Lesesirkel@

 

 

En tilfeldighet leder til den andre

Hun meldte seg på kurs hos etter- og videreutdanningen ved Islands Universitets ved navnet: „Å skrive en god artikkel”. Der anbefalte en av lærerne at hvis man ønsket å komme i gang med skriving, ville det være en god idé å opprette en blogg. På den måten kunne man varme opp, skrive sine tanker og ideer på en organisert måte og venne seg til å lese sine egne tanker ”på trykk”. Senere tok hun også kurs om kreativ skriving med forfatteren Þorvaldur Þorsteinsson. Der møtte hun noen som fortalte at de blogget for å bli bedre til å skrive. Noen steder må man begynne.
- Så bestemte jeg meg. Jeg opprettet min bloggside i mai 2007, på martasmarta.blog.is. I starten skrev jeg mest om min opplevelse av kulturarrangementer, skuespill, konserter og sist men ikke minst, de bøkene jeg leste. Bloggen var åpen for alle og etter hvert oppdaget jeg at det var ganske mange som kommenterte på det jeg skrev. Det var da jeg fikk den ideen om å starte en lesesirkel på webben, sier Marta.

Folk strømmet til

Marta skrev om sin leselyst i sin blogg for å prøve å finne ut av om hennes bloggvenner var interesserte i å være med i en lesesirkel.
- Jeg oppdaget at det var utrolig mange som ville være med, sier Marta. Bare par dager senere var det nesten femti personer som meldte seg positive. Noen kjente jeg, andre slett ikke. Men jeg inviterte til Lesesirkel@ i august 2007. Reglene er enkle, vi leser en bok hver måned. Det skal være skjønnlitteratur, og helst ikke lenger en 300- 400 sider (ikke ufravikelig). Det er store forskjeller på den tid folk har til å lese, og større sjanse for at de rekker å lese boka hvis den ikke er alt for lang. Alle kan komme med forslag om bøker. Jeg setter opp en liste med rangering etter hvor ofte bøkene er nominert. Mer demokratisk kan det neppe være? Jeg bestemmer en dato for møte og legger ut. En gang i måneden, som regel om søndagen, fordi da har man tid til å henge på nettet, møtes vi så for å dele opplevelsen. Ingen plikt å møte opp hver gang, bare når man har tid og lyst. Folk strømmet til, i alle aldre, men de fleste er mellom 35 – 65 år og det er flere kvinner enn menn. De bor rundt om kring i hele Island og noen også i utlandet. Vi har deltakere med vidt forskjellig bakgrunn og erfaringer. Her finnes det både ingeniør, lege, psykiater, billedkunstner, bibliotekar, lærer, spesialpedagog, butikksinnehaver, sjømann, husmor, regissør, invalid, og forfatter for å nevne noen. I lesesirkelen møtte jeg til og med en av mine naboer, som bor et par hus lenger ned i gata hvor jeg bor.

Nøkkelbegrepet er leselyst

– Det er ingen plikt for de som melder seg på sirkelen til alltid å være aktive. Man behøver ikke å lese alle bøkene eller delta i alle møter, bar når man har tid og lyst, bekrefter Marta. - Jeg tror at det er nøkkelen til lesesirkelens popularitet. Det er ikke alltid at folk klarer å lese boken helt ferdig. Det gjør heller ikke noe, hvis de allikevel har en mening som de vil dele med gruppen gjør de det. Det er heller ingen ”kunstnerisk leder” av gruppen. Ofte er det den som foreslår en bok, som presenterer forfatteren og hans forfatterskap, og som starter opp og leder diskusjonen. Og vi har lest vidt forskjellige bøker, av islandske og nordiske forfattere som: Kristín Marja Baldursdóttir, Einar Kárason, Jón Kalman Stefánsson, Anne B. Ragde og Liza Marklund. Også andre mer internasjonalt kjente forfattere som Milan Kundera, Vikas Swarup, Marina Lewycka og Khaled Husseini. Antall deltakere varierer, noen ganger er mange med og andre ganger bare 6-8, sier Marta Helgadóttir. Noen er med hver gang, andre detter inn og ut som det passer dem.

Lærerik prosess

– Jeg syns det har vært utrolig givende og lærerikt å skape og opprettholde denne lille leken som lesesirkelen er. Det krever ikke så mye. Det er moro og givende å dele meninger og veldig opplysende til tross for at det meste foregår på Internett. Jeg er blitt kjent med noen av de menneskene som er med og jeg syns jeg er blitt rikere. Men hovedsaken for meg, og andre deltaker har også bekreftet det, er at man blir kjent med nye forfattere, leser bøker som man kanskje ikke ville ha valgt selv. Man oppdager også nye vinkler av bøkene, ved å dele opplevelsen, horisonten utvides. Det har også hatt stor innflytelse på min skriving. Og det gjedler ikke bare meg. Jeg kan også fortelle at min førnevnte nabo, opprettet også en blogg hvor hun egentlig skrev en dagbok om sønnen sin som er autist. Før jul i 2008 utga hun sin første bok om autister og nå skriver hun på en barnebok, avslutter Marta Helgadóttir.