Innovasjon i utdanning og opplæring - lett å definere, vanskelig å få til

 

Innovasjon er blitt mote. Vi skal helst være innovative på alle områder, også i opplæring og utdanning. Innovasjon kan forklares med å finne fram til noe nytt, som er nyttig og blir nyttiggjort. Definisjonen er enkel nok, men å gjøre det er atskillig mer krevende.

 
Norsklærer Karense har truffet et stort publikum med sin enkle, innovative metode i norskundervisning og formidling. Foto: Torhild Slåtto

Kari Olstad, seniorrådgiver i Fleksibel utdanning Norge, gir oss denne enkle definisjonen. Hun har deltatt i Open Innovation Lab of Norway (OIL) de siste årene, sammen med store næringsaktører og innovasjonsmiljøer. Målet med OIL er «å samle smarte mennesker, gode verktøy og innovative ideer for en bedre fremtid».

Rekrutteringsinnovasjon

DialogWeb tok en prat med Kari Olstad om utdanning, voksnes læring og innovasjon.

– De fleste tenker gjerne på innovasjon i opplæringsmetoder og innhold i utdanning, men vi kan ha innovasjon på flere områder. Inntaksinnovasjon, eller rekrutteringsinnovasjon, vil være å finne nye veier for å rekruttere til utdanning og opplæring for de som har behov, men som kvir seg for å gå i gang, sier Olstad. 

Dette er ikke minst aktuelt for voksne som mangler grunnleggende ferdigheter eller trenger å oppdatere seg. Hvordan få dem inn i en læringssituasjon? Utdanningstilbydere og kommersielle aktører forsøker på ulike måter å tiltrekke seg studenter og kursdeltakere gjennom velformulerte annonser. Men kanskje er det mer innovativt slik det for eksempel gjøres i Finnmark fylkeskommune, for ungdom som ikke har videregående skole i rimelig reiseavstand fra hjemstedet. De kan ta første året på videregående skole yrkesfag på hjemstedet, med skolearbeid på nett den ene uka, og praksis på en lokal arbeidsplass den andre uka. Uten denne ordningen vil flere ha droppet videregående skole. 

«Fagbrev på jobb» kan også kalles en inntaksinnovasjon. Det er en ny ordning for voksne som er i et arbeidsforhold. De kan ta fag- eller svennebrev på grunnlag av allsidig praksis, realkompetansevurdering og opplæring kombinert med veiledet praksis i på egen arbeidsplass. 

Kari_Olstad_FuN.jpg

– Innovasjon kan forklares med å finne fram til noe nytt, som er nyttig og blir nyttiggjort, sier seniorrådgiver Kari Olstad i Fleksibel utdanning Norge. Foto: Torhild Slåtto

Metodeinnovasjon

De fleste utdanningstilbydere forsøker nye metoder for undervisning og nye måter å organisere og strukturer fagene på. Med digitalisering og stadig nye teknologiske muligheter har det skjedd mange endringer, for eksempel at en leverer eksamensbesvarelsen på datamaskin i stedet for med håndskrift. Forelesningen på nett i stedet for i auditoriet er et annet eksempel. Mange har avfeid dette som utvikling og innovasjon og litt foraktelig kalt det «å sette strøm på gamle metoder». Olstad mener at slike tiltak også kan føre med seg noe nytt og nye muligheter. Forelesningen på nett er tidsmessig fleksibel, og den kan repeteres. Teknologien og internett har åpnet for nytenkning, også når det gjelder vurderingsformer og eksamen. Professor Arild Raaheim ved Universitetet i Bergen har funnet 40 vurderingsformer som kan være et alternativ til tradisjonell skoleeksamen, og skissert det i boka «Eksamensrevolusjonen».

Teknologien har også gjort det mulig med ulike former for quiz og flervalgsoppgaver som noe nytt og friskt i undervisning. Den norske innovasjonen Kahoot er blitt populær som et innslag i undervisning og i mange andre sammenhenger. Det muliggjør enkle læringsspill eller quizer som brukes «for å introdusere et emne, gjennomgå og forsterke kunnskap og kjøre formativ vurdering», heter det i presentasjonen av Kahoot.

– Å bruke hodet og tenke ut et svar gir bedre læring enn å få svaret servert. Umiddelbar tilbakemelding på om svaret er riktig er også bedre enn tilbakemelding lenge etterpå. Jeg mener at flervalgsoppgaver som regel egner seg bedre i undervisning enn som vurderingsform, sier Olstad.

