Kan studieforbundene redde det aktive medborgerskapet?

 

 

Aktivt medborgerskap er ansvar og engasjement

Jeg har snakket med Anna Sigridsdatter Heen i Populus studieforbundet folkeopplysning, og Hege Irene Fossum i Frikirkelig Studieforbund. Jeg åpnet med å spørre dem hva aktivt medborgerskap er? Om det er de skjønt enige: Det handler om å være aktivt deltakende i å skape, påvirke og endre samfunnet til beste for seg selv og sine medmennesker. Aktivt medborgerskap betegner mennesker som har både ansvarsfølelse og engasjement.

Individualisering som trussel

De to studieforbundene uttrykker begge bekymring for at det aktive medborgerskapet er under press. – En utfordring kan være at mennesker ikke får mulighet til å delta på grunn av ulike hindringer, enten det er manglende universell utforming, språklige barrierer, kulturelle forskjeller eller økonomi, sier Hege I. Fossum. – Men de to største truslene mot aktivt medborgerskap tror jeg likevel er individualisme og avmaktsfølelse, slår Fossum fast. Hun mener samfunnet i dag har et så sterkt fokus på selvrealisering og egennytte at det går påbekostning av engasjement for de gode samfunnssakene. – I tillegg har mange inntrykk av at det ikke nytter å engasjere seg, enten fordi de tror at deres eget bidrag ikke vil bli verdsatt, eller fordi de ser at man i den politiske verden bare slår hverandres innpill i hjel!

Kan vi legge skylda på ”den nye kapitalismen”?

Anna S. Heen sier seg veldig enig i individualiseringen som trussel mot demokrati og aktivt medborgerskap, men gir en mer politisk forklaring på problemet. - Med en utvikling der kapitalkreftene erobrer alle samfunnsområder og også ser på individer og sosiale relasjoner som varer, fremmes et instrumentelt syn på mennesket. Samtidig stilles det stadig større krav til hver enkelt. Konsekvensen er at stadig større grupper blir sårbare, utsettes for marginalisering og ekskludering, sier en engasjert Anna S. Heen. Som følge av dette hevder Heen at individene på en urimelig og uriktig måte gjøres ansvarlig for sin egen situasjon, og oppfattes kun som utgiftsposter for fellesskapet. Heen mener dette gjelder både eldre hjelpetrengende, de som har dårlige oppvekstvilkår, rusmisbrukere, lavt utdannede, innvandrere, flyktninger og til dels også de som ikke henger med i den digitale utviklingen. Hun refererer til den amerikanske sosiologen Richard Sennet, som hevder ”den nye kapitalismen” krever en ny mennesketype, og at denne tilpasningen truer demokratiet.1

Studieforbund som botemiddel?

Frikirkelig Studieforbund mener at opplæring i frivillige organisasjoner bidrar til aktivt medborgerskap både gjennom økt kunnskap om ulike samfunnsområder, om ledelse av frivillige organisasjoner og gjennom den samfunnsbevisstheten man oppnår ved å delta på kurs og drøfte aktuelle spørsmål. – Jeg mener at den mestringserfaringen man oppnår gjennom å lære sammen med andre, dele kunnskap og erfaringer, og sette ord på egne meninger er grunnleggende for aktivt medborgerskap, sier Hege I. Fossum. Studieforbundet er i disse dager i ferd med å utgi et hefte om hvordan kursvirksomheten hos deres medlemsorganisasjoner oppfyller målet om å styrke demokratiet og utvikle aktive medborgere. Der skriver de følgende:

”økt kunnskap om demokrati og større demokratisk forståelse fremmer demokratibygging og likeverdig deltakelse i organisasjons- og samfunnsliv.(…) Økt kompetanse om organisasjon og ledelse bidrar til styrking og videreutvikling av frivillige organisasjoner og deres virksomhet, og dermed også utvikling av lokalmiljøet. I tillegg til at det styrker den enkeltes deltakelse i samfunns- og arbeidsliv.(…) Økt samfunnsbevissthet og mer kunnskap om viktige samfunnsspørsmål genererer aktivt samfunnsengasjement og styrker og videreutvikler frivillige organisasjoners virksomhet i samfunnet.”

I tillegg til slik viktig kunnskapsheving om politikk og samfunn, understreker Anna S. Heen viktigheten av den sosiale kompetansen som mennesker utvikler gjennom å delta i studiesirkler. – For å være en aktiv medborger trenger individet å få tro og tillit til seg selv, sine vurderinger og meninger, og å bli bevisst sin egen situasjon og sitt forhold i samfunnet, slår hun fast. Hun er opptatt av at den stimuleringen til organisering i brukerforeninger, støttegrupper, politiske- og interesseorganisasjoner, og foreninger for vennskap, samhold og trivsel, som studieforbundene bidrar til er viktig for demokratisk deltakelse.

Konkrete tiltak?

Som de engasjerte menneskene de er, har både Hege I. Fossum og Anna S. Heen vanskelig for å trekke fram ett godt eksempel på utvikling av aktivt medborgerskap fra sitt studieforbund. De kommer i stedet med en hel rekke! Essensen er likevel at aktivt medborgerskap kan bygges på utallige måter gjennom helt forskjellige kurs og aktiviteter. Det er den mangfoldige summen av aktiviteter og kurstilbud i studieforbundene som utgjør et vesentlig bidrag til demokrati og aktivt medborgerskap. Som Anna S. Heen uttrykker det: – I Populus bidrar så og si all studieaktiviteten til aktivt medborgerskap! Dermed velger journalisten en enkel strategi for konkrete tiltak: Ingen nevnt, ingen glemt.

Men hva bringer framtida?

At Folkeopplysningen gjennom historien har vært viktig for utviklingen av demokratiet hersker det liten tvil om. Studieforbundene har bidratt til at borgerne får tilgang til kunnskap slik at de er i stand til selv å ta ansvar for seg selv og sine medmennesker. Muligheten for at dette vil være en bærebjelke for dannelsen av framtidige aktive medborgere er åpenbart til stede, men om det blir realisert er likevel et åpent spørsmål. Både Anna S. Heen og Hege I. Fossum er tydelige på at det fordrer at både beslutningstakere og medborgere er sitt ansvar bevisst, og benytter de ressursene og tilbudene som studieforbundene representerer. De to damene gir også klart inntrykk av at studieforbundene selv har tro på eget potensial og den rollen de kan spille for samfunnsutviklinga. Det er et utgangspunkt man ikke skal kimse av.

1. Sennet bekymrer seg for de korte tidshorisontene som er nødvendige for å tilfredsstille kapitalens behov i dagens arbeidsliv. Det gjelder å slippe taket i fortiden og tilegne seg ny kunnskap raskt. Samfunnsborgeren blir konsument som kjøper - eller ikke kjøper - løsninger på et marked. Denne utviklingen mener han er en fare for demokratiet. Sennet, R. (2006) The Culture of the New Capitalism. New Haven: Yale University