Kultur og utdanning i fengsel

 

 

Det er kjent at ingen kan være sur mens han synger. Men det er ikke bare humøret som blir bedre ved å synge, man trener også mange viktige ferdigheter. Å synge krever en god holdning, hørsel og kondisjon. Man kan synge, nynne, tralle i uendelig mange nyanser og uttrykke forskjellige føleleser. Synger man dessuten sammen med flere i kor, krever det også tilpasning og samarbeide.
I fengslet Litla-Hraun på Sør-Island har man i noen år hatt et fangekor. Grunnen til at koret kom opp å stå var at noen av fangene savnet alternativ til styrketrening, som var den eneste form for fritidsaktivitet i fengslet. De foreslo forskjellige aktiviteter, og sjakk og sang ble godkjent. De fant en dirigent, presten og musikeren Gunnar Björnsson, som også akkompagnerer på klaver. Ikke bare fikk han koret startet, men han skaffet også økonomisk støtte til kjøp av et klaver til fengslet. Det fantes nemlig ikke noe instrument på Litla-Hraun.
Arbeidet med koret ble presentert av Gunnar og en fange på den nordiske konferansen om fengselsutdanning på Selfoss i mai 2006. Fangen fortalte hvor viktig det var at de hadde noe å glede seg til. Hvordan den ukentlige prøven opplevdes som en positiv utfordring for alle. De hadde et felles mål å arbeide mot, en gudstjeneste hvor de hadde fått lov til å synge, og noen andre opptredener. Koret sang for konferansedeltakerne, variert repertoar med noen solistnumre. Gjestene i salen merket i starten nervøsitet, men den forsvant snart for gleden ved sangen. Koret høstet kraftig, stående applaus fra tilhørerne, og de måtte gi et ekstranummer.

Utdanning i fengsel

”Utdanning er uhyre viktig for oss, og man kan gjøre mye mer for innsatte her ” sa fangen som fortalte om koret på konferansen. I en undersøkelse fra 2006, som ble gjort blant tidligere fanger som hadde fått undervisning i den tid de satt fengslet, er dette utsagnet bekreftet. Utdanning spiller en enorm stor og positiv rolle for denne gruppen. De fikk bedre selvtillit og la planer for livet etter avsoningen. Omtrent 45% av de som fikk undervisning mente at det var svært viktig å få undervisning i fengslet, fordi det ville gi dem bedre mulighet for å komme i arbeid etter at de ble løslatt. Så mye som 85% av dem som leste i fengslet mente at det var viktig å bruke tiden de satt inne på et fornuftig vis. Enn videre mente litt over halvdelen at det å få undervisning var en måte å gjøre oppholdet mer tålelig, og det er av stor betydning å forberede videre studier etter oppholdet.
På Litla-Hraun har man siden slutten av syttiåra hatt tilbud om utdanning på videregående skole nivå. I starten var fasilitetene dårlige, men fra 1990 har man hatt spesielle undervisningslokaler. Opplæringslederen, Ingis Ingason, og de andre lærerne kommer fra den nærmeste videregående skolen, Fjölbrautaskóla Suðurlands på Selfoss. En tidligere fange donerte penger til kjøp av datamaskiner, og da ble et særlig IKT-lokale stablet på beina. Ifølge Ingis var et annet meget viktig skritt i utviklingen bestemmelsen om at skolen kunne utvise fangeelever hvis de misbruker stoffer. Misbruk og utdanning går ikke sammen. Fanger som ønsker å studere undertegner en kontrakt, en forpliktelse om at de vil følge skolens regler. Fangene kan ta enkelte kurser eller lese på full tid, dvs. få undervisning 18 timer i uken. I årenes løp har flere fanger fullført videregående skole, og oppnådd studiekompetanse eller fullført en yrkesutdanning og i de siste årene har noen få studert ved universiteter.

Strategi for utdanning i fengsler

Erlendur Baldursson er Islands representant i det Nordiske nettverket for fengselsundervisning. Erlendur var medlem av en komité som ble nedsatt av utdanningsministeren i Island våren 2006. Komiteen skulle legge strategi for utdanning i fengsler. Komiteens oppgave innebar også en kartlegging av utdanningsbakgrunn, rett til opplæring, kartlegging av lærevansker og motivasjon for utdanning hos innsatte i Island. I rapporten fra komiteen slås det fast at utdanning i kriminalomsorgen spiller en nøkkelrolle ved rehabilitering av fanger. Den henviser til en rekke undersøkelser som bekrefter at utdanning har forebyggende effekter. Komiteen foreslår at fanger motiveres til å bruke tiden i fengslet til å lese, at de skal veiledes og få mulighet til realkompetansevurdering. Det legges særlig vekt på veiledning og individuelt tilpasset undervisning.
Det er viktig at fasilitetene er gode i alle fengsler, og fangene skal ha tilgang til studie- og yrkesveiledning, datamaskiner, bibliotek og Internett hvor det passer. Komiteen anbefaler at Fjölbrautaskóli Suðurlands på Selfoss fortsatt skal ha hovedansvar for undervisning i fengslene, og at skolen skal sørge for at fanger får tilbud om utdanning. Videre skal skolen ta initiativ til kontakt med andre skoler som kan tilby utdanning for fanger med f.eks. fjernundervisning. Ifølge Erlendur Baldursson er det første skrittet for å nå disse målene allerede tatt: en særlig studie- og yrkesveileder er ansatt ved skolen, og veilederen skal også veilede fanger i andre fengsler i Island.

Nordisk kartlegging

Komiteens kartleggingsarbeid er den islandske delen av en ny, nordisk kartlegging av utdanningsbakgrunn, rett til opplæring og motivasjon hos innsatte i nordiske fengsler. Kartleggingen var et NordPlus Voksen-prosjekt som var ledet av Fylkesmannen i Hordaland, og faglig ansvarlig for kartleggingen var Institutt for Samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen. Den felles nordiske rapporten vil bli presentert på Den 13. nordiske konferansen om fengselsutdanning, ”Fengslende utdanning”, i Tromsø, Norge i dagene 22. -25. mai 2008.

Lænk:
www.fengselundervisning.net