Voksne lærer annerledes

– Vi vet at voksne lærer annerledes enn barn og unge. Det er derfor ekstremt viktig at utdanning og opplæring tar utgangspunkt i deres situasjon og deres erfaringer, sier Olstad og nevner kurs for lærere og skoleledelse som Senter for livslang læring i Lillehammer har utviklet. Der brukes refleksjonsnotat som avslutning på kurset. Mens kurset er gjennomført i et fellesskap for ansatte skal den enkelte skrive sitt refleksjonsnotat. Det innovative i en slik «eksamen» er at også kursutvikler og kursarrangør får tilbakemeldinger som kan gi ny kunnskap og verdifulle innspill for nye kurs, og kanskje også for nye innovasjoner, fortsetter Olstad.

Kunnskapsutvikling  

– Det er kanskje mer kunnskapsutvikling enn innovasjoner vi holder på med i utdanningssektoren. Det prøves ut nye måter og metoder, noe fungerer godt og gir god læring. Det er også eksempler på nye metoder som gir god læring, men som likevel ikke fungerer for studentene, sier Olstad og refererer til et eksempel hvor det ble lagt opp til casebasert læring. Casene var realistiske og spennende. Studentene engasjerte seg, brukte mye tid og lærte mye. Men de fikk ikke uttelling for det de hadde jobbet med da de kom til eksamen. Det manglet samsvar mellom undervisning og eksamen. Dermed var ikke studentene fornøyd, de ville først og fremst ha en god eksamen. 

– Du har deltatt i den norske innovasjonslaben og lært mye om hvordan innovasjoner blir til. Finnes det ikke en innovasjonsmetodikk som vi kan bruke når vi vil jobbe fram innovasjoner?

– Metodikken er for så vidt enkel. Vi har en idé som vi vil prøve ut. Vi lager en liten prototyp som vi tester. Så ser vi hva som fungerer og hva vi kan gå videre med, eller vi ser at hele ideen må skrotes. Dette er typisk for utvikling av programvare, hvor det lages en prototyp som testes og forbedres i flere runder. I utdanningssektoren blir dette mye mer komplekst. Det kan innoveres på rammevilkår, læringsressurser, metoder, sluttvurdering og på resultat av opplæringen eller utdanningen. Med resultat tenker jeg her på det en på engelsk kalles «impact», sier Olstad. 

Hun mener det kan være nyttig å snu blikket og spørre om en har oppnådd målet. Det er lett å måle om alle ansatte har tatt kurset som ble pålagt dem, men straks vanskeligere å måle om dette har gitt det ønskede resultatet. Dersom kurset for eksempel gjelder hygiene på et spisested. Har hygienen blitt bra eller betydelig bedre etter at alle ansatte har gjennomført kurset. Eller har sikkerheten på en byggeplass blitt bedre etter at alle som arbeider på bygget har gjennomført HMS-kurs.

Det ligger i innovasjonsmetodikken at en må teste ut. Olstad viser til en rundeborddiskusjon på Læringsfestivalen i Trondheim i vår, hvor FuN stilte spørsmålet – Kan vi innovere på utdanning uten å eksperimentere med studentenes læringsutbytte?. Diskusjonen konkluderte med at dersom en ikke innoverer og utvikler seg, eksperimenterer en også med studentene.

Tverrfaglig innovasjon

– Har du et lite eksempel på innovasjon i utdannings-Norge i dag?

– Ved OsloMet har de forsøkt med en tverrfaglig dag for barnehagelærer-, lærer-, helsesjukepleier- og barnevernspedagogstudenter. Denne dagen jobber de med case i tverrfaglige grupper, og lærer på denne måten å se en sak fra ulike vinkler og prøve ut samarbeid. Dette kan vel kanskje kalles en innovasjon dersom det er nyttig og blir tatt i bruk, avslutter Kari Olstad. Hun leder en ekspertgruppe for innovasjon i Fleksibel utdanning Norge, hvor de er opptatt av kunnskapsutvikling og innovasjon på utdanningssektoren.
--- 
Vi formidler her to eksempler på innovasjon, henholdsvis i metode og innhold og i samarbeidsform mellom utdanning og næringsliv.
---

Norsklærer har suksess med det enkle og lett tilgjengelige

Karense Foslien har gjort suksess med norskopplæring på YouTube. Hun er norsklæreren som når ut til snart 60 000 med YouTube-videoene og 20 000 med podcastene sine. Hun hyres også inn av voksenopplæringssentra og skoler for å holde foredrag om hvordan en kan lære norsk uten å sitte på skolebenken. DialogWeb spør om det ligger en smart innovasjon bak suksessen?

– Jeg hadde erfaring fra ulike nettskoler, og i 2015 bestemte jeg meg for å starte for meg selv. Jeg ville gjøre kursene enkle og lett tilgjengelige for vanlig folk. Det skulle ikke være avansert og flott. Min idé var å skrelle bort alt som jeg ikke syntes fungerte så godt i nettundervisning og forenkle modellen. Det skulle være minst mulig systemer og skjemaer. Når jeg ikke var hemmet av systemer og rutiner, ble det også lettere å være innovativ, forteller Karense Foslien til Dialogweb.

