager at elevene står framfor en utfordring eller har noen problemer henviser de til relevante fagpersoner, sier lederen for Hringsjá,Helga Eysteinsdóttir. Vi er flere her, både rådgivere, sosiologer, spesiallærere, og mentorer, og kan henvise til psykologer og leger etter behov.

Koronatiden

- Våre elever har et behov for ekstra støtte og i starten av pandemien 2020 var vi ikke forberedt på å måtte stenge ned og sende alle hjem. Vi hadde ikke noe system for fjernundervisning. Så når meldingen kom om at alle måtte sendes hjem kunne vi ikke fortsette med undervisningen. Elevenes utdanning ble forsinket, men alle viste stor forståelse, elever, pårørende, institusjoner og andre instanser.

Det var særlig vanskelig for de som holdt på med sitt første semester hos oss. De har syv forskjellige fag og hadde ennå ikke koblet sammen navn på lærerne og faget. Så når lærerne i mars ble nødt til å bruke e-post for å kommunisere visste elevene ikke hvem det var som sendte alle disse meldingene. Men veilederne holdt kontakt, de brukte telefon hver dag og kunne forklare og veilede. Likevel ble det vanskelig å holde oppe dampen, sier Helga og fortsetter:

- Men nå høsten 2021 var vi godt forberedt. Vi hadde Teams, lærere og elever hadde blitt trent i bruken så vi har klart oss mye bedre. På en måte kan vi bekrefte at elevenes grunnleggende kompetanse i digitale ferdigheter har utviklet seg en hel del.