Mangfoldig kultur!

 

 

Det sitter ministre, arbeidere, prester og skolelærere side om side, og mens varmen siver inn i kroppen i tussmørket, snakker de om de mest aktuelle emner i det islandske samfunnet. Politikk og økonomi er selvfølgelig de mest populære emnene for diskusjon, men man kommer også inn på aktuelle begivenheter innenfor kultur, litteratur, musikk og kunst. Men for oss som foretrekker å ligge under dynen litt lenger ut på morgenen og trives best litt lenger ut i den andre halvdelen av døgnet, gjelder det å ty til andre møteplasser. Undertegnede var så heldig å møte Hjálmar H. Ragnarsson, rektor for Islands kunstakademi, på konsert i Harpa, det nye musikkhuset i Reykjavik en aften i november. Vi kom i snakk om mangfoldigheten i akademiet. Hjálmar har vært rektor for akademiets etablering, og han var ildsjelen i gruppen som satte prosessen for etableringen av kunstakademi i gang i Island. Det føltes helt riktig å be ham om intervju for en artikkel i Dialog Web om kulturell mangfoldighet. Han takket ja.
På spørsmålet om hvorfor islendingene bestemte seg for å undervise i alle kunstarter, unntatt litteratur, i en og samme institusjon? Hjálmar sier: – Den opprinnelige grunnen for om å etablere et akademi for flere kunstarter var helt enkelt at vi kunne ikke forestille oss at en liten nasjon som islendinger kunne klare å drive mange institusjoner for kunstutdanning. Allikevel fantes ideer om å opprette ett spesielt akademi for billedkunst, og en annen institusjon som musikkhøyskole, men det holdt ikke i lengden. Når man så begynte å føle at ideen om et akademi for flere kunstarter var i takt med tidsånden, og at det var nødvendig å bygge bro mellom forskjellige retninger og styrke tverrfaglig aktivitet, tente folk på ideen. Og kunstnere og kunstneriske foreninger overveide ideen, ikke kun ut i fra praktiske hensyn, men også utfra faglige vinkler. Så gikk det snart opp for oss at nettopp på denne måten kunne et kunstakademi på Island skape seg en særstilling i forhold til andre nasjoner.

Akademiets organisering støtter opp om denne beslutningen

Hjálmar fortsetter: – Helt fra starten bestemte vi oss for å benytte oss av synergien i samarbeidet mellom flere kunstarter. Det er også en fordel at det ikke er mange studenter i hver av avdelingene, og derfor er tregheten for å søke støtte og synergi med andre mindre enn hvis det var langt flere studenter. Vi bestemte oss også for å ha like lange tidsmoduler i alle studieretninger, på den måten er det mulig å stokke om med jevne mellomrom. Et annet viktig tiltak er at vi har et helt spesielt kurs (Samtal) for alle studenter på andre år, hvor studenter fra forskjellige arter innenfor akademiet blir organisert i grupper, på tvers av kunstarter, og gruppene får utfordrende oppgaver. Dette kurset strekker seg over to til tre uker, og studentene skal ikke ta seg av noen andre oppgaver imens. Det er også avgjørende at rektor og lederne for avdelingene regelmessig holder møter for å koordinere sine tiltak, både akademiske saker og de mer praktiske. Men unektelig begrenser det den tverrfaglige virksomheten at vi ennå holder til på flere ulike steder i Reykjavik. Planen om et felles hus for alle avdelinger er ennå ikke ført ut i livet.

Synergien i fellesskapet

Hvordan skapes synergi og hvordan synes den? Hjálmar H. Ragnarson er i sitt ess når han forklarer for meg: – For det første dreier det seg om at studerende i samme kunstart, men innenfor ulike områder, arbeider sammen. Dette gjelder for eksempel for design (fashion design, arkitektur, grafisk design og tredimensjonal design). Også studenter fra ulike kunstarter arbeider side om side, for eksempel i musikk og billedkunst. Uansett så strømmer kunnskap mellom dem, de lærer seg arbeidsmåter, metoder og verktøy som de ellers ikke ville bli kjent med. Men det er også uhyre viktig, innenfor kunst, at studenter lærer av studenter. Med forhold på tvers av kunstarter så lærer studentene å undervise dem som har en annen bakgrunn enn de selv har. ”Der hvor havet møter land, er mest liv!”
Finnes andre tilbud enn til bachelor og masters innenfor akademiet? Kan alminnelige mennesker også kan lære seg noe i akademiet? Hjálmar sier: – Det ligger i akademiets natur å være åpen overfor sine omgivelser, hvis ikke så fungerer den ikke riktig. Men en helt annen sak er at tilbud av tradisjonell etter- og videreutdanning er veldig variert i Island, og i Islands akademi for kunst har vi bestemt oss for å ikke ta del i den konkurransen. Men det finnes et utall aktiviteter som er åpne for allmennheten, og i tillegg er vi aktive i et uendelig antall av samarbeidsprosjekter med kommuner over hele landet, kunstinstitusjoner og frivillige organisasjoner hvor skillene mellom skole og samfunn forsvinner. Dette blir de siste ordene fra rektor for Islands akademi for kunst. Akademiet har en hjemmeside: www.lhi.is hvor man allerede ved første blikk fornemmer mangfoldigheten.