Interessant og lærerikt å kunne delta i COP15 i København

 

 

Landvernd er frivillig organisasjon som arbeider innenfor miljøområdet for å beskytte og øke livskvaliteten i Island. Forbundets rolle er å verne om islandsk natur og delta aktiv i formulering av landets miljøpolitikk, formidling av informasjon og bidra til opplyste bleslutninger vedrørende landbruk, resurser og miljø. Forbundet formoder at natur- og miljøvern, danner grunnlag for økonomisk og sosial velferd i det lange løp. Forbundet oppfordrer til bærekraftig utvikling lokalt og globalt, basert på miljøbevissthet, kunnskap og vilje til å verne om naturen. Medlemmer av forbundet er 47 foreninger rundt om Island og 500 enkeltpersoner. Landvernd ble stiftet 1969 og feiret førti årene siste år. Forbundet leder diverse opplæringsprosjekter; Grønt flagg, Blått flagg, Skritt for skritt, miljøvennlig kjøring og gården Alviðra, en naturskole i Ölfus i sør Island. Grønt flagg og Blått flagg er opplæringsaktiviteter under FEE, Foundation for Environmental Education (se faktaboks nedenfor). Gressrotsbevegelsen, ”Vistvernd i verki” eller Skritt for skritt er Islands største nettverk av og for miljøbevisste forbrukere, og ble beskrevet i en artikkel i DialogWeb nr. 6, 2008.

Medlem av den islandske delegasjon

Den islandske delegasjon på COP 15 møtet besto av flere embetsmenn fra forskjellige departementer, representanter fra Althingi, ministrer og i tillegg to representanter fra to frivillige organisasjoner. Den ene av dem var Landverd. Formannen for styret i Landvernd, Björgólfur Thorsteinsson deltok i FNs klimakonferanse (COP15) i København i desember. Björgólfur var villig til å formidle sine erfaringer fra konferansen og gi sin mening om hvilke utfordringer han ser for Island i fortsettelsen. Det at han var en del av den offentlige delegasjonen gjorde det mulig for ham å delta i alle møter og overvære forhandlinger.
- Klimatrusselen er den største miljøutfordringen som menneskene stor overfor. Derfor er uhyre viktig at vi, fra frivillige miljøorganisasjoner, har mulighet for å følge med i klimaforhandlingene. Både klimautfordringen og forhandlingene er meget komplekse. At kunne være til stede gir ny og nyttig viten og dypere innsikt. Det at vi ikke var ansvarlige og aktive i selve forhandlingsprosessen gjorde at vi hadde større frihet til å velge og vrake av programmet. I tillegg til selve forhandlingsmøte var COP15 fylt med forelesninger, presentasjoner, utstillinger og seminarier.

Ved siden av selve forhandlingene

Björgólfur mener at de dagene han brukte på møtet i København var meget lærerike. Det at komme i kontakt med engasjerte forskere og vitenskapsmenn som har beskjeftiget seg med klima i årevis, høre på deres presentasjoner og kunne stille spørsmål gir dypere forståelse, kunnskap og dermed nye vinkler i diskusjonen.
Både forskere og representanter fra diverse NGO’s ga presentasjoner og EU hadde satt opp en Paviljong hvor de utfordringer som verden står foran ble presentert samt hvilke tiltak og aktiviteter er satt i gang for at redusere utslipp av klimagasser. Björgólfur fortsetter: - Jeg kan nevne som eksempel at det gjør et stort inntrykk å høre om erfaringene på Tuvalu øyene i Stillehavet som er i fare for helt å forsvinne innen for de neste 100 år hvis havoverflaten fortsetter med at stige på grunn av oppvarmingen. Jeg kan også nevne presentasjoner fra Nederland, New Zealand, Brasilien og USA. USA stilte blant annet opp med en hel, kjempesvær klode, med skjermer på forskjellige steder, hvor man ved å trykke på en knapp, kunne se konsekvensene av klimaforandringene. Det gjør et stort inntrykk å kunne visuelt følge med i hvordan nedsmeltingen av isen påvirker havet. Se hvordan land oversvømmes og forsvinner for eksempel. Jeg merket at selv om amerikanerne har forsket en del på området i årenes løp og diskutert klimaspørsmålene, så var USA langt mer synlig nå i København enn bare for par år siden når klimakonferansen ble avholdt på Bali i 2007 (COP13).

