Mellom mobilitet og migrasjon – ny offentlig utredning om arbeidsinnvandrere i Norge

Et utvalg ledet av Arnfinn H. Midtbøen leverte 13. desember 2022 en utredning NOU 2022:18) til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen. Styrking av norskopplæringen og bruk og tilpasning av eksisterende tiltak er blant anbefalingene. Treparts bransjeprogram framheves som et av flere egnede virkemidler.

 
 Utvalgsleder Arnfinn Midtbøen overrekker NOU’en til Marte Mjøs Perse.  Foto: Simen Gald/ Arbeids- og inkluderingsdepartementet Utvalgsleder Arnfinn Midtbøen overrekker NOU’en til Marte Mjøs Perse. Foto: Simen Gald/ Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Utredningen er ledd i videreutviklingen av norsk integreringspolitikk og ulike integreringspolitiske virkemidler er vurdert. Utdanning og opplæring tillegges stor vekt i utvalgets anbefalinger. Arbeids- og integreringsministeren takket for utredningen som Regjeringen nå vil lese nøye, sa hun.

Utvalget fremhever betydningen av å kunne norsk. – Regjeringen vil sørge for bedre opplæring i språk og sikkerhetskultur, sa Persen da hun mottok NOU’en. Også kunnskap om den norske arbeidslivsmodellen er viktig ifølge ministeren. Hun fortalte at Regjeringen jobber for at frivillige organisasjoner og partene i arbeidslivet samarbeider om å gi informasjon og kunnskap om det norske treparts-samarbeidet. Ministerens tale er publisert her.

NOU’en tar for seg mange aspekter. Den omfatter beskrivelser av både nå-situasjonen og den historiske og demografiske utviklingen, samt ulike politikkområder som har innvirkning på arbeidsinnvandreres liv, herunder integrerings-, arbeids- og velferds-og kompetanse- og utdanningspolitikk. Særlig kapittel sju, som handler om Norges utdannings- og kompetansepolitikk, er relevant når det gjelder opplæring og utdanning for voksne arbeidsinnvandrere. For mange innenfor denne gruppen kan det være behov for anerkjennelse av – og videreutvikling av – kompetansen de har med seg til Norge. Dette gjelder både under konjunktursvingninger og for de som ønsker å søke seg til andre stillinger.

Mange arbeidsinnvandrere jobber som ufaglærte på norske arbeidsplasser, til tross for at de har formell kompetanse fra hjemlandet. Det kan skyldes at det som i NOU’en kalles «deres medbrakte utdanning og kompetanse» aldri ble godkjent i Norge. Det kan også henge sammen med at de har mangler nødvendig kompetanse, for eksempel tilleggskurs som er nødvendige for å kunne ta et norsk fagbrev. Kapitlet beskriver videre godkjenningsordninger for kompetanse som individer har med seg fra andre land. Dette kan ifølge utvalget være viktige verktøy, både for at flere får brukt kompetansen sin, og for at arbeidslivet får dekket kompetansebehovet sitt. Godkjenningsordningen for utenlandsk fag- og yrkesopplæring er kan også være et tiltak for å bekjempe uakseptable lønns- og arbeidsvilkår i bransjer med mange arbeidsinnvandrere.

NOU 2022:18 «Mellom mobilitet og migrasjon. Arbeidsinnvandreres integrering i norsk arbeids- og samfunnsliv» er i sin helhet publisert her.