– Du valgte å publisere kursvideoer på YouTube?

– Som norsklærer på nett opplevde jeg stadig å få de samme spørsmålene om igjen. Hvordan kunne jeg gjøre dette mer effektivt? Ved å spille inn videoer kan jeg gi svar til mange samtidig, og de kan se videoene når de har tid, og hvor mange ganger de vil. Hun har om lag 300 betalende kurselever i skolen sin, Norwegian Teaching. Alle de andre får tilgang uten å betale for det.

Frivillig arbeid

Dette ser hun som sitt bidrag til frivillig arbeid. Hun har tidligere jobbet som frivillig i andre sammenhenger og ser verdien i det. Nå deler hun med tusenvis som har nytte av de korte, enkle og nyttige videoene og podcastene hvor hun tar opp enkeltfenomener i det norske språket. Som for eksempel ordene «istedenfor» eller «i stedet for»? Hva betyr det, hvordan skrives det, og hvordan brukes det? For kurselevene kommer det tett oppfølging i tillegg til videoer og podcaster. Nettopp oppfølging mener hun er viktig for å holde elevene i gang. Å lære norsk er nesten en heldagsjobb, sier hun.

Karense Foslien hadde klare ideer om hvordan hun ville utvikle sine kurs i norsk. Hun fulgte ikke noen systematisk innovasjonsmetodikk, men prøvde og feilet til hun fant en form som fungerte. Kursene hennes er et godt stykke på vei nye i form, og ikke minst formidlingsmåten er ny. Kursene er i høyeste grad nyttige, og svært mange gjør seg nytte av dem. Dermed kan en si at de oppfyller den enkle definisjonen på innovasjon, slik Kari Olstad henviser til. En mer omstendelig definisjon på innovasjon finner vi hos Store norske leksikon:

Innovasjon betyr fornyelse; nyskapning; forandring; nye produkter, tjenester eller produksjonsprosesser; eller å bringe fram endringer i måten økonomiske goder eller andre verdier blir produsert på. Innovasjon er en betegnelse på menneskeskapt endring av verdiskapende aktiviteter. 

Kongsbergskolen

– Innovativt samarbeid for å utvikle miljø for nyskaping og innovasjon. 

Kongsbergskolen er ingen skole, men et samarbeidsprosjekt mellom barnehager, skoler og universitet på den ene siden og næringslivet på den andre siden i Kongsberg. Byen ligger i sørøst-Norge og kaller seg for Teknologibyen, som henviser til at det er et sterkt teknologimiljø og mange høyteknologiske bedrifter. Målet med Kongsbergskolen er å bidra til et nyskapende og helhetlig opplæringstilbud med fokus på realfag, teknologi og innovasjon.

Vi spør daglig leder i Kongsberg næringsforum, Wivi-Ann Bamrud, om dette samarbeidet mellom utdanning og næringsliv har innovasjon som mål.    

– Ikke som et hovedmål, men vi tror at vi ved å møtes og dele problemstillinger og løsninger, så skapes det nye ideer, nytenkning og innovasjon. 

Næringsforumet koordinerer alle de små og større prosjektene som settes i gang i regi av Kongsbergskolen. Et lite, men viktig prosjekt kan være snekring av båter i barnehagen. En lokal bedrift skaffer snekker, en annen skaffer materialer, og de ansatte i barnehagen setter barna i gang. Et atskillig større prosjekt er Etter- og videreutdanning i industrien. Her jobbes det med sentrale kompetansespørsmål. Hvordan opprettholder vi kompetansenivået hos de ansatte? Hva skal kompetansepåfyllet bestå av? Hvordan kan utdanningstilbyderne møte behovet i bedriftene, og vet bedriftene hvilke kurs de trenger? Har de bestillingskompetanse på etter- og videreutdanning? Bamrud forteller at det i dette prosjektet har vært viktig å koble på folk som jobber med teknologi og utvikling, nettopp for å få fram hva slags kompetanse bedriften trenger, ikke i dag, men framover, om ett år eller tre år.

Wivi_Ann_Bamrud.jpg

Wivi-Ann Bamrud er entusiastisk koordinator av det unike samarbeidet mellom næringsliv og skole, Kongsbergskolen i Teknologibyen Kongsberg. Foto: Jørn Grønlund

I Kongsbergskolen jobbes det med over 30 prosjekter. De har også en samordningsarena med jevnlige møter. Her sitter rektorer fra skole, videregående skole, fagskole og universitet sammen med næringslivsfolk. Dette er et nyttig forum for å snakke sammen og forstå hverandre, og for å finne ut hvordan vi skal videreutvikle samarbeidet, avslutter Wivi-Ann Bamrud.