Landvernds rolle

På hjemmebane skal Landvernd behandle klimaspørsmålene både med formidling av informasjon og med opplæring, samt at være en partner i den offentlige klimadebatten. På vegne av forbundet arrangeres det seminarier og konferanser om klimaproblemet. Landvernds taler for at man tar utgangspunkt i FNs klimapanels konklusjon, og setter i gang de tiltak som panelet anbefaler med sikte på at holde jordens oppvarmning innen for 2 grader. Dette prøver Landvernd å gjøre med opplæring og ved å prøve å påvirke den politiske strategi og ved at komme med ideer om hvordan Islands klimapolitikk med fordel kan formuleres. På Island er det nylig offentliggjorte to rapporter om klima. Den ene er en vitenskaplig vurdering av effektene på landet og havområdet rundt. Den andre omhandler de muligheter vi Islendinger har, for å minske utslipp og øke lagring av CO2. Landvernd har bidratt til begge rapporter, både med informasjon og som høringsinstans.

Store utfordringer

Den en repport beskriver en rekke ting som Island kan gjøre for å redusere utslippene nasjonalt, hvilke tiltak finnes, hvilke kostnader de medfører og hvor effektive de er. Rapporten er meget omfattende og på grunnlag av den, er en arbeidsgruppe i gang med å utvikle konkrete forslag til tiltak innen for regjeringens klimapolitikk.
- Det innebærer blant annet arbeidet med å redusere utslipp fra transport og å effektivisere fiskeflåten samt forbedringer innen bygg og industri. Arbeidet går sakte, men det går i den riktige retning. I Island er det også gode muligheter til å binde CO2 i jord og planter. Island er preget av en alvorlig erosjon og gjenoppretning av økosystemer, inklusive våtmark og skoggjenreisning gir gode muligheter til CO2 binding. Vi er rike av land på Island og mye av det skal stadig plantes og dyrkes etter flere århundre med erosjon. Landet byr på mange muligheter, forutsetning er at vi gjennomfører de riktige tiltak og det er det Landvernd arbeider for, sier Björgólfur Thorsteinsson.


FEE

Foundation for Environmental Education (FEE) er en internasjonal organisasjon som ble opprettet i 1981, med medlemmer i nesten 50 land over hele verden. Det er en frivillig organisasjon som drives på ikke-kommersiell basis. Formålet er å arbeide med miljøvern generelt og miljøinformasjon og -opplæring spesielt, både innenfor det formelle skolesystemet, uformell utdanning, arbeidsplass læring og generell miljøbevissthet. FEE s aktiviteter tar over fem miljøutdanningsprogram: Grønt flagg, Blått flagg, Young Reporters for the Environment, Learning about Forests og Grønn nøkkel.
Mer på
www.fee-international.org/en

Grønt Flagg

er en miljøsertifiseringsordning som henvender seg til skoler på alle nivåer.
Grønt Flagg i Island er del av den internasjonale Eco-Schools ordningen som eies og drives av FEE. Mer enn 40.000 skoler i 42 land i Europa, Afrika, Oceania og Amerika deltar. Satsningen på Grønt Flagg kan være en effektiv drivkraft i miljøundervisningen, og en flott måte å markere seg som en Miljøskole. Kunnskaper gir mulighet til å ta miljøansvar både hjemme, i nærmiljøet og i samfunnet forøvrig.

Blått Flagg - miljøsertifisering av strender og marinaer

Blått Flagg er en eksklusiv utmerkelse tildelt over 3.400 strender og marinaer i 41 land. Internasjonalt har denne utmerkelsen, siden starten i 1985 blitt en meget anerkjent utmerkelse, som verdsettes høyt av turister og tur operatører. Sertifiseringsordningen setter fokus på miljø, sikkerhet, service, informasjon og vannkvalitet. Brukerne av en strand eller marina som er sertifisert med Blått Flagg skal være trygge på at standarden hva gjelder miljø, sikkerhet, service og vannkvalitet er på et høyt nivå og i henhold til strenge krav. En skal enkelt kunne orientere seg om hvilke fasiliteter stranden eller marinaen har, og hvor disse befinner seg på området.