Konkurranse, kulturelle verdier og kompetanse

 

 

Flere land spør hvordan det er mulig å få et system med gavmilde velferdsordninger, høye skatter og høy økonomisk vekst til å fungere. Ett særlig trekk ved den nordiske modellen er sentralt, nemlig samlende arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner som er på talefot med regjeringen. Det bidrar til et arbeidsmarked med små lønnsforskjeller og politikere som prioriterer full beskjeftigelse.

Kulturelle verdier

Et annet trekk er de felles nordiske verdier, likhet, tillit, lav maktdistanse, inkludering, fleksibilitet, respekt for naturen, protestantisk arbeidsetikk og estetikk. Disse verdiene er sterkt knyttet til samfunnsformen i de nordiske land, og medvirker til mange grunnleggende institusjonelle likheter mellom landene, hvor balansen mellom fellesskapet og det enkelte menneske er sentral. Blant grunnbetingelsene viser den seneste forskning at den nordiske samfunnsformen representerer en lite erkjent økonomisk styrke, og den nordiske velferdsmodellen er til dels et lite benyttet konkurransepotensial.
For å kunne ta vare på de verdiene i en tid preget av hard konkurranse og globalisering, er kompetanse og bæredyktighet en stor utfordring. Det blir konstatert at fremgangsrik blir den region som klarer å omstrukturere sine formelle og ikke-formelle læringsstrukturer, og bygge et system som møter voksnes behov for livslang læring, og der borgerne, uansett i hvilke miljøer de befinner seg, tar ansvar for egen læring.

NVL’s tenketank om fremtidens kompetanser

En nordisk arbeidegruppe, Tenketank om framtidens kompetanser, har arbeidet med spørsmål og utfordringer i forhold til fremtidens kompetansebehov. Dette har foregått i NVL-regi det siste halvannet året. Tenketank-medlemmene har lest og diskutert rapporter, analyser og bøker. De har også invitert politikere, ledere fra arbeidslivets parter og opplæringsansvarlige for å lytte til deres mening om dagens situasjon og fremtidens utsikter. Nå i oktober vil Tenketanken presentere resultater fra arbeidet på seminarer i seks nordiske land, samt utgi en rapport. Rapporten foreligger nå på lett tilgjengelig word format her på www.nordvux.net
Grunnleggende for arbeidet var noen spørsmål: Hvordan ser fremtidens arbeidsliv og samfunn i Norden ut? Hvilke kompetanser behøver enkeltpersoner og organisasjoner for å kunne fungere i et slikt samfunn? På hvilken måte kan den felles nordiske kulturen danne grobunn for en framgangsrik strategi for kompetanseutvikling? Blant de framtidsbilder tenketanken tegner opp er et bilde hvor jakten på den globale konkurransedyktighet foregår med full kraft parallelt med at det er økende enighet om at radikale forandringer kreves for å minske den globale oppvarmingen. Den velferden som den globale konkurransedyktigheten skal skape, må ikke kun være bæredyktig ut fra økologisk og økonomisk perspektiv, men også ut fra det sosiale perspektiv. Våre felles ressurser må anvendes slik at kommende generasjoner kan få like høy livskvalitet som vi har.

Vi står overfor store utfordringer

Selv om Norden på mange måter har været ansett som foregangsområde når det gjelder å forene høy økonomisk velferd med høye miljømål, står selv vi overfor store utfordringer. De nordiske utfordringene er mange og handler ikke bare om produksjonsvilkår og miljø. Det handler også om aldrende befolkning som er brennende aktuelt i hele Norden. At en voksende gruppe mennesker er sosialt marginaliserte, og at kløften mellom forskjellige grupper tenderer til å øke, er også avgjørende sosiale spørsmål.
Størstedelen av arbeidsmarkedet består av kunnskapsintensiv produksjon av varer og tjenester. Denne produksjonen må holde tritt hva angår bæredyktig utvikling. Dette innebærer at samfunnet blir stadig mer komplekst å leve i. Derfor er det åpenbart at den mest strategiske faktor for å skape fremtidens konkurransekraft og velstand er de enkelte individs kompetanser. Spørsmålet om fremtidens kompetanser, og hvordan disse utvikles, burde derfor settes øverst - ikke bare på agendaen hos politikernes og arbeidslivets parter, men også på det alminnelige menneskes liste over livsviktige spørsmål.

Kompetanse

I kompetansesamfunnet rekker det ikke ”å ha kunnskap om”, men det er ”å formå å gjøre” som er helt avgjørende for framgang. Personlig kompetanse og evnen til å handle på en verdiskapende måte gjør enkeltpersonen attraktiv på arbeidsmarkedet. Dette krever både innsikt i nødvendigheten av stadig læring og forutsetninger for å kunne gjøre det.
I Norden er der bred enighet om at vi ikke skal konkurrere med lave lønninger, men med kunnskap og kompetanse. Derfor må nærings- og utdanningspolitikken utformes slik at den støtter kompetanseutvikling. Vi behøver både forskning og utdanning og en innsikt i at det kreves kompetanse for å kunne omsette kunnskap till resultater som øker vår velferd.

Tre hovedgrupper av kompetanse

Så lenge kompetansebegrepet er uklart definert og beskrevet, blir det vanskelig å diskutere hvilke kompetanser det er behov for å utvikle, og hvordan det skal foregå. Derfor må det tas initiativ til å fordype både innsikten og forståelsen av kompetanse, og formulere ett felles begrepsapparat. Tenketanken har kommet fram til tre følgende hovedgrupper av kompetanse:

• Yrkeskompetanse består av den kompetanse som er nødvendig for å kunne utføre en arbeidsoppgave på en verdiskapende måte satt i relasjon till det arbeide som skal utføres.

• Sosial kompetanse omfatter evnen for å kunne kommunisere og agere med mennesker i forskjellige sammenheng gjennom for eksempel språk, kunstneriske uttrykk, bevegelser, matematikk og teknisk redskap.

• Personlig kompetanse utgjør basen for utvikling av de sosiale kompetanser, der kjernen for selvkunnskap ligger.

Bedriftene kan ikke bare stole på tilførsel av kompetanser gjennom å ansette de unge og nyutdannede. Det kreves at det blir lagt planer for kompetanseutvikling av alle medarbeidere, og at det lykkes å kombinere medarbeidernes kompetanser på en effektiv måte. Det er også viktig å kunna skjelne mellom utdanning som leder til kunnskap og utdanning som leder til kompetanse.
Både bedrifter og individer satser tid og penger på å utvikle kompetanse. Derfor er det viktig at kompetanseutvikling gir forventede resultater. Hos både næringsliv og utdanningsansvarlige er det behov for en økt forståelse for kompetansens forskjellige dimensjoner, og hvilken praktiske metoder som leder til et vellykket utfall. Det forutsetter en grenseoverskridelse mellom arbeidsplasser, utdanningsansvarlige og myndigheter. Hvis vi utvikler det tradisjonelle nordiske samarbeidet mellom næringsliv og samfunn, har vi et stort forsprang på Europa og resten av verden.