Kjærsti Gangsø – til tjeneste for kultur og tradisjon

 

 

Fra folkedans til folkeopplysning

- Veien startet med folkedans - det er det ingen tvil om! sier den engasjerte daglige lederen i Studieforbundet kultur og tradisjon. Hun begynte å danse folkedans som barn – og hun danser fortsatt. Dansen åpnet blikket for folkelig kultur og folkelige samværsformer. Derfra ble det folkeopplysning og voksenopplæring. - Jeg er vel det en kan kalle ufaglært, sier Kjærsti Gangsø. Hun har videregående skole med håndverksfag, litt påbygg med korte kurs i kontorfag og ledelsesfag på høyere utdanning. Og hun har jobbet i frivillige organisasjoner nesten hele livet. – Jeg startet som folkedansinstruktør på heltid i Nord-Trøndelag på 70-tallet, ble deretter organisasjonssekretær, jobbet i Tynset kommune med kulturhuset, og har jobbet i flere store ungdoms- og kulturorganisasjoner før jeg kom til studieforbundet i 1998, sier hun.

Muligheter og ansvar

Som daglig leder i Studieforbundet kultur og tradisjon gjennom mange år står Kjærsti Gangsø med mange muligheter og et betydelig ansvar for videreformidling av den immaterielle kulturarven. Og med immateriell kulturarv mener vi å bevare og fremme kulturuttrykk som muntlig fortelling, ritualer og skikker, dans, musikk, og kunnskaper om tradisjonelt håndverk. Det trives hun med. Studieforbundet kultur og tradisjon høres ut på navnet som noen som steller nesten utelukkende med kulturarv, men det tilbakeviser hun: - Nei, tvert om! Vi valgte navnet “kultur og tradisjon” istedenfor “folkekultur” fordi mange av dagens medlemsorganisasjoner driver opplæring innenfor kulturfeltet, ikke nødvendigvis det folkelige kulturfeltet. Likevel sier “Kultur og tradisjon” noe om at vi har vår tyngde innenfor tradisjonsfeltet - og det har vi, slår hun fast. Som et illustrerende eksempel ble det gjennomført hele 435 kurs i veving i 2010 (!)

Danseband og kulturarv

Vi spør Kjærsti Gangsø om folkelig kultur og kulturarv er det samme. Hun drar litt på det. - Tja, si det? Det kommer vel an på øynene som ser. Det kan være det samme, men trenger ikke å være det, sier hun, og illustrerer med følgende eksempler: - Kirkebygg er definitivt kulturarv, men kan vel neppe sies å være folkelig kultur? På den annen side er danseband folkelig kultur, men er vel ikke i dag ansett som kulturarv? - Men det vil det nok bli om noen år, legger hun til.

Å ta vare på det vi kan og det vi gjør

Kjærsti Gangsø uttrykker tydelig skepsis mot kulturarv som bevares uten tanke på vedlikehold og bruk. - Jeg liker tilnærmingen ”vern gjennom bruk”, sier hun. - Det handler om å verne på en måte som gjør både bygningene og gjenstandene aktuelle i dag, forklarer hun entusiastisk. Hun understreker at noe selvfølgelig må på museum og blir bare der, men løfter fram den immaterielle kulturarven som ikke kan stues bort. - Den immaterielle kulturarven handler jo nettopp om det vi kan og det vi gjør – og det gjør vi jo i vår egen samtidsier hun. Folkemusikken og -dansen, som hun kjenner så godt, fungerer som eksempel: Idealet er den gamle dansen og tradisjonen, men også den endres og tilpasses over tid.

Politikk, vilje og penger

- I Norge er vi gode er på å ha bevissthet, men dårlige på å bevilge penger, sier Kjærsti Gangsø. Hun mener den manglende viljen til å styrke finansieringen av studieforbundenes kurs er et tydelig tegn på dårlig tilrettelegging for at den immaterielle kulturarven skal leve. - Det er for lite ressurser til kompetanseoverføringen mellom mennesker, sier Kjærsti Gangsø. Og nå gnistrer hun igjen. Og da spør vi henne hvilken rolle studieforbundene har for å ivareta kulturarven? I vårt system er studieforbundet viktig for opplæringen organisasjonene driver. Både økonomisk, men også som møtestedet for faglig utvikling. I tillegg er samspillet mellom aktører i det offentlige og innenfor privat og frivillig sektor er avgjørende. – Men for meg er de frivillige organisasjonene, som samler veldig mange mennesker fra hele befolkningen svært viktige! Studieforbundet er en aktør for dem, og sørger for at rammevilkårene innenfor opplæring er til stede og samtidig som vi står på for at de skal bli stadig bedre, mener hun.

Resultater og nye kamper

Denne dama har jobbet med kurs og voksenopplæring i mange år, og har et bankende hjerte for det hun mener er veldig viktig formidling. Og Kjærsti Gangsø har all grunn til å være stolt. Organisasjonene i Studieforbundet kultur og tradisjon hadde nesten 35 000 deltakere på kursene sine i 2010! I tillegg kan Kjærsti Gangsø vise til en rekke konkrete resultater av målrettet jobbing for kulturarven. – Jeg er stolt av at vi, i tillegg til de nær 3500 kursene lokallaga arrangerer, tilbyr modulbasert opplæring for vev og bunadsfaget som gir mulighet for å ta svennebrev, smiler hun. Hun erogså styreleder for Handverkskolen AS . Der tilbys det opplæring i treskjæring på videregående skoles nivå. Men det er behov for smedlinje i Norge, og det finnes både kompetanse, vilje og elever til å starte opp. Men privatskoleloven står i veien. Privatskoleloven som trådte i kraft 2007 sier at nye private utdanningstilbud enten må være religiøse, drive med alternativ pedagogikk, være retta mot toppidrettsutøvere eller funksjonshemmede. Den sier ingenting om små, verneverdige fag. Dermed er opprettelsen av en smedlinje lovstridig. – Privatskoleloven må endres, slår Kjærsti Gangsø krystallklart fast. - Jeg ønsker inderlig at flere unge skal få muligheten til å utdanne seg innenfor de små og verneverdige fagene. For den immaterielle kulturarven kan bare leve videre ved at noen vil formidle, noen vil lære - og det tilrettelegges for begge deler!

Studieforbundet Kultur og Tradisjon: www.kulturogtradisjon.no
Om Handtverkskolen AS: HTML