Kjønnsperspektivet i maktufoldelse og demokratideltagelse i Norge

 

 

Makt og demokratiutredningen, også kalt Maktutredningen ferdigstilte sitt arbeide gjennom sluttboken NOU 19 (Norsk offentlig utredning) i 2003: Her trekkes hovedlinjene og konklusjonene etter fem års omfattende studier.

Likestilling med vikeplikt

I sammendraget heter det at: "Likestillingen tilhører feltet for de gode intensjoner, men det er et prinsipp som ofte viker. Norske myndigheter har hatt høye mål for likestilling, men kjønnsdiskriminering, vold mot kvinner og ulikhet på arbeidsmarkedet er fortsatt utbredt. Kvinners deltakelse i politikk og arbeidsliv er radikalt utvidet, selv om lederposisjoner fortsatt er svært skjevt fordelt. På mange samfunnsmessige toppnivåer finner man en nærmest total mannsdominans.
Sentralt i norsk likestillingsdebatt står "på vei"-retorikken. Når resultater om kvinnefravær i ulike deler av samfunnslivet presenteres, følges dette ofte av kommentarer om at vi "har gjort mye og mye gjenstår". Debatten om likestilling er preget av harmoniseringsstrategier der man gjerne samles om felles innsats for felles mål.”
Maktforsker Kristin Strømsnes hevder i en artikkel med fokus på denne utredningen, at menneskers deltagelse i demokratiske prosesser er endret i senere tid. -Den gjennomsnittlige norske medborger er interessert og engasjert i politikk, men på andre måter enn tidligere. Den politiske deltakelsen har blitt mer kortsiktig og i større grad rettet mot enkeltsaker, sier Strømsnes.

Ifølge maktforskeren er politikk i mindre grad enn tidligere en del av dagliglivet til folk flest. Det å bo i tettbygd strøk øker også den politiske interessen, mens det snarere er motsatt for politisk deltakelse. Her er det de som bor mest spredtbygd som i størst grad deltar - i alle fall innenfor demokratiets representative organer.
- Frakoblingen fra det politiske er altså mer fremtredende i tettbygde strøk, mens vi innenfor mindre lokalsamfunn finner en mer tradisjonell tilnærming til det politiske. En grunn til det kan også være at organisasjonstettheten ofte er større, og at frivillige lag og organisasjoner ofte er mer synlige og integrerte innenfor mindre lokalsamfunn, noe som trolig også gir en spillovereffekt til partiene.

Små kjønnsforskjeller

I sin bok: Folkets makt" sier hun at kjønnsforskjellene i den politiske deltakelsen er liten. Men man finner samtidig en merkbar forskjell i kvinner og menns politiske interesse og engasjement.
- Kjønn har betydning for hvorvidt en er interessert i politikk og følger med i politikken. Menn er mer interessert enn kvinner. Men kjønn har mindre betydning for den politiske deltakelsen. Det er imidlertid en tendens til at menn i litt større grad er aktive innenfor de representative organene, mens kvinner i større grad er aktive i direkte aksjoner og valg av varer ut i fra politiske hensyn.



Arnfinn J. Andersen, er avdelingsleder i Likestillings og diskrimineringsombudet i Norge. Han sier at Maktutredningen møtte motbør fra kjønnsforskningsmiljøene i Norge. Kritikken gikk ut på at man i liten grad hadde fanget opp andre maktstrukterer i og mellom kjønnene, utover den formelle makten. Et eksempel på dette kan være den makt og innflytelse som kommer til uttrykk gjennom mediene.

Sammensatt bilde

Han sier videre at bilde av kvinner og menns deltagelse i samfunnslivet er sammensatt. Kvinner søker seg oftere ut av lokalsamfunnet og til sentrale strøk. Dette kommer til utrykk gjennom valg av utdanning og jobbtilknytning. Menn utdanner seg mindre enn hva kvinner gjør, og blir også i større grad igjen i lokalsamfunnet. Kvinner omstiller seg raskere, handler rasjonelt og i større grad benytter seg av utdanningstilbudene enn tilfelle er for menn. Men tar man en kikk på deltakelse gjennom verv i idrettsforbund og andre frivillige organisasjoner, så ser man at menn fremdeles er i flertall, sier Andersen.

Mannen sitter fremdeles med pengene og makten

Til tross for at kvinner tar høyere utdanning enn hva menn gjør, så tar de andre karrierevalg og velger andre sektorer i arbeidslivet. Dette forklarer noe av lønnsforskjellene, da de ender opp med lavere lønn i forhold til utdanningsnivået, sammenlignet med menn. Det er en treghet i systemet og svært liten utvikling i utjamningen av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Dette innebærer at det fremdeles er menn som sitter med makt og penger i samfunnet vårt. Veldig forenklet kan man si at menn velger det godt betalte, private næringsliv, mens kvinner i større grad velger å ta arbeid innenfor offentlig sektor.

-Lønnsforskjellene bidrar også til at kvinner og menn påtar seg ulike oppgaver i forbindelse med omsorgsfunksjoner innad i familien. Forskjellene i lønn kan være så store at det ikke blir et reelt valg for familien å la far gå hjemme og passe barn. I de forhold man ser at arbeidslivsdeltagelsen er mest lik og lønnsforskjellene minst, der ser man også et helt annet bilde av en mer aktiv far i omsorgsfunksjoner. Her ser man en positiv utvikling, og fedrene er nå langt mer delaktige i barnas oppvekst, sier Arnfinn J. Andersen.